Jeg fikk akkurat nok en invitasjon på Facebook om å møte opp på valgvake, kvelden på valgdagen.

Hvorfor skal det være slik at det er etter at valglokalene er stengt, vi skal få sjansen til å møte de vi eventuelt har stemt på? Jeg mener, hadde det ikke vært mest naturlig om man kunne tatt en pub til pub runde for eksempel lørdagen før valget, for å møte de folkevalgte? Hva om jeg drar på valgvake på kvelden 12. september, for så å finne ut at personene jeg har stemt på, ikke var slik jeg forventet. Da er det jo for sent!

Ta for eksempel min hjemkommune Drammen. Der skal samtlige partier ha valgvake på puber/utesteder forholdsvis nære hverandre. Tenk om alle partier hadde vært representert på de samme stedene helgen før. Tenk så morsomt å kunne først tatt en øl med et parti og deres representanter, for så gå videre til neste utested og møtt et annet parti. For et fantastisk arrangement det kunne blitt!

Hvem taler din sak, der du bor?

En valgliste inneholder mange navn på personer du kanskje ikke vet hvem er. På NRK og TV2, har man kunnet se valgsendinger hvor partienes høyest profilerte representanter har diskutert seg i mellom. Problemet er, at det som regel ikke skaper noe bilde over hvem som taler din sak, akkurat der du bor.

Lykke til med ditt valg!

Dette innlegget har 1 kommentar | Skriv en kommentar

Følg @eimoe

Det er ingenting som indikerer at dette er en god restaurant, men jeg får en følelse av at dette er stedet!

Jeg bruker ikke tid på å stå i kø for å se de mest populære severdighetene når jeg er på ferie. De mest populære severdighetene for meg, er de beste restaurantene som finnes i den byen jeg besøker. Jeg er sulten på en opplevelse, ikke kun for å bli mett.

Det er snart en time siden vi gikk fra T-banen, og den ellers ukjente bydelen i Barcelona yrer av folkeliv. Jeg kjenner ikke til noen spesielle restauranter her, og må lete. Jeg vil ikke ha hva som helst. Dersom jeg ikke setter lista høyt, havner vi kanskje på en middelmådig restaurant. Jeg orker ikke å utsette verken med selv eller andre for det. Da kunne jeg jo like gjerne ha spist nede på La Rambla, hvor jeg kan se bilde av maten i menyen før jeg bestiller, og drikke øl med en halv meter langt sugerør fra et liters glass.

Til andre folks frustrasjon, kan jeg lete i timevis. Gå gate opp og ned. Se inn vinduet, lese på menyen eller rett og slett prate med dem som kommer ut derfra. Det er fredag kveld og fullt kaos, og vi er sultne. Det er egentlig ganske individuelt hva folk anser som en vellykket ferie. Personlig setter jeg hva jeg spiser til frokost, lunsj og middag i ferien veldig høyt. Så høyt, at dersom jeg anser flere av måltidene som lite vellykkede, vil jeg også si at ferien var dårlig.

Det lover ikke bra! Restaurantene som ser interessante ut, er stappfulle. Vi kommer til et veikryss og må ta et valg. Rett fram ligger det noen steder og det er en del folk. Til venstre er en mørk gate, og jeg kan skimte et lite rødt skilt med to hvite bokstaver omtrent 100 meter ned i gata. Plutselig skjer det et eller annet. En uforklarlig kraft, som sier at den ene restauranten, helt alene der nede, er stedet vi skal dra. Jeg er spent og overbevist om at jeg har funnet gull.

Ferske råvarer, flott dandert og flotte farger

Vi får utlevert menyer og jeg er ikke særlig stø i katalansk. Jeg har tidligere dårlig erfaring fra Frankrike med å bestille mat jeg ikke har en anelse om hva er, fordi jeg ikke kjenner språket. Restauranten er enkel, men fin. Selv om vi sitter på plaststoler, endrer ikke det tanken om at jeg har funnet Gràcias beste spisested. På nabobordet får de utlevert mat. Det er kunst. Det er alt jeg tenker. Ferske råvarer, flott dandert og flotte farger.

Nå er det vår tur. Jeg smaker, og det eksploderer i munnen min. Jeg ser meg til siden og litt bak. Hvor sitter Michelin-mannen fra Michelin-guiden og spiser? Dette er helt fantastisk. For en opplevelse! Etter at første rett er fortært, har jeg mest lyst til slikke tallerkenen, men jeg sparer meg. Min bedre halvdel hadde bare blitt flau, og vi er jo her for å ha det hyggelig. Jeg kan nesten ikke vente på neste rett…

Dette innlegget har 3 kommentarer | Skriv en kommentar

Følg @eimoe

Det er mye snakk om hvordan du skal te deg ved bruk av sosiale medier. Eksperter på TV, gir råd og kommer med såkalte nettvettregler.

Min definisjon på sosiale medier: En lekeplass hvor mennesker anstrengende presenterer seg selv fra sin beste side. Undertegnede har skrevet mye rart på nettet.

Folk flest, har ikke noe på Twitter å gjøre. Er du ikke en kjendis, medieguru, blogger, politiker eller spesielt interessert, kan Twitter virke uforståelig kjedelig. Du oppdager raskt, at ingen bryr seg, om hva du skriver. Over halvparten av alle som bor i Norge, har en profil på Facebook. Facebook, er anrettet i et brukergrensesnitt vanlig folk kan dra nytte av.

Tullete statusoppdateringer

«Er trøtt», «Er sulten». De fleste meldingene jeg leser på Facebook til daglig er rimelig innholdsløse. Heldigvis kan en del personer skjules fra statusoppdateringsfeltet. Og på Twitter, kan jeg opprette lister og dermed eliminere bort folk som er uinteressante. Man trenger faktisk ikke å dele alt man foretar seg. Livet til de fleste er ganske kjedelig. Og for all del, slutt å dele hver eneste video du ser på YouTube og hver eneste nyhetssak du leser på nettet. Det holder med de få, du regner med at majoriteten av dine venner, kan like. Det er forskjell på å være interessant eller plagsom.

Jeg har ikke noe problem med å sende statusoppdateringer i fylla. Det gjør jeg ofte. Her vil enhver «ekspert» være helt uenig. Fallgruvene er mange og store, når du fylletwitrer. Det har mange erfart. Lokalpolitikere med rasistiske uttalelser eller journalister som deler hemmelig sensitiv informasjon, er kun noen få eksempler. I mange tilfeller er folk som driter seg ut på nettet, en god nyhetssak for flere norske aviser. Pinlig, men gjort er gjort.

Bli sett og hørt

De sosiale mediene er steder, hvor hvem som helst, kan bli sett og hørt. En fordel for noen, helt tragikomisk for andre. Det finnes flere som har mistet jobben, politiske verv eller ødelagt ekteskapet, kun på grunn av én eneste dum uttalelse på kun få tastetrykk. Det føles sikkert ikke så bra akkurat der og da og dersom du hadde vært i stand til å forutse konsekvensene, ville du nok ha droppet den meldingen. Men drøye statusoppdateringer er morsomt. Det gjør deg også interessant. Heldigvis er jeg verken rasist, homofob eller mannsjåvinistisk anlagt. Da har jeg allerede eliminert de verste fallgruvene en vanlig person kan gå i, når jeg oppdaterer min status.

Dette innlegget har 3 kommentarer | Skriv en kommentar

Følg @eimoe