Arkiv for ‘personlig’

Michelin-mannen

Publisert torsdag 8. september 2011

Det er ingenting som indikerer at dette er en god restaurant, men jeg får en følelse av at dette er stedet!

Jeg bruker ikke tid på å stå i kø for å se de mest populære severdighetene når jeg er på ferie. De mest populære severdighetene for meg, er de beste restaurantene som finnes i den byen jeg besøker. Jeg er sulten på en opplevelse, ikke kun for å bli mett.

Det er snart en time siden vi gikk fra T-banen, og den ellers ukjente bydelen i Barcelona yrer av folkeliv. Jeg kjenner ikke til noen spesielle restauranter her, og må lete. Jeg vil ikke ha hva som helst. Dersom jeg ikke setter lista høyt, havner vi kanskje på en middelmådig restaurant. Jeg orker ikke å utsette verken med selv eller andre for det. Da kunne jeg jo like gjerne ha spist nede på La Rambla, hvor jeg kan se bilde av maten i menyen før jeg bestiller, og drikke øl med en halv meter langt sugerør fra et liters glass.

Til andre folks frustrasjon, kan jeg lete i timevis. Gå gate opp og ned. Se inn vinduet, lese på menyen eller rett og slett prate med dem som kommer ut derfra. Det er fredag kveld og fullt kaos, og vi er sultne. Det er egentlig ganske individuelt hva folk anser som en vellykket ferie. Personlig setter jeg hva jeg spiser til frokost, lunsj og middag i ferien veldig høyt. Så høyt, at dersom jeg anser flere av måltidene som lite vellykkede, vil jeg også si at ferien var dårlig.

Leser kart over Barcelona

Det lover ikke bra! Restaurantene som ser interessante ut, er stappfulle. Vi kommer til et veikryss og må ta et valg. Rett fram ligger det noen steder og det er en del folk. Til venstre er en mørk gate, og jeg kan skimte et lite rødt skilt med to hvite bokstaver omtrent 100 meter ned i gata. Plutselig skjer det et eller annet. En uforklarlig kraft, som sier at den ene restauranten, helt alene der nede, er stedet vi skal dra. Jeg er spent og overbevist om at jeg har funnet gull.

Ferske råvarer, flott dandert og flotte farger

Vi får utlevert menyer og jeg er ikke særlig stø i katalansk. Jeg har tidligere dårlig erfaring fra Frankrike med å bestille mat jeg ikke har en anelse om hva er, fordi jeg ikke kjenner språket. Restauranten er enkel, men fin. Selv om vi sitter på plaststoler, endrer ikke det tanken om at jeg har funnet Gràcias beste spisested. På nabobordet får de utlevert mat. Det er kunst. Det er alt jeg tenker. Ferske råvarer, flott dandert og flotte farger.

Nå er det vår tur. Jeg smaker, og det eksploderer i munnen min. Jeg ser meg til siden og litt bak. Hvor sitter Michelin-mannen fra Michelin-guiden og spiser? Dette er helt fantastisk. For en opplevelse! Etter at første rett er fortært, har jeg mest lyst til slikke tallerkenen, men jeg sparer meg. Min bedre halvdel hadde bare blitt flau, og vi er jo her for å ha det hyggelig. Jeg kan nesten ikke vente på neste rett…

Venter på mat

AL Restaurant, Barcelona

AL Restaurant, Barcelona

AL Restaurant, Barcelona

AL Restaurant, Barcelona

AL Restaurant, Barcelona

AL Restaurant, Barcelona

Uten kaffedrikke, duger helten ikke..

Publisert mandag 7. mars 2011

Hver eneste morgen, må jeg ha kaffe. Noen timer senere, må jeg ha mer kaffe. Noen timer senere igjen og igjen.

«Er det ledig her?», spør en dame, i det toget forlater Asker stasjon. Hadde egentlig mest lyst til å si nei, men hun hadde visst allerede satt seg, før jeg fikk svart noe som helst. Hun ser oppgitt ut og sier, «Herregud altså. Forsinka i dag også! Hva skal vi gjøre med dette toget?». Jeg kjenner at jeg begynner å få problemer. Hatt en stabil ferd igjennom Lier-tunellen så langt, men nå, en blanding av panikk og angst. Denne damen har planer om å prate til meg helt til Oslo! Gode råd blir dyre. Skal jeg kanskje bare hoppe av i Lysaker og vente på neste? Late som jeg går av og hoppe på vognen bak isteden? Hadde jeg bare rukket én kopp kaffe, før jeg måtte spurte ut av døra hjemme, hadde alt vært greit. Da kunne hun ha pratet om hva som helst og jeg skulle svart i beste evne. Jeg er ekspert på å prate om ingenting, men da må jeg ha en kopp kaffe først! Dersom jeg ikke rekker en kopp kaffe, før jeg reiser hjemmefra, vet jeg at jeg må unngå all form for samtale, helt frem til jobben. Der kan jeg bøtte innpå og alt vil bli greit.

Kaffe er narkotika og jeg er avhengig. Som en lykkepille som får hele verden til å skinne. Gi meg kaffe og du skal møte den blideste gutten du noen gang har truffet! Akkurat nå, virker det som om hele verden jobber i mot meg. Det er forferdelig! Den første koppen med kaffe om morgenen er veldig spesiell. Etter kun få sekunder kjenner man først at halsen våkner. Man kan svelge og prate normalt. Det stive, sure ansiktet forvandler seg til bløtt, smidig og ikke minst smilet kommer frem. Kun minutter senere, begynner resten av kroppen å kjenne at jeg lever.

Skravlet går, samtidig som damen drar opp siste utgave av Se og Hør. Hun har så langt pratet om NSB, Jernbaneverket, været og Syden, mens jeg har ikke sagt et eneste ord. Hun forklarer at ukeblad får tiden til å gå. Eier hun ikke skam i livet? Tenker jeg. Jeg tror ikke tiden går noe fortere, ved å lese intetsigende ukeblad. Men for all del, vi skal alle dø og vi kan kanskje like gjerne bare vente i kjedsommelighet, mens vi leser Se og Hør?

Hadde hun tolket mitt kroppsspråk, er jeg rimelig sikker på at hun hadde forstått at hun heller burde pratet med noen andre, akkurat nå. Folk renner inn på Lysaker. Annenhver person med hvert sitt kaffebeger. Jeg har mest lyst til å hoppe opp og dra begeret ut av hendene deres og styrte nedpå. Alt jeg vil ha, er en kopp kaffe, slik at jeg kan være i stand til å tenke, oppfatte og oppføre meg normalt!

Svindel eller menneskelig svikt på ICA Maxi?

Publisert torsdag 10. februar 2011

Tilbud, tilbud og tilbud. Hvor mye vil jeg spare, mon tro?

Jeg kan handle i timesvis. Jeg trives i matbutikken. Jeg sjekker prisen på nesten alt jeg kjøper, sjekker dato og om emballasjen er fysisk i stand. På ICA Maxi er det alltid noe som er på tilbud! Men balansegangen mellom et godt kjøp og ren svindel, er det jo greit å få en oversikt over, før jeg fyller kurven full.

Store gule lapper med ordene «Tilbud». Jeg må bort å sjekke nærmere. Jeg er veldig fornøyd, hvis jeg kan kjøpe noe til halv pris!

Enten så er det en liten gul lapp plassert over den opprinnelige prislappen i hylla, eller så er det en stor gul lapp som henger over. Dersom det er sistnevnte, ville man jo tro at nå, kan jeg gjøre en skikkelig god handel.

Ridderost på tilbud, ja, tenker jeg. Ikke mitt førstevalg, men er det på tilbud, kan jeg jo kanskje kjøpe:

Av ren interesse løfter jeg forsiktig på lappen, så jeg kan se hvor mye jeg sparer på å kjøpe denne:

Kroner 34,90 på tilbud og.. Og 34.90 til fullpris? Hva i? Hva skjer her egentlig? Hylla er nesten tom. Folk har virkelig hamstret Ridderost i dag, fordi de har trodd det har vært på tilbud.

Jeg må sjekke andre priser: Tilbudspris 29,50. Jeg drar den gule lappen til side. Den hvite lappen med de sorte bokstavene kommer til syne. Førpris 29,90, står det. Her kan man altså spare hele 40 øre! Jeg må flire. Her er det ikke mye å spare, i det hele tatt.

Flere problemer i kassen

Jeg har funnet noen varer, som faktisk var nedsatt en del, pluss alle varene jeg skulle ha. Jeg beveger meg mot kassen.

Bip, bip, bip. Betaler med kort og får kvittering. Etter at jeg har pakket ned varene, sjekker jeg kvitteringen. Se det, ja. Jeg finner straks ut, at flere ting jeg har kjøpt på tilbud, er slått inn til fullpris. Jeg gir beskjed til damen bak kassen.

Jeg får ros av damen som står og pakker ved siden av meg: «Så flink du er a, som sjekker at du får riktig». Hun ønsker også å sjekke kvitteringen sin. Joda, her var det også mye feil. Det tilkalles hjelp og etterhvert, kommer det en stressa type. Han sjekker kvitteringene våre og vi forklarer. Svaret hans er enkelt: «Ja, sto det det, så sto det jo det». Vi får penger igjen.

Klokken er nå 17:30 og det er lørdag. Tenk på alle de, som har vært innom i løpet av dagen og verken sjekket pris eller kvittering. Er det svindel, eller er det bare menneskelig svikt?

Oppklaring og svar fra ICA Maxi

Ica Maxi har faktisk svart på blogginnlegget her. De forklarer at osten er på tilbud og at den hvite lappen under, er feil. Ica skriver: «Når det gjelder Ridderosten så er den vanlige (hvite) prislappen feil. Ridderosten er nedsatt med 10,40 kr«.

Nedre Eiker by

Publisert torsdag 15. april 2010

I går debuterte jeg som spaltist i Drammens Tidende.

Artikkelen handler i korte trekk om Mjøndalen og Nedre Eiker. Mjøndalen, sammen med de andre tettstedene i Nedre Eiker, hadde en drøm om å søke om bystatus. Nedre Eiker by. Nå ser det ut til, at saken vil bli skrinlagt, etter innflytelse av en gruppe på Facebook, som på «demokratisk» vis, har satt i gang en snuoperasjon innad i Arbeiderpartiet.

Forhåpentligvis, kommer artikkelen min på nett også etterhvert. Men her kommer ihvertfall et par utdrag:

«Solen skinner og ølen smaker like godt her som i Drammen på en fin sommerdag. Det er to timer til kampstart hvor Mjøndalen møter fotballklubben Bodø/Glimt. To trubadurer med kassegitar i hjørnet, skaper bra liv på puben. 3050-gjengen synger med og inn kommer stadig nye fjes. Folk i vanlig dress og folk i joggedress sitter ved samme bord. Alt er greit her.»

«Det er et kvarter til kampen starter. Vi hiver i oss ølen og går nedover Arbeidergata igjen. Det er ikke som Nedre Storgate i Drammen dette her. Ikke sammenlignbart engang. Jeg konkluderer med, at Mjøndalen verken er, eller burde bli en by. Mjøndalen er en bygd eller et tettsted og det er det som er så trivelig. Det er fint med et par timer på bygda nå og da.»

Tilbakemeldingene som spaltistdebutant har vært bra!

Tok noen bilder fra seansen:

Trykk for større bilder

Nedre Eiker by

Nedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker by

Nedre Eiker by

Nedre Eiker by

Nedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker by