Arkiv for ‘trivialiteter’

Du skal ikke kimse av en flink vokalist!

Publisert mandag 7. februar 2011

De glade 70-årene i Moskva.

Jeg har ikke som vane å publisere så mange videoer fra YouTube verken på bloggen min, Facebook eller Twitter. I såfall skal det være ekstremt bra. Som i dette tilfelle.
Denne videoen så jeg for første gang på YouTube for sikkert et par år siden. I mellomtiden har jeg glemt den. Helt til noen postet den på Facebook i dag. I skrivende stund er videoen sett i underkant av 8 millioner ganger, så det er jo muligheter for at du har sett denne før.

Her har vi altså russeren Nikita Mikhalkov som synger for full hals og se så fornøyd han er! Født i 1945 og lever fortsatt den dag i dag. Nå er det sikkert ikke dette klippet fra russisk TV i 1976 han er mest kjent for. Han har nemlig spilt en rekke filmer og til og med vunnet Oscar i 1994 for filmen Burnt by the Sun. Ellers en av Russlands største regissører.

At dette klippet er humoristisk, er det ingen tvil om. Så etter et par forsøk på å imiterer herr Mikhalkov i dusjen, har jeg kommet frem til at dette faktisk er en enorm vokalprestasjon, som overgår de fleste. Prøv selv!

Oslomannen som forandret mening

Publisert onsdag 24. november 2010

Du sitter på et relativt stort vorspiel i Oslo. Spørsmålet kommer alltid opp i løpet av samtalen:

Hvor bor du?
Svaret er selvfølgelig:
Drammen!

Ja, Drammen, ja. Ja, der har jeg hørt at det har blitt så fint?, er svaret tilbake, pakket inn i en form av englesang og dans. Hva skal man egentlig svare til slikt?

I løpet av få sekunder er hele stua gjort om til tv-studioet til Skavlan. Og jeg er hovedpersonen. Alle vil høre min historie!

Det er nesten like interessant som om jeg var en av de innesperrede gruvearbeiderne i Chile.
Hvordan var tiden da dere var innesperret i den mørke hulen?
Fortell om den dramatiske redningsaksjonen!
Før jeg vet ordet av det, sitter jeg med en hel champagneflaske og godsetdrakta trædd ned over hodet i et badekar, akkurat som om jeg var hovedoppslaget i Se og Hør.

Det er sikkert en tilvenningssak, som krever litt innkjøring. Men for oss som har måtte tåle så mye dritt fra folk i Oslo, i så mange år, hadde kanskje profesjonell hjelp vært en god idé?

For i gamle dager kunne jeg også i samme situasjon se ansiktene lyse opp i begeistring. Men ikke begeistringen over at Drammen var en interessant by, men fordi vi, folket her, var det fødte mobbeofferet til oslomannen. Denne skjebnen har jeg egentlig aldri hatt noe problem med å akseptere.

Slengbemerkningene flagret. Oslomannen drar fingrene gjennom fettsleiken. Han kan holde en hel powerpointpresentasjon med grafer og det hele. Synsing og føleri på bakgrunn av hva han hadde hørt og sett på TV om Drammen og ikke minst om folka som bodde der. Etter hvert ble oslomannen tåkete og ordene fjerne.

Jeg har tidligere bodd i Oslo. Jeg likte det godt! Minner meg en hel del om barndommen. Eksos, søppel, gravemaskiner og grå bygninger. Rett og slett Drammen på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.

På tide å trå ut av badekaret. Jeg er egentlig ganske lei av å måtte trå inn i en høyere sinnstilstand for å forklare dem hvordan Drammen har utviklet seg de siste årene. Svaret er egentlig ganske enkelt: Finn ut av det sjæl.

Jeg går mot kjøleskapet. På tide å jekke en ny øl. Selvfølgelig! Aldri ta med deg Aass-øl på vorspiel i Oslo. Jeg snur meg og ser at halve stua sitter og nyter Aass og later som om de bare tok en helt tilfeldig flaske fra kjøleskapet.
Skamme seg, skulle de.

Les mer på DT Drammen

Denne artikkelen er hentet fra avisen DT Drammen, som utgis av Drammens Tidende. Den er også å lese på DT Drammen bloggen. Illustratør er: Ida Skustad Thoresen.

Du kan lese tidligere spalter jeg har skrevet for DT Drammen her:

Kulinarisk midt på treet
I bare trusa på jobb
Six-pack til jul
For en avslutning!
God festivalsommer!
Borte bra, hjemme best

Espresso

Publisert mandag 15. mars 2010

Du er kanskje som meg, som må ha kaffe hver eneste dag? Og ikke bare én gang, men flere ganger i løpet av dagen.

Kaffe er vanedannende. Får jeg ikke kaffe, blir jeg først litt unødvendig rastløs, småsur og så litt vondt i hode. Før gikk det vanligvis i såkalt traktekaffe eller svart kaffe, men den tradisjonelle sure svarte kaffen har jeg nå byttet ut med espresso. I samtlige ledd har jeg tilgang til Espresso. Hjemme eller på jobb og i byen bogner det jo av kaffebarer med deilig espresso!

Espresso er opprinnelig fransk, men ble senere også utbredt i Italia. Smaken er mer intens og mer kompakt enn filterkaffe. Den finnes i flere variasjoner og er også basis i mange forskjellige kaffedrikker.

Forskjellige typer

Jeg liker å utforske og har vel egentlig ingen favoritt, men blander typen espresso jeg ønsker ettersom hva jeg har lyst på. En vanlig espresso er ca. 3 cl. Serveres i en liten kopp og har et lite rød-brunt skumlag på toppen. Passer utmerket med litt sukker, om du vil.

Dersom du synes espresso er sterkt, kan du blande den ut med litt varmt vann. Denne drikken kalles Caffè Américano og er på mange måter en tilnærming til filterkaffe for turister i Italia.

Ristretto er en type som er finere malt og mindre (ca. 1,5 – 2 cl.).
Lungo er en stor espresso (lang), men istedet for å sette til varmt vann, slik vi gjør i en Americano, lar man vesentlig mer vann renne gjennom kaffen. Dette gir espressoen en bitrere smak og selvfølgelig en større mengde (ca. 6 – 8 cl.).
Doppio er en dobbel espresso. Dvs. man blander to espressoer i én kopp.
Espresso macchiato (Caffé macchiato) blir tilsatt litt varm melk (ca. 1,5 cl. melk).
Latte Macchiato er akkurat det motsatte, hvor 1,5 cl espresso (en halv shot), tilsettes i 3 cl. steamet melk.
Cortado er en spansk drikk hvor du har 1 til 1 med espresso og varm melk. Spanjoler har som regel mer vann i espressoen, slik at en Cortado kan gjerne være opptil 10 cl.
Con panna er espresso tilsatt litt krem på toppen.
Corretto er en espresso tilsatt litt sprit.

Cappuccino er en kaffedrikk nesten alle italienere drikker til frokost. Opprinnelig er den fra Wien. Cappuccino tilberedes altså av espresso og steamet melk. Forholdet er definert til 1/3 espresso til 1/3 melk og 1/3 melkeskum.
Caffè latte serveres i store kopper. Mengden steamet melk, kan man nesten bestemme selv. Alt fra én del espresso til tre deler melk og opp til 1:8 del. En av de mildeste kaffedrikkene og passer derfor bra til frokost.
Café au lait er fransk og lages på samme måte som en latte, men med varm melk (i USA er au lait med filterkaffe og melk).
Mocca er en Caffè latte tilsatt sjokoladepulver eller sjokoladesaus.

Føler at dette er en god oppvarming til helgens Fredagsbørst, som denne uken vil være Irish coffee.

Smerte

Publisert søndag 15. november 2009

Her om dagen leste jeg at politikerne gjerne ville rive deler av Lier psykiatriske avdeling. Selv har jeg vært med på å bryte meg inn i de gamle ærverdige bygningene på nattestid, for å se på det som er igjen av et av Norgeshistoriens mørkeste kapitler.

Unnskyld at jeg bryter inn. Det er klart for gjesteblogging. Denne gangen er det Kristoffer Reinsfelt Arnesen sin tur. Mannen dere kjenner godt fra NRKs Topp 20 og diverse NRK P3 programmer, er gjesteblogger her idag. Jeg og Kris har drukket flere 100, ja kanskje til og med flere 1000 øl sammen.

Et Norge i krig – 11. februar 2004

Selv om staten i dag tar avstand fra den praksis som ble utøvet i psykiatriens barndom, og noen pasienter til og med har fått sin rettmessige erstatning, så slår det meg at jeg synes det er provoserende at disse historiene sakte men sikkert blir visket vekk fra vår kollektive hukommelse.

Jeg skulle ønske at vi kunne laget et museum som kunne fortelle oss om hvordan lobotomi og elektrosjokkbehandling faktisk foregikk. Hvordan ”luftegårdene” i bakgården fungerte. Og hvorfor staten Norge trodde at det var til det beste for de innsatte og resten av samfunnet.

De påståtte overgrepene i psykiatrien inspirerte meg til å lage noen arbeidsprøver til radioprogrammet ”Et Norge i krig” på NRK P3. Her er en av de – til forlystelse for alle som besøker Eigils eminente blogg.

Hilsener fra
Kristoffer

Lier psykiatriske avdeling

Forlatte steder – Se flere bilder på: uexplorer.wordpress.com

Smerte

Smerte.
Jeg vet noe om smerte.
Jeg berører så vidt neglen din. Du kjenner det nesten ikke. Pirker i tuppen av fingeren din med sylen. Små elektriske impulser farer via de skjøre nervetrådene og helt opp til hjernen din. Selv om du knapt er i stand til å se, kan du raskt dedusere deg frem til at det er en skarp og kald gjenstand. Sannsynligvis laget av et metall. Når jeg så sakte fører sylen inn under neglen, reagerer kroppen din intuitivt med å trekke hånden tilbake. Jeg blir nødt til å stroppe den fast.
Du føler ubehag. Små svetteperler pipler frem og ut av hudporene dine.

Sakte og kontrollert dytter vi sylen inn under neglen og videre inn i neglkjøttet. Jeg må virkelig ta i når vi nå sklir inn under huden og nærmer oss fingerens ytterste ledd. Og det er akkurat på dette tidspunktet du begynner å uttrykke smerten ved hjelp av de skjøre stemmebåndene dine. Ynkelige små stønn. Du vrir deg i stolen min. Jeg blir nødt til å lukke døren og teipe hodet ditt fast. Frykten din sinker meg i arbeidet.

Se der. Nå er det kun øynene dine, og to oppspilte nesebor, som forskrekket trygler meg om å stoppe forsøket. Jeg hvisker at du må slappe av. Tenke på noe ømt og mykt. Så tar jeg meg selv i å nynne litt mens jeg henter den lille hammeren av gummi. I det du senker pusterytmen og lukker øynene, hamrer jeg prøvende på sylskaftet som stikker ut under neglen. Reaksjonen din sier noe om hvor raske refleksene i den fantastiske menneskekroppen kan være. Neglen knekker med en lyd som er overraskende lik kneppelyden mobiltelefonen min avgir når jeg får en tekstmelding. Ja jeg må humre litt for meg selv siden jeg sjekker mobilen for sikkerhets skyld.

Det faktum at disse små pusleslagene gir så stor effekt på deg morer meg, med tanke på at jeg nå sakte skal øke både tempo og intensitet. Jeg hvisker deg dette i øret ditt.
Nå renner svetten. Øynene dine er tørre og blodskutte. Jeg putter litt bomull i nesen din og ser at du får vansker med å trekke pusten. Slike øyeblikk er det nærmeste jeg kommer pur arbeidsglede. Blodet strømmer ut av det som isted var en negl, følger sylskaftet og danner større dråper som treffer gulvet med en jevn rytme.
Jeg hamrer. Og hamrer. Snart er det ikke mer igjen av sylen, og jeg slår alt jeg makter. Sylskaftet setter seg fast i fingerleddet ditt. Du bruker alt du har av krefter på å komme deg ut av stroppene.

Blodet strømmer jevnt og danner en pøl på gulvet. Så henter vi tangen. Og med den trekkes sylen sakte ut i takt med hylene dine. Utrolig hvor mye lyd du klarer å lage til å være såpass ”tied up”. Så tørker vi opp blodet og setter på bandasjen din igjen. Med en pinsett trekker vi bomullen ut av neseborene dine, og med et lite ”klikk” løsnes stroppene rundt kroppen din. Når jeg nå ser takknemligheten i øynene dine, tenker jeg at jobben som lege for multihandicappede barn jammen er noe for seg selv.

Pleierne dine får beskjed om at du bør komme til en ny kontrollsjekk om en ukes tid, slik at jeg kan sjekke om betennelsen i fingerleddene dine er på retur.
Da skal vi kikke nærmere på øregangenes finesser. Nattinatt.