Stikkord ‘besseggen’

Besseggen del 2 – bilder

Publisert onsdag 14. oktober 2009

Her kommer endel Bilder fra turen over Besseggen. Kjenner blodsmaken i munnen fortsatt, når jeg ser disse her.

Turen var lang og hard. At man skal utsette seg selv for slike ting, er i bunn og grunn ufattelig unødvendig. Men så gikk det nå! I etterkant føles det bra og det å komme ned fra fjellet, var en følelse vanskelig å beskrive.

Dette er altså bildene. For en innføring om denne turen, les artikkelen Fra Puben til Besseggen.

Reisefølge: William, Torgeir, Linn-Kristin, Line og Anne Cathrine.

Trykk for større bilder
BesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggenBesseggen

Fra Puben til Besseggen

Publisert mandag 28. september 2009

Foreningen for de utrimmede – FFU (les: undertegnede), har i helgen tatt turen over selveste Besseggen. Jeg er meget stolt over innsatsen og viljestyrken.

Øst for Jotunheimen ligger Besseggen. En forholdvis populær fjelltur her i Norge som rager 1743 moh. Rekordtida på 1.16.48 ble satt 1963 og undertegnede og hans følge på 6, gjorde turen på 7.00.13. Man sier vanligvis at turen tar rundt seks til åtte timer. I våres, sa jeg ja til å bli med på dette her. Jeg hadde da en høy promille, men holder det jeg lover, selv om jeg ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Siden så jeg på dette som en dag som lå altfor langt fram i tid og sannsynligvis aldri ville komme. Plutselig var vi i slutten av september, gitt.

Slik er det å gå i fjellet i Norge

Kvelden før, tok vi det sånn passe med ro. En lang natt søvn og tidlig opp, for å rekke båten som skulle ta oss fra Gjendesheim til Memurubu. Første delen her er lang og stort sett rett opp. Etter dette flater det seg litt ut, men hele tiden en liten stigning. Så blir det bratt igjen. Jeg kjenner at kondisjonen aldri helt strekker til, ei heller visse muskelgrupper i bena som aldri er blitt brukt på en slik måte før. Man går og går. Opp, opp og opp. Til tider føles alt bare helt forferdelig. Men hva skjer? Plutselig må vi gå langt ned. Nesten like langt ned som vi har gått opp. Jeg syntes jo at dette måtte jo være totalt unødvendig. Torgeir som var i reisefølge, kunne slå fast ved at slik var det å gå i fjellet i Norge.

Nå skulle vi altså starte å bestige selveste Besseggen. Været var ganske forferdelig med masse vind. Opp her, kan betegnes som fjellklatring, dog uten sikring. Visse steder her, føles helt absurd. Sklir man på en stein, faller man 700 meter rett ned. Vårt Britiske innslag i troppen, William, lider av ekstrem høydeskrekk. Han er skråsikker på at hans siste time har kommet. Kritthvit i ansiktet, forstår han, at man ikke kan snu her. Og med museskritt beveger han seg oppover fjellet. Selv brukte jeg god tid i dette bratte henget. Var ekstremt effektiv noen få meter, for så å ta en pause. Utsikten her er fantastisk. Du ser det grønne Gjendevannet og det dypblå Bessvatnet. Dette har jeg sett bilder fra mange ganger før.

Den store skuffelsen og nedstigningen

Helt oppriktig, trodde jeg at når vi var ferdig med denne delen, var vi på toppen. Men neida. Fortsatt er det tre, fire topper til. Man blir like skuffet, hver gang man kommer til toppen, for så se en ny en. Endelig er man der og kan legge en stein i haugen sammen med tusenvis av andre fjellfolk som har tatt turen opp hit tidligere. Mens vi sitter her og spiser lunch, får vi høre at det har skjedd en ulykke et stykke bak oss. En kvinne har falt og brukket beinet. Vi så luftambulansens helikopter komme inn, men på grunn av den sterke vinden, må hjelpemannskap fra Røde Kors komme til unnsetting.

Man skulle gjerne tro at nedstigningen var en enkel sak. Men nedoverturen er lang og man er allerede ekstremt sliten i beina. Når man endelig var nede, etter syv timer med selvpining føles alt bare så helt fantastisk! Jeg angret mange ganger i løpet av turen på at jeg i det hele tatt gjør slike ting som dette, men når man er kommet ned, føles det bare bra. Jeg anbefaler alle som er i form til dette, å ta turen.

På fylla i Arne Brimi Land

Senere på kvelden, var vi i Lom, i Arne Brimi Land. Her fikk vi ekstremt gode retter med vinpakke servert. Ingenting er mer fortjent, etter en slik tur! Vi får se, om vi ikke kommer til å bestige Galdhøpiggen neste sommer.

Besseggen

Besseggen

Det vil snart komme mange flere bilder her fra denne turen.

Reisefølge: Torgeir, Line, Anne Cathrine, William og Linn-Kristin.