Stikkord ‘dt.no’

Uten kaffedrikke, duger helten ikke..

Publisert mandag 7. mars 2011

Hver eneste morgen, må jeg ha kaffe. Noen timer senere, må jeg ha mer kaffe. Noen timer senere igjen og igjen.

«Er det ledig her?», spør en dame, i det toget forlater Asker stasjon. Hadde egentlig mest lyst til å si nei, men hun hadde visst allerede satt seg, før jeg fikk svart noe som helst. Hun ser oppgitt ut og sier, «Herregud altså. Forsinka i dag også! Hva skal vi gjøre med dette toget?». Jeg kjenner at jeg begynner å få problemer. Hatt en stabil ferd igjennom Lier-tunellen så langt, men nå, en blanding av panikk og angst. Denne damen har planer om å prate til meg helt til Oslo! Gode råd blir dyre. Skal jeg kanskje bare hoppe av i Lysaker og vente på neste? Late som jeg går av og hoppe på vognen bak isteden? Hadde jeg bare rukket én kopp kaffe, før jeg måtte spurte ut av døra hjemme, hadde alt vært greit. Da kunne hun ha pratet om hva som helst og jeg skulle svart i beste evne. Jeg er ekspert på å prate om ingenting, men da må jeg ha en kopp kaffe først! Dersom jeg ikke rekker en kopp kaffe, før jeg reiser hjemmefra, vet jeg at jeg må unngå all form for samtale, helt frem til jobben. Der kan jeg bøtte innpå og alt vil bli greit.

Kaffe er narkotika og jeg er avhengig. Som en lykkepille som får hele verden til å skinne. Gi meg kaffe og du skal møte den blideste gutten du noen gang har truffet! Akkurat nå, virker det som om hele verden jobber i mot meg. Det er forferdelig! Den første koppen med kaffe om morgenen er veldig spesiell. Etter kun få sekunder kjenner man først at halsen våkner. Man kan svelge og prate normalt. Det stive, sure ansiktet forvandler seg til bløtt, smidig og ikke minst smilet kommer frem. Kun minutter senere, begynner resten av kroppen å kjenne at jeg lever.

Skravlet går, samtidig som damen drar opp siste utgave av Se og Hør. Hun har så langt pratet om NSB, Jernbaneverket, været og Syden, mens jeg har ikke sagt et eneste ord. Hun forklarer at ukeblad får tiden til å gå. Eier hun ikke skam i livet? Tenker jeg. Jeg tror ikke tiden går noe fortere, ved å lese intetsigende ukeblad. Men for all del, vi skal alle dø og vi kan kanskje like gjerne bare vente i kjedsommelighet, mens vi leser Se og Hør?

Hadde hun tolket mitt kroppsspråk, er jeg rimelig sikker på at hun hadde forstått at hun heller burde pratet med noen andre, akkurat nå. Folk renner inn på Lysaker. Annenhver person med hvert sitt kaffebeger. Jeg har mest lyst til å hoppe opp og dra begeret ut av hendene deres og styrte nedpå. Alt jeg vil ha, er en kopp kaffe, slik at jeg kan være i stand til å tenke, oppfatte og oppføre meg normalt!

Oslomannen som forandret mening

Publisert onsdag 24. november 2010

Du sitter på et relativt stort vorspiel i Oslo. Spørsmålet kommer alltid opp i løpet av samtalen:

Hvor bor du?
Svaret er selvfølgelig:
Drammen!

Ja, Drammen, ja. Ja, der har jeg hørt at det har blitt så fint?, er svaret tilbake, pakket inn i en form av englesang og dans. Hva skal man egentlig svare til slikt?

I løpet av få sekunder er hele stua gjort om til tv-studioet til Skavlan. Og jeg er hovedpersonen. Alle vil høre min historie!

Det er nesten like interessant som om jeg var en av de innesperrede gruvearbeiderne i Chile.
Hvordan var tiden da dere var innesperret i den mørke hulen?
Fortell om den dramatiske redningsaksjonen!
Før jeg vet ordet av det, sitter jeg med en hel champagneflaske og godsetdrakta trædd ned over hodet i et badekar, akkurat som om jeg var hovedoppslaget i Se og Hør.

Det er sikkert en tilvenningssak, som krever litt innkjøring. Men for oss som har måtte tåle så mye dritt fra folk i Oslo, i så mange år, hadde kanskje profesjonell hjelp vært en god idé?

For i gamle dager kunne jeg også i samme situasjon se ansiktene lyse opp i begeistring. Men ikke begeistringen over at Drammen var en interessant by, men fordi vi, folket her, var det fødte mobbeofferet til oslomannen. Denne skjebnen har jeg egentlig aldri hatt noe problem med å akseptere.

Slengbemerkningene flagret. Oslomannen drar fingrene gjennom fettsleiken. Han kan holde en hel powerpointpresentasjon med grafer og det hele. Synsing og føleri på bakgrunn av hva han hadde hørt og sett på TV om Drammen og ikke minst om folka som bodde der. Etter hvert ble oslomannen tåkete og ordene fjerne.

Jeg har tidligere bodd i Oslo. Jeg likte det godt! Minner meg en hel del om barndommen. Eksos, søppel, gravemaskiner og grå bygninger. Rett og slett Drammen på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.

På tide å trå ut av badekaret. Jeg er egentlig ganske lei av å måtte trå inn i en høyere sinnstilstand for å forklare dem hvordan Drammen har utviklet seg de siste årene. Svaret er egentlig ganske enkelt: Finn ut av det sjæl.

Jeg går mot kjøleskapet. På tide å jekke en ny øl. Selvfølgelig! Aldri ta med deg Aass-øl på vorspiel i Oslo. Jeg snur meg og ser at halve stua sitter og nyter Aass og later som om de bare tok en helt tilfeldig flaske fra kjøleskapet.
Skamme seg, skulle de.

Les mer på DT Drammen

Denne artikkelen er hentet fra avisen DT Drammen, som utgis av Drammens Tidende. Den er også å lese på DT Drammen bloggen. Illustratør er: Ida Skustad Thoresen.

Du kan lese tidligere spalter jeg har skrevet for DT Drammen her:

Kulinarisk midt på treet
I bare trusa på jobb
Six-pack til jul
For en avslutning!
God festivalsommer!
Borte bra, hjemme best

For en avslutning!

Publisert fredag 11. juni 2010

Hver fjerde onsdag, har jeg fast spalte i Drammens Tidenes DT Drammen avis.

Spalten som jeg skriver, blir også publisert på nett på DT-Drammen bloggen.

Denne onsdagen, skrev jeg om en litt spesiell konsertopplevelse. Jeg fikk mye bra tilbakemelding på måten jeg skrev og presenterte dette på. Så jeg kan anbefale deg å ta turen til bloggen å lese min artikkel, For en avslutning! God fornøyelse.

Nedre Eiker by

Publisert torsdag 15. april 2010

I går debuterte jeg som spaltist i Drammens Tidende.

Artikkelen handler i korte trekk om Mjøndalen og Nedre Eiker. Mjøndalen, sammen med de andre tettstedene i Nedre Eiker, hadde en drøm om å søke om bystatus. Nedre Eiker by. Nå ser det ut til, at saken vil bli skrinlagt, etter innflytelse av en gruppe på Facebook, som på «demokratisk» vis, har satt i gang en snuoperasjon innad i Arbeiderpartiet.

Forhåpentligvis, kommer artikkelen min på nett også etterhvert. Men her kommer ihvertfall et par utdrag:

«Solen skinner og ølen smaker like godt her som i Drammen på en fin sommerdag. Det er to timer til kampstart hvor Mjøndalen møter fotballklubben Bodø/Glimt. To trubadurer med kassegitar i hjørnet, skaper bra liv på puben. 3050-gjengen synger med og inn kommer stadig nye fjes. Folk i vanlig dress og folk i joggedress sitter ved samme bord. Alt er greit her.»

«Det er et kvarter til kampen starter. Vi hiver i oss ølen og går nedover Arbeidergata igjen. Det er ikke som Nedre Storgate i Drammen dette her. Ikke sammenlignbart engang. Jeg konkluderer med, at Mjøndalen verken er, eller burde bli en by. Mjøndalen er en bygd eller et tettsted og det er det som er så trivelig. Det er fint med et par timer på bygda nå og da.»

Tilbakemeldingene som spaltistdebutant har vært bra!

Tok noen bilder fra seansen:

Trykk for større bilder

Nedre Eiker by

Nedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker by

Nedre Eiker by

Nedre Eiker by

Nedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker byNedre Eiker by