Stikkord ‘eigil moe’

Nå er det vår, slik jeg liker

Publisert torsdag 7. juni 2012

Jeg liker ikke kulde og jeg liker ikke varme. Jeg liker våren. Våren, slik den skal være! Slik den er nå.

Jeg liker egentlig ikke sommeren og jeg kan ikke fordra vinteren. Men våren, det er min årstid! Jeg tror at folk flest, setter pris på våren, men av helt andre grunner enn hva jeg gjør. For folk flest, er det et tegn på at sommeren snart er her. Folk snakker stadig om at sommeren er så dårlig. En dårlig sommer, vil si at det er vår, hele sommeren. En perfekt sommer, spør du meg.

Jeg liker ikke badeferie. Jeg kan være på en strand i en halvtime. Maks! Da er jeg lei. Det er jo virkelig ingenting å gjøre der. Å ligge på magen eller på ryggen å se ut i løse luften, er verken avslappende eller tilfredsstillende.

Men varmen, den liker meg. Om sommeren, reiser jeg helst på byferie. Men nesten alltid hvor jeg reiser, er det varmerekord, akkurat den uka jeg er der. For et par år siden, var jeg i New York. Da var det varmerekord, snakket de om. Folk anbefalte å legge seg under et tre i Central Park. Hvor spennende er egentlig det? Vi har skau og parker i Norge også. Det var veldig varmt en gang jeg var i London. Langt over 100 grader, sa taxisjåføren, da jeg satte meg inn i taxien på flyplassen. Han snakket selvsagt om fahrenheit. Men greit, det var unormalt varmt. 45 grader celsius i Roma, er ikke kult, det heller. Like varmt i Bangkok, men i tillegg overskyet og regn. Å reise til Barcelona i august, gidder jeg aldri mer. Det er altfor varmt. Jeg orker ikke å være konstant avhengig av air condition.

Jeg liker ikke å gå i shorts. Det er stygt og den viser hvor dårlig proporsjoner føttene har i forhold til resten av beina. Jeg liker bukse. Som regel, er bukse for varmt om sommeren. En t-skjorte er greit, så lenge den er svart og har et tøft motiv. En hvit t-skjorte derimot, viser kun at jeg har brukt mer tid på puben, fremfor i treningsstudioet i løpet av vinteren. Om våren passer det med en langarma skjorte. Skjorte og bukse, der har du meg.

I mai, kan du som regel gå med de samme klærne inne, som ute. Du trenger ikke å kle på deg verken mer eller mindre, hvis du skal ut. Du blir ikke syk, fordi du fryser kontinuerlig og du blir ikke slapp og trøtt, fordi det er for varmt. Folk du treffer, er stort sett ganske fornøyd med livet og ingen syter eller klager unødvendig. Våren er og skal være behagelig. Slik den er akkurat nå!

Altfor varmt..

Dette innlegget har 1 kommentar | Skriv en kommentar

En prat med Harry

Publisert tirsdag 10. april 2012

Da jeg rundt årtusenskiftet flyttet fra Drammen, var jeg nesten sikker på at jeg neppe kom til å ha noen retur.

Heldigvis tok det ikke lange tiden før jeg innså at det «hølet» jeg vokste opp i, skulle jevnes med jorden og bygges opp igjen. Det skulle bli en trivelig by. Som Aftenposten skrev for litt siden, en by å være stolt av. Vi drammensere er de i landet som er mest stolt av byen vår.

Hvor ble det av Harry?

Men hvem, hva og hvor ble det av Harry? Ryktene sies at han gradvis forsvant fra bybildet i løpet av de siste årene. Uvisst hvor han gjemte seg, men plutselig en varm formiddag i mars, var Harry tilbake.

På lik linje med resten av Drammens befolkning, er Harry kjempesolt av Drammen. Han regelrett elsker Drammen. Han elsker Godset og han elsker Aass. Harry snakker høyt og tydelig og har sterke meninger og ønsker. Når jeg stiller han et spørsmål, starter han nesten alltid med å rynke på nesen. Han fortsetter så med ordet «fy», naturlig etterfulgt av et kjent banneord. Første setning er en kort setning. En liten pause, før han snakker svært mye.

«Drammen har alt, unntatt én ting», sier Harry. «Vi mangler en plass hvor menn kan værra menn. Alt har liksom blitt så fisefint her. Vi mangler ei skikkelig strippebule». Han er møkk lei av
at politikerne hele tiden skal bestemme hva han syns er bra og ikke.

Som nevnt, er Harry veldig glad i byen, selv om det til tider ikke virker slik. Da han først skal prate om Drammen, trekker han helst frem det han mener er negativt. Da jeg først spør han om han kan si noe positivt, svarer han kort: «Det er jo fint her». Stort mer har han ikke å si, før han begynner å prate om planlagte bomringer, mangel på parkering i sentrum, stenging av bybrua og at han snart ikke kan ta seg en sigarett på torget.

Harrys siste ønske

At en strippeklubb i byen er Harrys siste ønske, for å kunne beholde litt av det han kaller den gamle sjarmen, burde kanskje ingen nekte han. Hans stemme er like viktig som alle andres. Et trafikkert sentrum med mange biler, slik det en gang var, står også på lista. Men hvordan er det mulig å blande den Drammen vi har fått, med den vi hadde? Jeg håper virkelig ingen klarer å finne den løsningen noen gang..

Les mer om den planlagte strippeklubben i Drammens Tidende.

Strippere

Bilde: flickr.com/photos/grrrrr123

Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar

Ny leilighet i Drammen?

Publisert mandag 12. mars 2012

Siden den gangen jeg flyttet «hjemmefra» for første gang, har jeg bodd sju steder. Lengst av alt, i Tollbugata!

Spør du meg, er Tollbugata perfekt. Derfor har jeg bodd her i mange år. Jeg bodde her først et par år, før jeg flyttet til Oslo. Da jeg flyttet tilbake til Drammen, flyttet jeg dit hvor jeg bor nå, også i Tollbugata. Nå skal leiligheten selges, og hvor skal jeg flytte? Jo, til en annen leilighet i Tollbugata.

Ta en titt på leiligheten på finn.no

Strømsø er den bydelen i Drammen, som har hatt de største endringene. Når folk utenbys, snakker om at Drammen har blitt så fin, er det jo utbyggingen av Strømsø de snakker om. Ferdig snakka!

Kunne du tenke deg 50 kvm. midt i hjertet av Drammen til en overkommelig pris?
Selv jobber jeg i Oslo og jeg bruker kun fire minutter fra jeg går ut av døra, til jeg står på perrongen på jernbanestasjonen. Toget tar så 34 minutter inn til sentrum av Oslo.

Fra leiligheten, er det kort vei til det meste i Drammen. Til Union Scene, Høyskolen, torget i Drammen, puber, utesteder, butikker, innvandrersjapper og mye mer. Alt kun et steinkast unna.

Noen bilder av leiligheten

Fakta

2-roms leilighet med en liten balkong.

Prisantydning: 1 430 000,-
Fellesgjeld: 45 255,-
Totalpris: 1 475 255,-
Primærrom: 50m²
Boligtype: Leilighet
Eierform: Andel
Rom: 2
Soverom: 1
Fellesformue: 29 132,-
Felleskost. mnd: 3 063,-

Mer informasjon, får du på finn.no

Ellers kan jeg fortelle, at det vil være visning tirsdag 13. mars klokka 18:00.

Har du har noen spørsmål, kan du gjerne legge igjen en kommentar her.

Dette innlegget har 2 kommentarer | Skriv en kommentar

Anspent forhold til alkohol

Publisert torsdag 16. februar 2012

«Er herremannen over fem og tyve?», spør damen bak kassen. Jeg nøler en stund. Prøver å gjette hennes alder. Kanskje hun er seksti? Kanskje bare femti? Jeg forstår jo at hun spør.

Jeg liker Vinmonopolet. De gir god informasjon og har ansatte med høy kunnskap innenfor feltet. Kjøper jeg vin eller annet som er av dårlig kvalitet, kan jeg returnere flaska og få pengene tilbake. Ingen spørsmål. Med andre ord, en butikk som ikke har en eneste konkurrent, men fortsatt yter god service. Det er faktisk ikke en selvfølge.

Anstrengt atmosfære

Hver gang jeg kommer inn på Vinmonopolet, kan jeg føle en anstrengt atmosfære. En slags overvåkning, allerede i det jeg passerer dørstokken. Ansatte bak kassen glaner. Jeg tar en kurv og går videre inn. Jeg vet som regel hva jeg skal ha, men jeg må kikke litt også. Det absurde, er jo det at andre kunder glaner jo like mye. De ser på meg og de følger med på hva jeg putter i kurven. Det samme gjør forsåvidt jeg også: «Jaha, du tar den ja?», tenker jeg. «Du er muligens førti, men har vinsmak som en 18-åring. Ja, ja».

Det er mye jeg har lyst til å kjøpe, men siden prisene er såpass høye som de er, kan det på en del flasker, være greit å vente til neste gang jeg er i utlandet. Jeg nærmer meg kassen, med en kurv som er litt fullere enn planlagt. I køen blir jeg konfrontert av en fyr som ser ned i kurven min og sier: «Jasså, du skal bli skikkelig drita i kveld?» Det er mulig han har rett, men jeg har ikke planer om å starte en diskusjon. Det blir med et skjevt smil. Jeg tror neppe jeg hadde fått det spørsmålet, dersom jeg hadde gått ut med en kasse vin fra en vinbutikk lenger sør i Europa. Hvorfor har vi nordmenn slikt anspent forhold til alkohol?

Den norske alkohollovgivningen har gitt oss dårlige vaner

Gjør vi noe galt eller noe som er forbudt, når vi kjøper alkoholholdige varer? En ting jeg tror, er at den norske alkohollovgivningen har gitt oss dårlige vaner, overkonsum og et usunt forhold. Altså helt motsatt av hva intensjonen må være. Det synes jeg er synd.

I dag har jeg så mye snåle ting i kurven som neppe noen under 25 år ville ha kjøpt. Jeg blir ihvertfall ikke spurt om legitimasjon.

Dette innlegget har 3 kommentarer | Skriv en kommentar