Oslomannen som forandret mening
Du sitter på et relativt stort vorspiel i Oslo. Spørsmålet kommer alltid opp i løpet av samtalen:
– Hvor bor du?
Svaret er selvfølgelig:
– Drammen!
– Ja, Drammen, ja. Ja, der har jeg hørt at det har blitt så fint?, er svaret tilbake, pakket inn i en form av englesang og dans. Hva skal man egentlig svare til slikt?
I løpet av få sekunder er hele stua gjort om til tv-studioet til Skavlan. Og jeg er hovedpersonen. Alle vil høre min historie!
Det er nesten like interessant som om jeg var en av de innesperrede gruvearbeiderne i Chile.
– Hvordan var tiden da dere var innesperret i den mørke hulen?
– Fortell om den dramatiske redningsaksjonen!
Før jeg vet ordet av det, sitter jeg med en hel champagneflaske og godsetdrakta trædd ned over hodet i et badekar, akkurat som om jeg var hovedoppslaget i Se og Hør.
Det er sikkert en tilvenningssak, som krever litt innkjøring. Men for oss som har måtte tåle så mye dritt fra folk i Oslo, i så mange år, hadde kanskje profesjonell hjelp vært en god idé?
For i gamle dager kunne jeg også i samme situasjon se ansiktene lyse opp i begeistring. Men ikke begeistringen over at Drammen var en interessant by, men fordi vi, folket her, var det fødte mobbeofferet til oslomannen. Denne skjebnen har jeg egentlig aldri hatt noe problem med å akseptere.
Slengbemerkningene flagret. Oslomannen drar fingrene gjennom fettsleiken. Han kan holde en hel powerpointpresentasjon med grafer og det hele. Synsing og føleri på bakgrunn av hva han hadde hørt og sett på TV om Drammen og ikke minst om folka som bodde der. Etter hvert ble oslomannen tåkete og ordene fjerne.
Jeg har tidligere bodd i Oslo. Jeg likte det godt! Minner meg en hel del om barndommen. Eksos, søppel, gravemaskiner og grå bygninger. Rett og slett Drammen på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.
På tide å trå ut av badekaret. Jeg er egentlig ganske lei av å måtte trå inn i en høyere sinnstilstand for å forklare dem hvordan Drammen har utviklet seg de siste årene. Svaret er egentlig ganske enkelt: Finn ut av det sjæl.
Jeg går mot kjøleskapet. På tide å jekke en ny øl. Selvfølgelig! Aldri ta med deg Aass-øl på vorspiel i Oslo. Jeg snur meg og ser at halve stua sitter og nyter Aass og later som om de bare tok en helt tilfeldig flaske fra kjøleskapet.
Skamme seg, skulle de.
Les mer på DT Drammen
Denne artikkelen er hentet fra avisen DT Drammen, som utgis av Drammens Tidende. Den er også å lese på DT Drammen bloggen. Illustratør er: Ida Skustad Thoresen.
Du kan lese tidligere spalter jeg har skrevet for DT Drammen her:
Kulinarisk midt på treet
I bare trusa på jobb
Six-pack til jul
For en avslutning!
God festivalsommer!
Borte bra, hjemme best
Haha, som om jeg skulle sagt det selv. Urolig bra at noen setter søkelyset på dette her. Det trengs ;)
Nå bør det vel også nevnes at svært få av de folka som har mobba dere drammensere opp igjennom åra, kanskje ikke er oslofolk heller. Nordlendinger som liksom har blitt urbane folk..
Du skriver bra! Jeg ble litt flau fordi jeg kjente meg igjen, selv om jeg er en oslodame, ikke mann. Jeg har aldri mobba noen fordi de er fra Drammen, men jeg har sikkert sagt andre ting, som feks at jeg har hørt at det er fint i Drammen. Men hva annet skal man snakke om her i verden? Bedre enn å spørre folk om hva de jobber med og hvor mye de tjener. Det synes hvertfalll jeg :)
@monica-Veronica;
Helt enig, jobb og lønn først.