Joda. «Jeg har skifta beite», som det så fint heter. Det betyr at i starten nå, har jeg hatt så mye å gjøre, at det å skrive på bloggen har vært fullstendig nedprioritert (eller uaktuelt, om du vil). Men en morsom ting, er jo faktisk den, at jeg har fått kritikk for at jeg ikke har skrevet noe på en stund. Fra ganske mange, faktisk. Det er kult!

Den aller første morgenen i ny jobb, var herlig. Jeg streifer hjørnet ved Parkveien ved USAs Ambassade i Oslo. Jeg trekker inn den herlige lufta fylt med eksos og tenker, endelig! Dette er den første dagen. Nå starter noe stort. Noe nytt. Helt fantastisk! Krysser overgangen på Solli, passerer de overhippe utestedene og vips opp i tredje etasje i Drammensveien 100. Eller Henrik Ibsens gate, som det nå heter.

Telefoner fra hyggelige svensker

Den samme dagen som den nye bedriften tikket inn i Brønnøysundregisteret, begynte telefonene å ringe. Jeg kunne jo håpe på at det var nye kunder som tok kontakt, men det var faktisk ikke det. Det var den ene svensken etter den andre som ønsket å gratulere daglig leder med det nye firmaet. De to første var greit. Men da jeg telte svenske nummer 12, hadde jeg fått nok. Ikke det, jeg liker hyggelige folk som ringer, men jeg følte at jeg hadde bedre ting å bedrive tiden min med, enn å snakke med folk som kun ønsket å selge meg noe! Dessuten forstår jeg egentlig ikke selgerens markedsstrategi om at en helt ny bedrift har penger til å strø rundt seg til alt mulig rart. Man har jo ikke det! Ring meg om et år, hvis jeg fortsatt står oppført i registeret. Takk, farvel.

Skomakerens barn

Mitt nye firma heter Eimoe. Derfor har har jeg valgt å flytte bloggen over på eigil.me. eimoe.no og eimoe.com har mellomtiden blitt historien til «skomakerens barn». Ja, de som går barbeint, vet du? Jeg skal få noe fint opp her, etterhvert. Eller så fort som jeg får tid til det.

Takk for at du leser..

Hvorfor skal det være slik at det er etter at valglokalene er stengt, vi skal få sjansen til å møte de vi eventuelt har stemt på? Jeg mener, hadde det ikke vært mest naturlig om man kunne tatt en pub til pub runde for eksempel lørdagen før valget, for å møte de folkevalgte? Hva om jeg drar på valgvake på kvelden 12. september, for så å finne ut at personene jeg har stemt på, ikke var slik jeg forventet. Da er det jo for sent!

Ta for eksempel min hjemkommune Drammen. Der skal samtlige partier ha valgvake på puber/utesteder forholdsvis nære hverandre. Tenk om alle partier hadde vært representert på de samme stedene helgen før. Tenk så morsomt å kunne først tatt en øl med et parti og deres representanter, for så gå videre til neste utested og møtt et annet parti. For et fantastisk arrangement det kunne blitt!

Hvem taler din sak, der du bor?

En valgliste inneholder mange navn på personer du kanskje ikke vet hvem er. På NRK og TV2, har man kunnet se valgsendinger hvor partienes høyest profilerte representanter har diskutert seg i mellom. Problemet er, at det som regel ikke skaper noe bilde over hvem som taler din sak, akkurat der du bor.

Lykke til med ditt valg!

Jeg bruker ikke tid på å stå i kø for å se de mest populære severdighetene når jeg er på ferie. De mest populære severdighetene for meg, er de beste restaurantene som finnes i den byen jeg besøker. Jeg er sulten på en opplevelse, ikke kun for å bli mett.

Det er snart en time siden vi gikk fra T-banen, og den ellers ukjente bydelen i Barcelona yrer av folkeliv. Jeg kjenner ikke til noen spesielle restauranter her, og må lete. Jeg vil ikke ha hva som helst. Dersom jeg ikke setter lista høyt, havner vi kanskje på en middelmådig restaurant. Jeg orker ikke å utsette verken med selv eller andre for det. Da kunne jeg jo like gjerne ha spist nede på La Rambla, hvor jeg kan se bilde av maten i menyen før jeg bestiller, og drikke øl med en halv meter langt sugerør fra et liters glass.

Til andre folks frustrasjon, kan jeg lete i timevis. Gå gate opp og ned. Se inn vinduet, lese på menyen eller rett og slett prate med dem som kommer ut derfra. Det er fredag kveld og fullt kaos, og vi er sultne. Det er egentlig ganske individuelt hva folk anser som en vellykket ferie. Personlig setter jeg hva jeg spiser til frokost, lunsj og middag i ferien veldig høyt. Så høyt, at dersom jeg anser flere av måltidene som lite vellykkede, vil jeg også si at ferien var dårlig.

Det lover ikke bra! Restaurantene som ser interessante ut, er stappfulle. Vi kommer til et veikryss og må ta et valg. Rett fram ligger det noen steder og det er en del folk. Til venstre er en mørk gate, og jeg kan skimte et lite rødt skilt med to hvite bokstaver omtrent 100 meter ned i gata. Plutselig skjer det et eller annet. En uforklarlig kraft, som sier at den ene restauranten, helt alene der nede, er stedet vi skal dra. Jeg er spent og overbevist om at jeg har funnet gull.

Ferske råvarer, flott dandert og flotte farger

Vi får utlevert menyer og jeg er ikke særlig stø i katalansk. Jeg har tidligere dårlig erfaring fra Frankrike med å bestille mat jeg ikke har en anelse om hva er, fordi jeg ikke kjenner språket. Restauranten er enkel, men fin. Selv om vi sitter på plaststoler, endrer ikke det tanken om at jeg har funnet Gràcias beste spisested. På nabobordet får de utlevert mat. Det er kunst. Det er alt jeg tenker. Ferske råvarer, flott dandert og flotte farger.

Nå er det vår tur. Jeg smaker, og det eksploderer i munnen min. Jeg ser meg til siden og litt bak. Hvor sitter Michelin-mannen fra Michelin-guiden og spiser? Dette er helt fantastisk. For en opplevelse! Etter at første rett er fortært, har jeg mest lyst til slikke tallerkenen, men jeg sparer meg. Min bedre halvdel hadde bare blitt flau, og vi er jo her for å ha det hyggelig. Jeg kan nesten ikke vente på neste rett…

Min definisjon på sosiale medier: En lekeplass hvor mennesker anstrengende presenterer seg selv fra sin beste side. Undertegnede har skrevet mye rart på nettet.

Folk flest, har ikke noe på Twitter å gjøre. Er du ikke en kjendis, medieguru, blogger, politiker eller spesielt interessert, kan Twitter virke uforståelig kjedelig. Du oppdager raskt, at ingen bryr seg, om hva du skriver. Over halvparten av alle som bor i Norge, har en profil på Facebook. Facebook, er anrettet i et brukergrensesnitt vanlig folk kan dra nytte av.

Tullete statusoppdateringer

«Er trøtt», «Er sulten». De fleste meldingene jeg leser på Facebook til daglig er rimelig innholdsløse. Heldigvis kan en del personer skjules fra statusoppdateringsfeltet. Og på Twitter, kan jeg opprette lister og dermed eliminere bort folk som er uinteressante. Man trenger faktisk ikke å dele alt man foretar seg. Livet til de fleste er ganske kjedelig. Og for all del, slutt å dele hver eneste video du ser på YouTube og hver eneste nyhetssak du leser på nettet. Det holder med de få, du regner med at majoriteten av dine venner, kan like. Det er forskjell på å være interessant eller plagsom.

Jeg har ikke noe problem med å sende statusoppdateringer i fylla. Det gjør jeg ofte. Her vil enhver «ekspert» være helt uenig. Fallgruvene er mange og store, når du fylletwitrer. Det har mange erfart. Lokalpolitikere med rasistiske uttalelser eller journalister som deler hemmelig sensitiv informasjon, er kun noen få eksempler. I mange tilfeller er folk som driter seg ut på nettet, en god nyhetssak for flere norske aviser. Pinlig, men gjort er gjort.

Bli sett og hørt

De sosiale mediene er steder, hvor hvem som helst, kan bli sett og hørt. En fordel for noen, helt tragikomisk for andre. Det finnes flere som har mistet jobben, politiske verv eller ødelagt ekteskapet, kun på grunn av én eneste dum uttalelse på kun få tastetrykk. Det føles sikkert ikke så bra akkurat der og da og dersom du hadde vært i stand til å forutse konsekvensene, ville du nok ha droppet den meldingen. Men drøye statusoppdateringer er morsomt. Det gjør deg også interessant. Heldigvis er jeg verken rasist, homofob eller mannsjåvinistisk anlagt. Da har jeg allerede eliminert de verste fallgruvene en vanlig person kan gå i, når jeg oppdaterer min status.

Jeg tenkte det var like greit å vente. Når Apple lanserer et splitter nytt produkt, er det som regel «litt beta«. Derfor drøyde jeg til iPad 2. Jeg er ganske fornøyd. Enheten er stilig og med de rette applikasjonene, har den også de funksjonene jeg trenger. Det er selvfølgelig helt individuelt ettersom hvilke apps som er best, men etter å ha lastet ned utallige, testet og slettet unna, de jeg følte hadde null verdi eller funksjon, begynner jeg å få en grei oversikt over ganske mange forskjellige typer apps for iPad.

De fleste apps er egentlig helt ubrukelig. Det gjelder å finne de som gjør en nytte.

Det er jo ofte slik, at det kan ta litt tid, å forstå hvor bra en app egentlig er. Spesielt én app, som jeg hadde liggende noen dager, før jeg virkelig forsto hvor kul den var, er Flipboard. Med Flipboard, kan du lese Facebook, Twitter og mye mer. Jeg har også full integrasjon av Google Reader i Flipboard. Det er helt nydelig. Du kan også hente ut hvilken som helst RSS-feed og Flipboard vil presentere artiklene på en stilig måte. Dette er kanskje den appen jeg anbefaler mest og i tillegg er den gratis.

Når vi først er inne på Google Reader. Appen Reeder, er et flott program for å lese Google Reader, både for iPad, iPhone, Mac og flere. Et must, for folk som liker å følge med på blogger, nyheter og andre nettsteder som tilbyr oppdatering ved RSS-teknologien.

De sosiale

Twitter har en egenutviklet app, som tilsynelatende er ganske lik appen de har videreutviklet fra Tweetie 2. Facebook har ingen offiseiell app for iPad i skrivende stund, men appen MyPad+ har de funksjonene du trenger.

Det å være tilgjengelig på plattformer som MSN Live messenger, Skype, Yahoo!, Google Talk, ICQ osv., er for mange blitt en nødvendighet. IM+ pro er en dyr app, men en av de mest avanserte. Jeg synes faktisk den er verdt sine 55 kroner.

Muligheter og utvidelser

Evernote er en app, hvor du kan samle notater eller skrive store tekstdokumenter. Således kan den videre synkroniseres til hvor du hen måtte finne på, å ha installert Evernote. Jeg har byttet ut alt jeg tidligere brukte Word til og mye mer, med Evernote.

AVPlayerHD, er muligens den mest avanserte mediaspilleren (som jeg har funnet hvertfall) for iPad. Via iTunes kan du laste opp filmer og tv-serier i nesten hvilket som helst filformat og kvalitet. Støtter avi, mkv, mpeg, wmv og mange flere. Sorter i mapper og last også opp undertekster til filmen. Uunnværlig på lange tog og flyturer.

Dropbox, har egen app for iPad. Denne lar deg hente ut det du måtte ha liggende under ditt område. Genial måte å hente opp dokumenter eller annet som du vanligvis kun ville hatt liggende på en pc eller mac.

Skulle du likt og hatt en bedre nettleser?

Selv er jeg ganske fornøyd med Safari for iPad, da den synkroniserer bokmerker med mer. Men i Atomic Web, har du muligheter for faner (tabs) og mange flere instillinger.

Hvordan blir været?

Er det en ting vi mennesker aldri slutter å være opptatt av, så er det været. VG Pent.no har en app som henter inn opplysninger både fra Yr og Storm.

Nyheter

Å lese på en iPad, er egentlig ganske behagelig. Å lese nyheter, er mye bedre enn i en stor avis. De fleste avisene tilbyr abonnement på sin vanlige avis i PDF-format. Dessverre er prisene for disse veldig høye. VG har laget en app som heter VG+. Muligens den beste nyhetsappen jeg har brukt, så langt, på iPad. VG har også laget en TV Guide, som er fin.

Du finner også TV 2 Sumo og TV 2 Sporten. To ganske fine apper. Flott å se fotballkamp direkte på iPad, for eksempel. Som VG+, er disse abonnementstjenester.

Film, bilder og musikk

Apples egen iMovie, er enkel å bruke. Sett sammen en film, klipp, flytt og last opp og publiser filmen, der du måtte ønske. Til bilder, er Adobe sin Photoshop Express helt grei. Den lar deg gjøre enkle redigeringer av bilder.

At Wimp har laget egen app for iPad, synes jeg er utrolig bra og at den støtter AirPlay, gjør at jeg kan koble iPaden til stereoanlegget og spille av millioner av sanger, rett fra iPaden. Uten tvil én av appene jeg bruker aller mest og det er det verdt 99 kroner måneden for et slikt abonnement.

Det finnes tusenvis av apper. Jeg har kun testet en brøkdel. Har mange flere liggende. Har du noen apper du vil anbefale? En app som har overrasket deg?

«Er det ledig her?», spør en dame, i det toget forlater Asker stasjon. Hadde egentlig mest lyst til å si nei, men hun hadde visst allerede satt seg, før jeg fikk svart noe som helst. Hun ser oppgitt ut og sier, «Herregud altså. Forsinka i dag også! Hva skal vi gjøre med dette toget?». Jeg kjenner at jeg begynner å få problemer. Hatt en stabil ferd igjennom Lier-tunellen så langt, men nå, en blanding av panikk og angst. Denne damen har planer om å prate til meg helt til Oslo! Gode råd blir dyre. Skal jeg kanskje bare hoppe av i Lysaker og vente på neste? Late som jeg går av og hoppe på vognen bak isteden? Hadde jeg bare rukket én kopp kaffe, før jeg måtte spurte ut av døra hjemme, hadde alt vært greit. Da kunne hun ha pratet om hva som helst og jeg skulle svart i beste evne. Jeg er ekspert på å prate om ingenting, men da må jeg ha en kopp kaffe først! Dersom jeg ikke rekker en kopp kaffe, før jeg reiser hjemmefra, vet jeg at jeg må unngå all form for samtale, helt frem til jobben. Der kan jeg bøtte innpå og alt vil bli greit.

Kaffe er narkotika og jeg er avhengig. Som en lykkepille som får hele verden til å skinne. Gi meg kaffe og du skal møte den blideste gutten du noen gang har truffet! Akkurat nå, virker det som om hele verden jobber i mot meg. Det er forferdelig! Den første koppen med kaffe om morgenen er veldig spesiell. Etter kun få sekunder kjenner man først at halsen våkner. Man kan svelge og prate normalt. Det stive, sure ansiktet forvandler seg til bløtt, smidig og ikke minst smilet kommer frem. Kun minutter senere, begynner resten av kroppen å kjenne at jeg lever.

Skravlet går, samtidig som damen drar opp siste utgave av Se og Hør. Hun har så langt pratet om NSB, Jernbaneverket, været og Syden, mens jeg har ikke sagt et eneste ord. Hun forklarer at ukeblad får tiden til å gå. Eier hun ikke skam i livet? Tenker jeg. Jeg tror ikke tiden går noe fortere, ved å lese intetsigende ukeblad. Men for all del, vi skal alle dø og vi kan kanskje like gjerne bare vente i kjedsommelighet, mens vi leser Se og Hør?

Hadde hun tolket mitt kroppsspråk, er jeg rimelig sikker på at hun hadde forstått at hun heller burde pratet med noen andre, akkurat nå. Folk renner inn på Lysaker. Annenhver person med hvert sitt kaffebeger. Jeg har mest lyst til å hoppe opp og dra begeret ut av hendene deres og styrte nedpå. Alt jeg vil ha, er en kopp kaffe, slik at jeg kan være i stand til å tenke, oppfatte og oppføre meg normalt!

Det er visst det samme med film, som med musikk: Styr unna topplistene, så finner du de ordentlige godbitene! Og 70-tallet, holder en ekstremt høy kvalitet.

Før syntes jeg det å se film, var et tidsfordriv. Jeg tror jeg kom til et punkt, hvor jeg hadde opplevd for mange hjernedøde historier på lerretet. Altså typen filmer hvor en god story, er lik ikke-eksisterende.

Historien om én amerikaner som redder hele verden og får den fineste dama, med de aller største puppene, var greit nok noen ganger. Men ikke i hver eneste film. I hylla over actionfilmer, finner jeg filmene hvor selve handlingen, ikke har vært noe særlig å reflektere over. Effektene derimot, har vært veldig bra. Og til tider, virker det som om dette er alt som skal til, for å holde folk fornøyd. Som regel ikke for meg og derfor ble aldri film noen lidenskap heller.

Filmsamling på en harddisk

Salget av film over disk gikk ned med ti prosent i fjor og bransjen selger mindre Blu-Ray enn forventet. Det å få tilgang til film via Internett, har ihvertfall økt min interesse. Hjemme har jeg en Apple-TV, hvor jeg har installert aTV flash og XBMC (Les mer om dette i tidligere innlegg). Da har jeg min filmsamling lagret på en harddisk og den tar ikke opp meter av hylleplass, slik CDene mine alltid har gjort.

Med hjelp fra IMDB, kan jeg finne filmer som jeg liker. Her har mange laget egne filmlister og man kan kjapt se om han eller hun kanskje innehar noenlunde samme smak som meg. Filmer som for eksempel baseres på en sann historie eller en roman skrevet av dyktige forfattere, hvor historien er gjennomtenkt, kan ofte være filmer jeg liker å se.

Har du forslag til filmer du tror jeg vil like, setter jeg enorm pris på en tilbakemelding i kommentarfeltet under.

Jeg kan handle i timesvis. Jeg trives i matbutikken. Jeg sjekker prisen på nesten alt jeg kjøper, sjekker dato og om emballasjen er fysisk i stand. På ICA Maxi er det alltid noe som er på tilbud! Men balansegangen mellom et godt kjøp og ren svindel, er det jo greit å få en oversikt over, før jeg fyller kurven full.

Store gule lapper med ordene «Tilbud». Jeg må bort å sjekke nærmere. Jeg er veldig fornøyd, hvis jeg kan kjøpe noe til halv pris!

Enten så er det en liten gul lapp plassert over den opprinnelige prislappen i hylla, eller så er det en stor gul lapp som henger over. Dersom det er sistnevnte, ville man jo tro at nå, kan jeg gjøre en skikkelig god handel.

Ridderost på tilbud, ja, tenker jeg. Ikke mitt førstevalg, men er det på tilbud, kan jeg jo kanskje kjøpe:

Av ren interesse løfter jeg forsiktig på lappen, så jeg kan se hvor mye jeg sparer på å kjøpe denne:

Kroner 34,90 på tilbud og.. Og 34.90 til fullpris? Hva i? Hva skjer her egentlig? Hylla er nesten tom. Folk har virkelig hamstret Ridderost i dag, fordi de har trodd det har vært på tilbud.

Jeg må sjekke andre priser: Tilbudspris 29,50. Jeg drar den gule lappen til side. Den hvite lappen med de sorte bokstavene kommer til syne. Førpris 29,90, står det. Her kan man altså spare hele 40 øre! Jeg må flire. Her er det ikke mye å spare, i det hele tatt.

Flere problemer i kassen

Jeg har funnet noen varer, som faktisk var nedsatt en del, pluss alle varene jeg skulle ha. Jeg beveger meg mot kassen.

Bip, bip, bip. Betaler med kort og får kvittering. Etter at jeg har pakket ned varene, sjekker jeg kvitteringen. Se det, ja. Jeg finner straks ut, at flere ting jeg har kjøpt på tilbud, er slått inn til fullpris. Jeg gir beskjed til damen bak kassen.

Jeg får ros av damen som står og pakker ved siden av meg: «Så flink du er a, som sjekker at du får riktig». Hun ønsker også å sjekke kvitteringen sin. Joda, her var det også mye feil. Det tilkalles hjelp og etterhvert, kommer det en stressa type. Han sjekker kvitteringene våre og vi forklarer. Svaret hans er enkelt: «Ja, sto det det, så sto det jo det». Vi får penger igjen.

Klokken er nå 17:30 og det er lørdag. Tenk på alle de, som har vært innom i løpet av dagen og verken sjekket pris eller kvittering. Er det svindel, eller er det bare menneskelig svikt?

Oppklaring og svar fra ICA Maxi

Ica Maxi har faktisk svart på blogginnlegget her. De forklarer at osten er på tilbud og at den hvite lappen under, er feil. Ica skriver: «Når det gjelder Ridderosten så er den vanlige (hvite) prislappen feil. Ridderosten er nedsatt med 10,40 kr«.

Jeg har ikke som vane å publisere så mange videoer fra YouTube verken på bloggen min, Facebook eller Twitter. I såfall skal det være ekstremt bra. Som i dette tilfelle.
Denne videoen så jeg for første gang på YouTube for sikkert et par år siden. I mellomtiden har jeg glemt den. Helt til noen postet den på Facebook i dag. I skrivende stund er videoen sett i underkant av 8 millioner ganger, så det er jo muligheter for at du har sett denne før.

Her har vi altså russeren Nikita Mikhalkov som synger for full hals og se så fornøyd han er! Født i 1945 og lever fortsatt den dag i dag. Nå er det sikkert ikke dette klippet fra russisk TV i 1976 han er mest kjent for. Han har nemlig spilt en rekke filmer og til og med vunnet Oscar i 1994 for filmen Burnt by the Sun. Ellers en av Russlands største regissører.

At dette klippet er humoristisk, er det ingen tvil om. Så etter et par forsøk på å imiterer herr Mikhalkov i dusjen, har jeg kommet frem til at dette faktisk er en enorm vokalprestasjon, som overgår de fleste. Prøv selv!

Det mest nærliggende da, var da å ta opp en gammel hobby jeg hadde tidligere for mange år siden. Biljard! Jeg gikk straks (bokstavelig talt, dagen derpå) til innkjøp av en biljardkø (se bildet av min McDermott-kø til høyre) og meldte meg inn i en biljardklubb. Det var ikke snakk om at jeg skulle prøve litt først, for å se om jeg fortsatt hadde gnisten med køen i hånda på den grønne duken.

På lik linje med en mann i 40 og 50-årene i overgangsalderen, gikk jeg bokstavelig talt «All in». En ting skal være klinkende klart. Biljard, er ikke bare en hobby. Biljard er toppidrett! Sport altså. Og som nesten all annen type idrett, kreves det bra utstyr, for å kunne oppnå mål og progresjon under trening.

Som en venn av meg sa:
- Måtte jo være biljard som skulle bli din nye hobby. En av de få idrettene som du faktisk kan trene og drikke øl, samtidig.. Han har jo forsåvidt rett i det.

Men du skal ikke få i deg mange øl, før du begynner å spille skikkelig dårlig. Jeg tror uansett hvor god du er i biljard, handler det om å ha korrekt fokus og god konsentrasjon. Mister du denne, kan gjerne den beste, bomme grovt ute på bordet.

Biljardregler

Mitt favorittspill er 9-ball (nine-ball).
Folk flest kjenner til spillet 8-ball (eight-ball eller blackball om man vil).

Det rare med 8-ball, er at det finnes en del personer der ute som har plukket opp de rareste reglene for dette spillet. Bastant og hardnakket kan de krangle i timesvis over idiotiske regler, som rett og slett er feil. Tror ikke det finnes så veldig mange andre idretter, hvor du finner så brede tolkninger av noen særdeles enkle regler. Derfor har jeg tenkt å kjøre en liten gjennomgang her på bloggen etterhvert. Jeg tenker det er greit å gå igjennom de grunnleggende biljardreglene i første omgang. Altså de reglene som stort sett gjelder for alle former for biljardspill. Da er det enklere å forklare reglene i 8-ball, 9-ball og 10-ball i etterkant.

The Hustler

For de som glad i film, har sikkert en eller annen gang sett «The Hustler» fra 1961 med Paul Newman. Her spilles et spill som heter Straight Pool. Eller 14.1 continuous, som det også kalles. Dette spillet er muligens for viderekommende, men det hadde sikkert vært kult og tatt en gjennomgang av dette også.

Dersom du har noen innspill, er det kult om du legger igjen en kommentar i feltet under.

Snooker

Jeg har tidligere skrevet om Snooker. Av mange grunner, er dette en mye vanskeligere sport, men uten tvil den beste sporten å følge med på tv. Les mer »

– Hvor bor du?
Svaret er selvfølgelig:
– Drammen!

– Ja, Drammen, ja. Ja, der har jeg hørt at det har blitt så fint?, er svaret tilbake, pakket inn i en form av englesang og dans. Hva skal man egentlig svare til slikt?

I løpet av få sekunder er hele stua gjort om til tv-studioet til Skavlan. Og jeg er hovedpersonen. Alle vil høre min historie!

Det er nesten like interessant som om jeg var en av de innesperrede gruvearbeiderne i Chile.
– Hvordan var tiden da dere var innesperret i den mørke hulen?
– Fortell om den dramatiske redningsaksjonen!
Før jeg vet ordet av det, sitter jeg med en hel champagneflaske og godsetdrakta trædd ned over hodet i et badekar, akkurat som om jeg var hovedoppslaget i Se og Hør.

Det er sikkert en tilvenningssak, som krever litt innkjøring. Men for oss som har måtte tåle så mye dritt fra folk i Oslo, i så mange år, hadde kanskje profesjonell hjelp vært en god idé?

For i gamle dager kunne jeg også i samme situasjon se ansiktene lyse opp i begeistring. Men ikke begeistringen over at Drammen var en interessant by, men fordi vi, folket her, var det fødte mobbeofferet til oslomannen. Denne skjebnen har jeg egentlig aldri hatt noe problem med å akseptere.

Slengbemerkningene flagret. Oslomannen drar fingrene gjennom fettsleiken. Han kan holde en hel powerpointpresentasjon med grafer og det hele. Synsing og føleri på bakgrunn av hva han hadde hørt og sett på TV om Drammen og ikke minst om folka som bodde der. Etter hvert ble oslomannen tåkete og ordene fjerne.

Jeg har tidligere bodd i Oslo. Jeg likte det godt! Minner meg en hel del om barndommen. Eksos, søppel, gravemaskiner og grå bygninger. Rett og slett Drammen på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.

På tide å trå ut av badekaret. Jeg er egentlig ganske lei av å måtte trå inn i en høyere sinnstilstand for å forklare dem hvordan Drammen har utviklet seg de siste årene. Svaret er egentlig ganske enkelt: Finn ut av det sjæl.

Jeg går mot kjøleskapet. På tide å jekke en ny øl. Selvfølgelig! Aldri ta med deg Aass-øl på vorspiel i Oslo. Jeg snur meg og ser at halve stua sitter og nyter Aass og later som om de bare tok en helt tilfeldig flaske fra kjøleskapet.
Skamme seg, skulle de.

Les mer på DT Drammen

Denne artikkelen er hentet fra avisen DT Drammen, som utgis av Drammens Tidende. Den er også å lese på DT Drammen bloggen. Illustratør er: Ida Skustad Thoresen.

Du kan lese tidligere spalter jeg har skrevet for DT Drammen her:

Kulinarisk midt på treet
I bare trusa på jobb
Six-pack til jul
For en avslutning!
God festivalsommer!
Borte bra, hjemme best

Linn-Kristin Eriksen irriterer seg stadig over mas fra sine gravide venner og/eller nybakte foreldre. Som gjesteblogger, har hun i sinne latt sin frustrasjon renne utover tastaturet.

Barn er herlige. Det å låne en liten rosin en stakket stund for å dulle litt, er bare stas. Tantebarna mine har, som tantebarn bør, surret meg godt rundt lillefingrene sine. Å glede seg på vegne av alle mine reproduserende venninner er en selvfølge. En har faktisk klart å presse ut hele tre stykker! Dette er for meg, en like stor prestasjon som en annen ”gal” jente jeg kjenner. Hun har gått uhorvelig langt på ski over et Canadisk isøde.

Det å nærme seg tredve har så langt, egentlig bare en ulempe. Det stadige presset, for meg i et trygt forhold, å bli gravid og joine gjengen av mammaer på byens cafeer. Flere i familien er overklare for å bli besteforeldre, men så langt er ikke disse de verste pådytterne. Der i mot er det disse sjokkskadete, lykkelige, nattevåkende vennene med sneipen, tulla, pjokken eller snella, som presser på. Kanskje for og stadig få bekreftet sine egne valg gjennom at andre gjør det samme. Gruppepresset er formidabelt. Og man møter det nesten hver eneste dag.

Men hva om man ikke ønsker å bli gravid? Hva om man vil vente? Hva om man ikke vil ha barn i det hele tatt? Eller verre, hva om man ønsker over alt i verden å bli gravid, men ikke får det til? Dette stadige ungefokuset må nesten ta knekken på disse. For det er dessverre ikke slik at det er en selvfølge å bli gravide når man ønsker det. Men det burde vært en selvfølge, at en del av befolkningen velger å vente, eller kanskje ikke vil ha barn. Og det å respektere andres valg burde i alle fall vært en selvfølge!

Her kommer en liten oppfordring mot slutten av mitt lille innlegg. Slutt med denne godmodige masingen på venninner som ikke er gravide, det er ikke alle som er klare eller ønsker å ta samme valg som dere. Bare la det være, og gled dere sammen med barna deres.

Følg Linn-Kristin Eriksen på Twitter.

Det fantes én musikkbutikk i Oslo, som hadde nesten all musikk, da jeg var liten. Den het Akers-mic. Ellers gikk det i ymse postordrekataloger fra utlandet. Senere da Hysj! Hysj! kom på banen, ble alt bare verre. I ekte mafiastil plyndret Hysj! Hysj! markedet. Lobbyister klarte å få på plass lover om toll og avgifter på musikk kjøpt fra utlandet, slik at dette ble langt i fra lønnsomt. Problemet var at utvalget Hysj! Hysj! kunne skilte med, var begredelig.

I dag, trenger man ikke å bla i kataloger og CD-hyller i butikkene lenger. Man kjøper eller stjeler mp3 på nettet og man kan også kjøpe abonnement på tjenester som Spotify eller Wimp.

Det er derfor litt synd å tenke på alle cd-platene jeg faktisk eier i dag. Har jeg virkelig kjøpt alt dette forgjeves? Joda, jeg har jo hatt mye glede av musikken jeg eier, men igjen, jeg var en samler og flere av CD-ene jeg brukte pengene mine på, kunne jeg jo vært foruten. Men igjen, tanken av å ha den fysiske platen i hånda med cover og alt, er ganske god, og det er ikke noe barn som vokser opp i dag får noe forhold til.

Men hva er best på nett?

Jeg ble tidlig beta-bruker av Spotify og oppgraderte til Premium, for å slippe reklameavbruddene. Da denne tjenesten først kom, må jeg ærlig innrømme at jeg var i ekstase. Tilgang til alt! Gleden varte forsåvidt ikke så lenge, ikke fordi at tjenesten var dårlig på noen som helst måte, men fordi at «tilgang til alt», trenger ikke nødvendigvis å være lykken i livet. ITunes biblioteket mitt, er rimelig stappet med (hva jeg vil kalle) god musikk. Og det jeg ikke har der, men ønsker meg, legger jeg isåfall til. Hver gang jeg åpnet Spotify ble som regel spørsmålet; «ja, hva skal jeg egentlig høre på?». I iTunes kan jeg bla rundt i den musikken jeg generelt liker.

Etter at Wimp kom på banen, tenkte jeg at jeg ville teste dette istedet! At denne tjenesten er norsk, fremfor Spotify som er svensk, har for meg absolutt ingenting å si. Ryktene hadde seg, at Wimp var ekstremt gode på norsk musikk. Jeg har forsåvidt ikke merket noe forskjell. Men igjen, Norge har heller aldri vært det landet jeg har kjøpt mest musikk fra heller. Artistene jeg liker, stammer stort sett fra Storbritannia eller USA. Jeg fant fort ut, at Spotify forsåvidt hadde best utvalg, generelt.

Det som er fantastisk herlig med Wimp og som for meg utgjør en viktig forskjell, er at Wimp viser lister. Ikke bare topplister, men anbefalinger, nyheter og bestselgere i forskjellige musikksjangere. Listene er hentet fra Platekompaniet og dette er gull! Fin måte å oppdage ny musikk. I Spotify får du en tullete oversikt over 8 album som er såkalt «What´s new?». En helt ubrukelig liste, hvor de samme albumene dukker opp om og om igjen, etterhvert som du trykker «more»! Jeg kan ikke fatte at Spotify ikke har brukt mer energi på utvikle dette til noe bedre.

Wimp sin plattform er bygget på Adobe Air. Således må du da også installere egen plug-in, for å kunne kjøre programmet. Spotify er en frittstående applikasjon. Jeg opplever Wimp som veldig mye tregere. Skipper du sanger fort, vil Wimp henge seg litt. Så Spotify er definitivt raskere.

Jeg har hatt begge to på min iPhone, men kan ikke riktig bestemme meg helt for hvilken jeg syntes var best. Felles for begge, er at jeg synes det tar for lang tid å navigere seg rundt.

Nå har det seg slik, at jeg nylig har sagt opp begge to. Jeg bruker det for lite. Jeg liker å eie, eller å ha musikk. Og ikke leie eller låne musikk. Mulig at den nye tjenesten Beat, kan bli noe jeg vil prøve en gang snart, selv om jeg synes det virker litt tullete og egentlig altfor dyrt. Et abonnement for å kunne få lov til å kjøpe musikk, blir jeg ikke særlig imponert av. Selv om prisen da, blir halvparten av hva jeg ville betalt på eksempelvis i iTunes.

Alt i alt, synes jeg musikk i mp3 formatet selges til alt for høye priser. Så inntil videre, til folket i platebransjen rundt omkring i verden klarer å få fingeren ut av nesa, lar jeg humla få suse litt til. At mange barn og unge i dag heller ønsker å benytte BitTorrent og Rapidshare, har jeg ikke vanskeligheter med å forstå. At platebransjen ikke klarer å utnytte denne situasjonen til noe positivt, har jeg store vanskeligheter med å forstå!

Jeg hadde egentlig planer om at Fredagsbørst skulle være et prosjekt, som varte ett års tid. Så det har ingenting med at det ikke finnes nok drinker å ta av, for å kunne fylle bloggen med 52 drinkoppskrifter. I realiteten er det som har skjedd, at skriving i bloggen her, i det siste, kun har omhandlet Fredagsbørst. Dette er jo tross alt en artikkel, som skal være hver fredag. Jeg satte jo da en deadline for meg selv, som ikke passer så godt, da jeg synes blogg skal handle om at man skal skrive noe, når man har lyst til å skrive noe. Ikke fordi jeg må! Andre typer blogginnlegg, er derfor fått en lavere prioritet og dersom jeg har skrevet noe annet nytt, har det havnet i kladd og ikke publisert.

Fradagsbørst har blitt lest av flere tusen, men responsen, spesielt i det siste har vært lik null. Ikke det at jeg forventer ti-talls kommentarer i feltet her, for jeg er fullt klar over, at dersom man ikke har noe å tilføye eller er uenig i, blir det som regel liten respons. Det har forøvrig vært mange spørsmål og tilbakemeldinger på Twitter, og det er jo morsomt.

En kavalkade

I samme stil, som når et populært program på tv, har siste sending, lages det ofte en kavalkade over de beste øyeblikkene. I løpet av «sesongen», har jeg hatt med samtlige klassiske cocktails. Det er absolutt ikke dumt å få disse på plass og liste de opp som et lite oppslagsverk. Jobber du i en bar, bør dette være et minstekrav, at du kan disse i hodet. Det er dessverre ikke alltid det er tilfelle. Gode bartendere er stolte av yrket sitt.

Fordi mange folk generelt ikke kjenner til så mange forskjellige typer drinker, bestiller vi nordmenn ofte enkle ting. Gin and Tonic, rom eller vodka og cola, er ofte standard. Nå skal det sies, at når det kommer til Gin and Tonic, er dette absolutt en av mine favoritter. Og jeg har sikkert bestilt og laget den selv minst tusen ganger. Fredagsbørst var en artikkelserie til inspirasjon. Inspirasjon til å bestille eller selv lage andre type drinker. Og det vet jeg, at det har vært for mange.

Topp 1o – Tidenes største klassikere:

1. Dry Martini
På 1. plass finner vi Dry Martini. Jeg ønsket å presentere varianten Gibson Martini.

2. Tom Collins
En av mine favoritter og et godt avbrekk, hvis du er av typen som bare bestiller Gin and Tonic.

3. Bloody Mary
Dette er min favoritt. Absolutt! Altfor få bartendere som klarer å lage denne skikkelig, dessverre.

4. Manhattan
En flott Whiskey/Whisky drink.

5. Old-Fashioned
Jeg kan egentlig ikke fatte, at jeg ikke har presentert denne tidligere. Denne drinken, er ganske kul. Les lenger ned for oppskrift.

6. Irish Coffee
Aldri vært noen stor tilhenger, men jeg vet det er mange som har denne som sin favoritt.

7. Gin Fizz
Ikke veldig ulik en Tom Collins.

8. Singapore Sling
Smatt og smatt. Digg og digg!

9. Bellini
Jeg valgte å presentere en pære-variant av denne. Litt mer spennende.

10. Daiquiri
Strawberry Daiquiri, er ikke direkte ukjent for folk. Original Daiquiri, er litt annerledes. Les lenger ned for oppskrift.

Enda fler..

Jeg har jo selvfølgelig presentert mange fler drinker enn dette. Flere av de, burde hatt sin plass på denne listen, men denne er generell. Jeg kan anbefale deg å ta en titt på disse:

White Russian
Enkel å sette samme og smaker virkelig godt.

Long Island iced tea
En absurd drink med alt! Jeg lager forøvrig en sinnssykt god én.

Sidecar
Enkel å lage: Bland, shake og sil.

Moscow Mule
Skikkelig godt og egentlig en klassiker.

Whiskey sour
Lager heller denne, fremfor en Manhattan.

Mojito
Blitt en skikkelig popis-drink.

Så til de som manglet

Nemlig Old-Fashioned og Daiquiri. To ganske enkle drinker å blande:

For å lage en Old-Fashioned, bruker du et old-fashioned glass. Plasser en sukkerbit i glasset og ha i en dash med Angostura. Tilsett 0.5 cl. Club Soda og knus sukkerbiten.
Så har du i 4 cl. Bourbon Whisky og isbiter. Rør forsiktig og garner drinken med en appelsinskive og et rødt cocktailbær.

En Daquiri er enda enklere og dette er originaloppskriften fra 1898:
Finn frem shakeren å ha i litt is. Tilsett 4 cl. lys rom. Saften fra en halv lime og en toppet barskje med sukker.
Shake drinken og sil over i et avkjølt cocktailglass.
Garner drinken med en limeskive.

Håper det vil smake!

Dette var Fredagsbørst nummer 28.
Takk for at du ville lese Fredagsbørst og samtlige Fredagsbørst artikler finner du i arikvet.

Muligens ikke akkurat den drinken det bestilles mest av i barene rundt om i Norge, men en flott drink å lage hjemme. En fantastisk velkomstdrink, er det ingen tvil om.

Å lage en Bellini i seg selv, er ikke akkurat noen stor affære. Derfor tenkte jeg at jeg skulle dele en Bellini oppskrift jeg lærte i New York. Nemlig Pærebellini.

Tidligere har jeg skrevet om Kir Royale. Prosessen rundt en vanlig Bellini, er ikke så ulik. Du blander frisk ferskensaft med avkjølt tørr champagne. Veldig enkelt. Jeg tenkte heller, at vi skulle ta for oss en litt mer avansert type og mye mer smakfull. En Pærebellini, som virker mye freshere, enn den vanlige.

Slik gjør du det:

Ta en boks med hermetiserte pærer. Ta i utgangspunkt at en halv pære i denne boksen, holder til ca. 4 drinker.

Mos pæren i en blender (den skal være skikkelig most). Bland ca. 2 cl. pr. drink, av saften i boksen og rør litt.

Hell over i et avkjølt champagne glass. Man bør regne ca. 1/4 av glasset.

Fyll opp med avkjølt tørr champagne. Du kan også selvfølgelig bruke Cava, eller annen musserende.

Rør forsiktig. Garner drinken med f.eks. en jordbær.

Håper det vil smake!

Dette var Fredagsbørst nummer 27.
Du kan lese samtlige Fredagsbørst artikler i arikvet.

Når du blander en Gin Fizz, er det ikke å komme utenom at denne drinken er utrolig lik en Tom Collins. Det er ikke veldig mye som skiller, verken på smak eller innhold. Tom Collins har jeg hatt tidligere, så derfor lurer dere kanskje på hvorfor jeg ønsker å ha en Gin Fizz da? Jo, for det første er faktisk Tom Collins en av mine favorittdrinker. De fleste bartendere vet å lage den og en Gin Fizz, er en stor klassiker, som absolutt bør ha sin plass i spalten her. Den er ganske grei å lage og derfor, skal det lite til for at en bartender ute på byen, tuller det til (selv om jeg har fått noen merkelige Tom Collins, spesielt ute på byen i Drammen).

Men tilbake til sammenligningen Gin Fizz og Tom Collins. Historisk sett, sies det, at det tidligere ble brukt en søtere type Gin i Gin Fizz.

Slik gjør du det:

Finn frem shakeren. Ha i 4 cl. Gin, 3 cl sitronsaft og 1,5 cl. sukkerlake.
Shake og sil over i et highball- eller fizz glass med isbiter.

Topp drinken med Club Soda og garner med en sitronskive og et rødt cocktailbær.

Håper det vil smake!

Dette var Fredagsbørst nummer 26.
Du kan lese samtlige Fredagsbørst artikler i arikvet.

Bilde: The Nibble

I går fikk jeg æren av å drikke cocktails på et av de bedre plassene på Manhattan. Man skal ikke kimse av folket her borte. Mange bartendere setter sin ære i det å bygge eller blande en drink. Jeg hadde lovet meg selv at det første jeg skulle ha, var en skikkelig Gibson Martini. Denne drinken har jeg skrevet om tidligere.

Men når jeg først er her, tenkte jeg, at det ville passe med en skikkelig klassisk drink. Nemlig Manhattan.

Manhattan er en drink som ble funnet opp på Manhattan Club i New York på 1870-tallet. I korte trekk, inneholder den Whiskey, Vermouth og Bitter. Det skal brukes en type Rye Whisky eller Bourbon Whiskey. Enkelt forklart, vil det si en Kanadisk eller en Amerikansk type.

Slik gjør du det:

Avkjøl et cocktailglass og tilsett 1-2 dasher Angostura Bitter direkte i glasset.
De to andre ingrediensene skal røres på is. I forrige fredagsbørst, skrev jeg om hva det vil si å røre en drink på is.

3,5 cl. Bourbon Whiskey eller Rye Whisky røres på is sammen med 2,5 cl. rød Vermouth og siles over i glasset.

Drinken garneres med et rødt cocktailbær.

Håper det vil smake!

Dette var Fredagsbørst nummer 25.
Du kan lese samtlige Fredagsbørst artikler i arikvet.

Bilde: Hayford Peirce

Drinken inneholder skotsk whisky. Det betyr enkelt og greit skotsk blended whisky. I tillegg til Sherry og Limejuice Cordial. Sherry er en sterkvin og fremstilles i Syd-Spania og har vanligvis en alkoholstyrke på 18 til 20 prosent. Limejuice Cordial, får du kjøpt i vanlige kolonialforretninger.

Å røre en drink på is

Drinken skal røres på is. Det vil si at når du bruker ingredienser som lett blander seg, skal drinken røres og ikke shakes. Dette har ikke noe med smaken å gjøre, men utseende på drinken. Du vil få en krystallklar drink, istedet for matt og uklar. Bland ingrediensene i en shaker eller et glass med is. Bruk en barskje og rør med jevne bevegelser nedenfra og opp i ca. 5-10 sekunder. Sil drinken over i glasset.

Slik gjør du det:

Denne drinken skal altså røres på is som anvist ovenfor.
Ha i 2 cl. skotsk Whiskey, 2 cl. Sherry og 2 cl. Limejuice Cordial.

Sil drinken over i et avkjølt cocktailglass.

Håper det vil smake!

Dette var Fredagsbørst nummer 24.
Du kan lese samtlige Fredagsbørst artikler i arikvet.

Spalten som jeg skriver, blir også publisert på nett på DT-Drammen bloggen.

Denne onsdagen, skrev jeg om en litt spesiell konsertopplevelse. Jeg fikk mye bra tilbakemelding på måten jeg skrev og presenterte dette på. Så jeg kan anbefale deg å ta turen til bloggen å lese min artikkel, For en avslutning! God fornøyelse.

Det absurde med det hele, er at Blue Hawaii, er en drink jeg liker veldig godt. Du skal ikke kimse av at dersom du en eller annen gang befinner deg på danskebåten, er det denne drinken du skal ha! Sannsynligheten for at du får servert en svært så god Blue Hawaii, er stor. Drinken er vel således ansett som en ganske harry drink.

Enkelt fortalt, ble denne drinken oppfunnet på Hawaii på 50-tallet. Ble først kjent gjennom en film ved samme navn med Elvis, på 1960-tallet. Storhetstiden var nok også på 80-tallet og huskes nok best og er fortsatt en populær drink for generasjonen over meg. Der de eldre ferdes, serverer man selvfølgelig en Blue Hawaii. Ellers er denne drinken ofte hva man kan forbinde med  såkalte «Paraply drinker».

Slik gjør du det:

Fyll shakeren med is og ha i 3 cl. lys Rom, 1,5 cl. Amaretto, 1,5 cl. Blå Curaçao, 1,5 cl. Limejuice Cordial og ca. 10 cl. ananasjuice.

Shake og hell over i et highball glass med isbiter.

Garneres med et stykke ananas og et rødt cocktailbær.

Håper det vil smake!

Dette var Fredagsbørst nummer 23.
Du kan lese samtlige Fredagsbørst artikler i arikvet.