For ordens skyld. Det står ingenting om at du må være amerikansk statsborger, for å bruke Netflix. Så har du lyst, har du lov og det er fult mulig å lure Netflix til å tro, at du befinner deg i USA.

I Netflix har du tilgang til tusenvis av nye og gamle filmer og det samme med tv-serier. Kobler du maskinen opp mot din TV, kan du streame uante mengder god underholdning i stua. Selv ser jeg Netflix i AppleTV 3. Det er relativt enkelt å sette opp.

Alt du trenger å gjøre, er å endre din DNS-adresse. Jeg bruker en tjeneste som heter Tunlr. Den fungerer fint direkte i AppleTV, på din Mac, Windows 7, Linux, iPhone eller iPad. Her finner du oppskriften på hvordan du setter opp alt dette på de forskjellige.

Etter at du har endret DNS, restartet maskinen, kan du gå til Netflix og registrere en konto. Du kan bruke Norsk kredittkort og norsk adresse (I USA, har de 5 sifre i postnummeret, så sett tallet 0, foran ditt eget postnummer).
Anbefaler, at du bruker den amerikanske DNSen, kun når du bruker Netflix.

Netflix i AppleTV

Jeg har min AppleTV på engelsk:

Åpne Settings
Åpne iTunes Store
Åpne Location
Velg United States
Restart AppleTV.

Du får nå opp Netflix som valg i hovedmenyen. Men før du kan begynne å bruke den, må du endre DNS slik:

Åpne Settings
Åpne General
Åpne Network
Åpne Configure TCP/IP
Velg Manually
Hopp over de første: IP address, Subnet Mask og Router Address ved å trykke Done.
Under DNS, fylle du ut adressen: 184.82.222.5. Trykk Done.
Restart AppleTV.

Da skal alt være klart!

Plutselig lurer jeg på om jeg gjør noe feil, eller hva som er problemet. Jeg har norsk stavekontroll i samtlige programmer i OS X (10.7), men ikke i Google Chrome (versjon 20). En digresjon: Dersom du lurer på hvordan du installerer norsk ordbok/stavekontroll i Mac OS X, anbefaler jeg artikkelen til Robert Sørensen (MacGeeky).

Problemet med stavekontroll

Dersom jeg velger «Norsk Ordbok» i Chrome, virker det der og da. Men neste gang, er den satt tilbake til «English». Utrolig frustrerende!

Jeg fant heldigvis ut, etter mye om og men, hvordan jeg permanent fikk satt den til norsk. Og her er trikset:

Husk at når du gjør denne endringen, MÅ Chrome være lukket.

Først, skal vi finne Google Chrome sin «Preferences«-fil:

Åpne Finder og trykk: cmd, shift + G (samtidig).
Da får du opp en dialogboks, hvor du kan skrive inn følgende:
Library/Application Support/Google/Chrome/Default/Preferences

Åpne filen Preferences.

Her ligger all informasjon Google Chrome har lagret av innstillinger for din nettleser.

Det du skal finne, ligger nesten helt nederst i tekstfilen og er «spellcheck».

Den ser slik ut:

"spellcheck": {
 "confirm_dialog_shown": true,
 "use_spelling_service": true
 },

Endre denne delen til:

"spellcheck": {
 "confirm_dialog_shown": true,
 "dictionary": "nb",
 "use_spelling_service": true
 },

Lagre filen og når du nå åpner Google Chrome, vil den automatisk velge Norsk stavekontroll.

Håper dette hjelper andre, som kanskje har samme problem. Og hvis du har andre metoder, må du gjerne dele dette i kommentarfeltet under.

Jeg liker egentlig ikke sommeren og jeg kan ikke fordra vinteren. Men våren, det er min årstid! Jeg tror at folk flest, setter pris på våren, men av helt andre grunner enn hva jeg gjør. For folk flest, er det et tegn på at sommeren snart er her. Folk snakker stadig om at sommeren er så dårlig. En dårlig sommer, vil si at det er vår, hele sommeren. En perfekt sommer, spør du meg.

Jeg liker ikke badeferie. Jeg kan være på en strand i en halvtime. Maks! Da er jeg lei. Det er jo virkelig ingenting å gjøre der. Å ligge på magen eller på ryggen å se ut i løse luften, er verken avslappende eller tilfredsstillende.

Men varmen, den liker meg. Om sommeren, reiser jeg helst på byferie. Men nesten alltid hvor jeg reiser, er det varmerekord, akkurat den uka jeg er der. For et par år siden, var jeg i New York. Da var det varmerekord, snakket de om. Folk anbefalte å legge seg under et tre i Central Park. Hvor spennende er egentlig det? Vi har skau og parker i Norge også. Det var veldig varmt en gang jeg var i London. Langt over 100 grader, sa taxisjåføren, da jeg satte meg inn i taxien på flyplassen. Han snakket selvsagt om fahrenheit. Men greit, det var unormalt varmt. 45 grader celsius i Roma, er ikke kult, det heller. Like varmt i Bangkok, men i tillegg overskyet og regn. Å reise til Barcelona i august, gidder jeg aldri mer. Det er altfor varmt. Jeg orker ikke å være konstant avhengig av air condition.

Jeg liker ikke å gå i shorts. Det er stygt og den viser hvor dårlig proporsjoner føttene har i forhold til resten av beina. Jeg liker bukse. Som regel, er bukse for varmt om sommeren. En t-skjorte er greit, så lenge den er svart og har et tøft motiv. En hvit t-skjorte derimot, viser kun at jeg har brukt mer tid på puben, fremfor i treningsstudioet i løpet av vinteren. Om våren passer det med en langarma skjorte. Skjorte og bukse, der har du meg.

I mai, kan du som regel gå med de samme klærne inne, som ute. Du trenger ikke å kle på deg verken mer eller mindre, hvis du skal ut. Du blir ikke syk, fordi du fryser kontinuerlig og du blir ikke slapp og trøtt, fordi det er for varmt. Folk du treffer, er stort sett ganske fornøyd med livet og ingen syter eller klager unødvendig. Våren er og skal være behagelig. Slik den er akkurat nå!

Tenk deg at Wimp og Spotify er to flotte damer. Potensielt, vet du at du kan bli sammen med en av de, fordi de begge er interessert i deg.

I mai 2010, ble jeg sammen med Wimp. I en måned så hadde jeg holdt litt på med både Wimp og Spotify, uten at de to visste noe om hverandre, selvfølgelig. Det var egentlig relativt enkelt å velge mellom de to, for 2 år siden. Wimp var pen og virket spennende. Hipp Oslodame, hvor humøret stort sett alltid var på topp. Hun hadde orden i sysakene. Spotify, var en litt rotete dame fra Stockholm. Litt mer gæren, så jeg valgte utifra stabilitet.

Denne helgen, møtte jeg på Spotify igjen. Og herregud, så flott hun har blitt nå. Den lille usikre svenske jenta, har blitt voksen og har plutselig alt. I første omgang, var det litt vanskelig å få henne på glid. Hun var usikker, siden jeg hadde prøvd henne før, men så flashet jeg visa-kortet og da ble hun med. Wimp derimot. Jeg er litt lei Wimp. Hun har blitt feit og stygg. Eller egentlig, så har hun ikke forandret seg noe som helst på de to årene. Hun har hele tiden vært den samme. Ingenting nytt. Hun er bare så utrolig treg og kjedelig.

Så takk for alt Wimp. Nå har jeg funnet en ny. Hun er en svensk grønndine og heter Spotify. Det som irriterer meg aller mest, er tiden og pengene jeg har brukt på deg, Wimp. Jeg visste jo ikke at gresset var så mye grønnere på den andre siden.

Så hva har Spotify, men ikke Wimp:

Gapless Playback: Jeg kunne sikkert ha skrevet en hel bloggartikkel om hvor fint det er med Gapless Playback, når du lager dine egne Playlister.
Crossfade: Fade låter i hverandre. Passer f.eks. svært bra på fest.
Same volume level: Så langt, virker det som om dette kun fungerer i desktop-versjonen. Jeg kunne også tenkt meg denne på iPhone/iPad-versjonen. Mulig jeg har oversett den.
Local Files: Bland dine låter i iTunes med låter du finner i Spotify.
Apps: Tillegg for desktop-versjonen. Apps kan være ganske nyttige med mye informasjon.
iPhone og iPad: Disse versjonene er raskere hos Spotify enn hos Wimp. Spotifys helt ferske versjon for iPad, er faktisk svært bra!

For å nevne noe.

Les artikkelen jeg skrev for to år siden: Spotify eller Wimp?

Det å kunne få tak i «drømmeleiligheten» (ihvertfall nå), innenfor det budsjettet banken sier er okay, er ganske flott. Plassert i den eneste bydelen og den eneste gata jeg vil bo i Drammen. Etter å ha fulgt med på hvordan boligprisene i Drammen har økt de siste årene, har jeg virkelig begynt å bekymre meg for hvor jeg skulle ende opp. Hvor skal jeg dø, liksom? Lista over steder jeg ikke vil bo, er lengre enn lista over aktuelle bydeler. Heldigvis trenger jeg ikke å bekymre meg nevneverdig over det, på en stund.

Berlinmuren og rotting

Slik jeg ser det nå, har jeg to problemer. Det ene omhandler en haug med rottingmøbler. Det andre en påtenkt berlinmur, bedre kjent som et 12 etasjers høyhus, som skal skille min utsikt fra verandaen til vakre Aass bryggeri på den andre siden. Beklager at jeg kun tenker på meg selv her, og ikke på alle de håpefulle ungdommene fra Asker og Bærum som ønsker seg ny fin leilighet i Drammen.

Jeg er enig i at det er fint å komme opp i høyden. Selv bor jeg i 6. etasje. Det er stille og jeg hører ikke noe bråk fra gata. Det er nesten som å være på en hytte på fjellet. Jeg har en veranda på underkant av 70 kvadratmeter, uten innsyn på to av sidene. Her kan jeg, praktisk talt, gå naken. Men når det skal bygges 12 etasjers høyhus opp etter husveggen min, berøves jeg jo denne friheten. For ikke snakke om at 12 etasjer blir ikke satt opp av seg selv i all stillhet. Her blir det jo masse bråk, døgnet rundt.

Mitt andre problem omhandler en haug rottingmøbler. Du vet du har kommet opp i en viss alder, når du sitter rundt et bord med noen kompiser med hver sin øl og du kan dra en lang samtale om rottingmøbler. Jeg får tips og triks på hva jeg skal gjøre og ikke gjøre. Akkurat nå hjelper det svært lite. Det var en smal sak å få de opp i 6. etasje og inn i leiligheten. Det som er verre, er å få de ut på verandaen. Det viser seg at ingen av mine to verandadører er brede nok. Så langt har ingen kommet med noen gode tips på hvordan det kan ordnes.

Så det store spørsmålet vil selvfølgelig være: Hva kommer først? Rottingmøbler på verandaen, eller høyhuset foran? Kanskje jeg bare bør flytte igjen..

Heldigvis tok det ikke lange tiden før jeg innså at det «hølet» jeg vokste opp i, skulle jevnes med jorden og bygges opp igjen. Det skulle bli en trivelig by. Som Aftenposten skrev for litt siden, en by å være stolt av. Vi drammensere er de i landet som er mest stolt av byen vår.

Hvor ble det av Harry?

Men hvem, hva og hvor ble det av Harry? Ryktene sies at han gradvis forsvant fra bybildet i løpet av de siste årene. Uvisst hvor han gjemte seg, men plutselig en varm formiddag i mars, var Harry tilbake.

På lik linje med resten av Drammens befolkning, er Harry kjempesolt av Drammen. Han regelrett elsker Drammen. Han elsker Godset og han elsker Aass. Harry snakker høyt og tydelig og har sterke meninger og ønsker. Når jeg stiller han et spørsmål, starter han nesten alltid med å rynke på nesen. Han fortsetter så med ordet «fy», naturlig etterfulgt av et kjent banneord. Første setning er en kort setning. En liten pause, før han snakker svært mye.

«Drammen har alt, unntatt én ting», sier Harry. «Vi mangler en plass hvor menn kan værra menn. Alt har liksom blitt så fisefint her. Vi mangler ei skikkelig strippebule». Han er møkk lei av
at politikerne hele tiden skal bestemme hva han syns er bra og ikke.

Som nevnt, er Harry veldig glad i byen, selv om det til tider ikke virker slik. Da han først skal prate om Drammen, trekker han helst frem det han mener er negativt. Da jeg først spør han om han kan si noe positivt, svarer han kort: «Det er jo fint her». Stort mer har han ikke å si, før han begynner å prate om planlagte bomringer, mangel på parkering i sentrum, stenging av bybrua og at han snart ikke kan ta seg en sigarett på torget.

Harrys siste ønske

At en strippeklubb i byen er Harrys siste ønske, for å kunne beholde litt av det han kaller den gamle sjarmen, burde kanskje ingen nekte han. Hans stemme er like viktig som alle andres. Et trafikkert sentrum med mange biler, slik det en gang var, står også på lista. Men hvordan er det mulig å blande den Drammen vi har fått, med den vi hadde? Jeg håper virkelig ingen klarer å finne den løsningen noen gang..

Les mer om den planlagte strippeklubben i Drammens Tidende.

Bilde: flickr.com/photos/grrrrr123

Det er relativt enkelt og følger du forklaringene her, skal det gå greit (vanskelighetsgrad: Enkelt).

Hva trenger du?

Det første du bør skaffe deg, er et domene og et webhotell. Dette er forsåvidt også den eneste kostnaden, du trenger å ha, når du skal starte din egen blogg. Du kan kjøpe et domene og webhotell fra utallige leverandører i Norge. Webhotellet må være av type Linux med PHP og MySQL.
Her er noen forslag til norske webleverandører: NordkappNett, Domeneshop, Webhuset eller Pro ISP (for å nevne noen). Du kan også ta Google fatt, og søke etter «webhotell».

Etter at du har bestilt og alt er klart

Du vil motta e-post fra din nye webleverandør med all informasjon som du trenger. Først og fremst, hvordan du kobler deg til serveren og laster opp med FTP og MySQL-informasjon, for å kunne installere WordPress.

I første omgang, må du installere et FTP-program. Dette programmet skal du bruke, for å kunne laste filer opp til serveren. Et helt greit og gratis program for både Windows og Mac, er FileZilla. Last ned og installer på maskinen din.
Bruk informasjonen du har mottatt: Serverinformasjon (host), brukernavn og passord for å koble deg til.

Når du har koblet deg til, må du navigere deg til korrekt mappe på serveren. Som regel heter webmappen din «www» eller «public_html». Dette vil være forklart i e-posten du mottar fra din webleverandør. Dersom det ligger andre filer, f.eks. index.html i denne mappen, må denne slettes.

Last ned WordPress på Norsk fra nb.wordpress.org og pakk ut zip-mappen. Innholdet, altså samtlige filer i mappen «wordpress» (som du har lastet ned), skal så lastes opp på din server (ikke last opp mappen, men innholdet i mappen).

Da opplastingen er gjennomført, kan du skrive inn ditt domene i en nettleser. Du vil nå bli vist en side, hvor du skal fylle inn MySQL-informasjonen, som du også har mottatt fra din webleverandør (hos noen leverandører, må du manuelt gå inn og opprette databasen i deres kontrollpanel).

På den første siden, trykker du «Lag konfigurasjonsfilen her».

På side 2, får du en oversikt over hvilken informasjon du trenger. Trykk «La oss fortsette!».

På side 3, skal du fylle ut informasjonen du har mottatt. Databasenavnet, brukernavnet og passordet. Som regel, er databasetjeneren «localhost», så lenge annet ikke er beskrevet. Trykk «Send», når du har fylt inn korrekt informasjon. WordPress, vil nå sjekke at de får kontakt med serveren og dersom du ikke får opp noen feilmeldinger, skal du kunne trykke «Kjør installering».

På den siste siden, skriver du inn navnet på bloggen, brukernavnet du ønsker å ha til kontrollpanelet og passordet. I tillegg til din e-post. Velg gjerne et brukernavn, annet enn «admin» og et sterkt passord. Sånn, da er alt klart. Du har fått din egen blogg. Du blir nå sendt til kontrollpanelet ditt. Kontrollpanelet finner du ved å skrive «/wp-admin» etter ditt domenenavn.

Design

Standard-designet som følger med WordPress, er relativt bra, men poenget med egen blogg, er jo å kunne skille seg litt ut. Heldigvis finnes det utallige av gratis temaer for WordPress. Inne i ditt kontrollpanel, velger du «Utseende» fra hovedmenyen og velger fanen «Finn temaer». Nederst, trykker du på knappen «Finn temaer». Du kan forhåndsvise hvert tema, ved å trykke «Forhåndsvis». Når du finner et tema du liker, trykker du «Installer».

Du kan også finne mange temaer rundt på Internett. Mange er gratis og noen koster kanskje fra 20 til 100 dollar.

Lykke til og har du noen spørsmål, kan du skrive en kommentar under.

Spør du meg, er Tollbugata perfekt. Derfor har jeg bodd her i mange år. Jeg bodde her først et par år, før jeg flyttet til Oslo. Da jeg flyttet tilbake til Drammen, flyttet jeg dit hvor jeg bor nå, også i Tollbugata. Nå skal leiligheten selges, og hvor skal jeg flytte? Jo, til en annen leilighet i Tollbugata.

Ta en titt på leiligheten på finn.no

Strømsø er den bydelen i Drammen, som har hatt de største endringene. Når folk utenbys, snakker om at Drammen har blitt så fin, er det jo utbyggingen av Strømsø de snakker om. Ferdig snakka!

Kunne du tenke deg 50 kvm. midt i hjertet av Drammen til en overkommelig pris?
Selv jobber jeg i Oslo og jeg bruker kun fire minutter fra jeg går ut av døra, til jeg står på perrongen på jernbanestasjonen. Toget tar så 34 minutter inn til sentrum av Oslo.

Fra leiligheten, er det kort vei til det meste i Drammen. Til Union Scene, Høyskolen, torget i Drammen, puber, utesteder, butikker, innvandrersjapper og mye mer. Alt kun et steinkast unna.

Noen bilder av leiligheten

Fakta

2-roms leilighet med en liten balkong.

Prisantydning: 1 430 000,-
Fellesgjeld: 45 255,-
Totalpris: 1 475 255,-
Primærrom: 50m²
Boligtype: Leilighet
Eierform: Andel
Rom: 2
Soverom: 1
Fellesformue: 29 132,-
Felleskost. mnd: 3 063,-

Mer informasjon, får du på finn.no

Ellers kan jeg fortelle, at det vil være visning tirsdag 13. mars klokka 18:00.

Har du har noen spørsmål, kan du gjerne legge igjen en kommentar her.

Uinteressant tomprat, P4 eller den tyrkiske pop-stjernen Tarkan på full guffe. Drosjesjåfør i krangel på telefon med en kompis eller morra si over høyttaleren. Ja, det er relativt enkelt å skrive noen ord om en taxitur.

Her om dagen, spaserte jeg bort til Strømsø Torg i Drammen, for å ta en taxi langt opp i åsen på den andre sida. På Strømsø, har vi jo endt opp med hele to holdeplasser, nesten ved siden av hverandre. Da jeg ankommer, spør førstemann om jeg skal ha taxi. Jeg nikker, men ser skeptisk på bilen hans. En diger «buss». Jeg forklarer at jeg bare skal et stykke opp i skauen på den andre sida og kan heller ta «en vanlig bil». Jeg blir forklart, at prisen er uansett den samme. Videre forsøker jeg meg på en forklaring om at, jeg vil heller kjøre en liten ny og fresh hybridbil, enn en gammel sliten minibuss. Sjåføren med hybridbilen forklarer meg, at regelen er slik, at den som står først i køen, er den som gjelder. Sånn er det bare!

Jeg er vrang!

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er vrang og svært kranglete, hvis jeg er i riktig humør. Jeg har ikke dårlig tid og sier at jeg da, heller går bort til neste holdeplass. Jeg tusler bort og vurderer de tre bilene som står parkert der borte. Den første fra Drammen Taxi og de to bak fra Norgestaxi. Jeg lukker opp døra på bil nummer to, Norgestaxi. Setter meg inn og forklarer hvor jeg skal. Mannen ser forfjamset på meg og sier: «Jamen, du må ta han foran meg». «Jo, men jeg liker Norgestaxi. Jeg bestiller alltid fra Norgestaxi», svarer jeg. «Jo, men han står først». «Jamen», sier jeg. «Jeg har fått fortalt av dere, at Norgestaxi er billigere. En tier eller noe?». Han svarer med at det er samme prisen. Jeg går ut og undrer over hvorfor flere sjåfører har fortalt meg, at de er billigst.

Jeg setter meg i bilen foran. Forteller hvor jeg skal og spør om han kan skru av P4. Å sitte i en bil med en 50 år gammel fremmed mann å høre «I will always love you» med Whitney Houston, er bare kleint. Han gjør nå det. Han forteller meg om artistens tragiske bortgang. Joda, jeg har fått med meg det. «Det bryr meg svært lite», svarer jeg. Det er relativt stille resten av turen..

Jeg tror det var i fjor, at jeg så på nyhetene fra Vixen blog awards. Med store øyne og i sjokk. Den eneste tanken jeg fikk var: «Herregud. Har du sett?«. Kanskje det er jeg som begynner å bli gammel? Ikke veit jeg. Det jeg så, var ihvertfall ganske pinlige greier.

Dette har jo superbloggern Trine Grung gjort noe med. Og det burde jo bloggere flest ønske velkommen. Hun driver selskapet Chills og står bak BloggAwards 2012. Ifølge nettsiden, er dette en prisutdeling, hvor alle bloggere kan melde seg på. Uansett sjanger/tema. Så har du en blogg, så kjør på!

Les mer om BloggAwards 2012.

Det kommer ikke som noen overraskelse at Microsoft Internet Explorer er størst i Norge. Når jeg legger sammen samtlige versjoner fra Internet Explorer 6.0 til 10.0 fra 1. januar 2012 og frem til idag, får denne en brukerandel på 35,78 prosent.

En nettleser som har vokst betydelig er Google Chrome. Med en brukerandel på 26,24 prosent, har Google virkelig hatt en enorm vekst fra den ble lansert i desember 2008 og til idag.

Stabile Firefox.

Med en andel på 20,56 prosent i Norge, har Firefox hatt en forholdsvis stabil andel over lenger tid. Andre som har holdt samme stand, er Apple Safari på 9.01 prosent og Opera Software på 4.15 prosent. Google Chrome vokser mest, mens Microsoft Internet Explorer synker. Dette er jo gledelige nyheter for vi som til daglig utvikler nettsider. Det er ikke lenger Microsoft som bestemmer hvordan Internett ser ut. Og fy fillern så godt det er. Når Microsoft får lov til å styre skipet, skjer det svært få endringer. Vi blir stående langt ute på Atlanterhavet og båten reiser ingen steder. Så enkelt er det.

Bruk noe annet enn Internet Explorer

Argumentene er mange. Sikkerhet, er uten tvil en av de. Bruker du en eldre versjon og mangler de siste sikkerhetsoppdateringene, er du svært utsatt. Det sier seg egentlig selv. Overraskende nok, finnes det svært mange der ute, som ikke aksepterer vesentlige og viktige sikkerhetstiltak og ofte, kan it-ansvarlige i større bedrifter være trege med å rulle ut, nye stabile versjoner til sine ansatte. Som privatperson, bestemmer du dette helt selv og bør alltid ha de nyeste versjonene på din maskin. Dette garanterer jo ikke for at du ikke blir angrepet, men det minsker ihvertfall sannsynligheten.

Google Chrome har bidratt med at Internett utvikler seg videre. Chrome er den versjonen som har bredest støtte blant nye standarder, som f.eks. HTML5.

Jeg er mac-bruker og veksler mellom nettleserne Safari, Chrome, Opera og Firefox. Alt ettersom. Jeg har egentlig ingen fast nettleser. Men jeg passer på, at jeg har hele tiden den siste versjonen av samtlige.

Hvilken nettleser bruker du, og hvorfor?

Statistikken er hentet fra StatCounter

Jeg liker Vinmonopolet. De gir god informasjon og har ansatte med høy kunnskap innenfor feltet. Kjøper jeg vin eller annet som er av dårlig kvalitet, kan jeg returnere flaska og få pengene tilbake. Ingen spørsmål. Med andre ord, en butikk som ikke har en eneste konkurrent, men fortsatt yter god service. Det er faktisk ikke en selvfølge.

Anstrengt atmosfære

Hver gang jeg kommer inn på Vinmonopolet, kan jeg føle en anstrengt atmosfære. En slags overvåkning, allerede i det jeg passerer dørstokken. Ansatte bak kassen glaner. Jeg tar en kurv og går videre inn. Jeg vet som regel hva jeg skal ha, men jeg må kikke litt også. Det absurde, er jo det at andre kunder glaner jo like mye. De ser på meg og de følger med på hva jeg putter i kurven. Det samme gjør forsåvidt jeg også: «Jaha, du tar den ja?», tenker jeg. «Du er muligens førti, men har vinsmak som en 18-åring. Ja, ja».

Det er mye jeg har lyst til å kjøpe, men siden prisene er såpass høye som de er, kan det på en del flasker, være greit å vente til neste gang jeg er i utlandet. Jeg nærmer meg kassen, med en kurv som er litt fullere enn planlagt. I køen blir jeg konfrontert av en fyr som ser ned i kurven min og sier: «Jasså, du skal bli skikkelig drita i kveld?» Det er mulig han har rett, men jeg har ikke planer om å starte en diskusjon. Det blir med et skjevt smil. Jeg tror neppe jeg hadde fått det spørsmålet, dersom jeg hadde gått ut med en kasse vin fra en vinbutikk lenger sør i Europa. Hvorfor har vi nordmenn slikt anspent forhold til alkohol?

Den norske alkohollovgivningen har gitt oss dårlige vaner

Gjør vi noe galt eller noe som er forbudt, når vi kjøper alkoholholdige varer? En ting jeg tror, er at den norske alkohollovgivningen har gitt oss dårlige vaner, overkonsum og et usunt forhold. Altså helt motsatt av hva intensjonen må være. Det synes jeg er synd.

I dag har jeg så mye snåle ting i kurven som neppe noen under 25 år ville ha kjøpt. Jeg blir ihvertfall ikke spurt om legitimasjon.

Joda. «Jeg har skifta beite», som det så fint heter. Det betyr at i starten nå, har jeg hatt så mye å gjøre, at det å skrive på bloggen har vært fullstendig nedprioritert (eller uaktuelt, om du vil). Men en morsom ting, er jo faktisk den, at jeg har fått kritikk for at jeg ikke har skrevet noe på en stund. Fra ganske mange, faktisk. Det er kult!

Den aller første morgenen i ny jobb, var herlig. Jeg streifer hjørnet ved Parkveien ved USAs Ambassade i Oslo. Jeg trekker inn den herlige lufta fylt med eksos og tenker, endelig! Dette er den første dagen. Nå starter noe stort. Noe nytt. Helt fantastisk! Krysser overgangen på Solli, passerer de overhippe utestedene og vips opp i tredje etasje i Drammensveien 100. Eller Henrik Ibsens gate, som det nå heter.

Telefoner fra hyggelige svensker

Den samme dagen som den nye bedriften tikket inn i Brønnøysundregisteret, begynte telefonene å ringe. Jeg kunne jo håpe på at det var nye kunder som tok kontakt, men det var faktisk ikke det. Det var den ene svensken etter den andre som ønsket å gratulere daglig leder med det nye firmaet. De to første var greit. Men da jeg telte svenske nummer 12, hadde jeg fått nok. Ikke det, jeg liker hyggelige folk som ringer, men jeg følte at jeg hadde bedre ting å bedrive tiden min med, enn å snakke med folk som kun ønsket å selge meg noe! Dessuten forstår jeg egentlig ikke selgerens markedsstrategi om at en helt ny bedrift har penger til å strø rundt seg til alt mulig rart. Man har jo ikke det! Ring meg om et år, hvis jeg fortsatt står oppført i registeret. Takk, farvel.

Skomakerens barn

Mitt nye firma heter Eimoe. Derfor har har jeg valgt å flytte bloggen over på eigil.me. eimoe.no og eimoe.com har mellomtiden blitt historien til «skomakerens barn». Ja, de som går barbeint, vet du? Jeg skal få noe fint opp her, etterhvert. Eller så fort som jeg får tid til det.

Takk for at du leser..

Jeg bruker ikke tid på å stå i kø for å se de mest populære severdighetene når jeg er på ferie. De mest populære severdighetene for meg, er de beste restaurantene som finnes i den byen jeg besøker. Jeg er sulten på en opplevelse, ikke kun for å bli mett.

Det er snart en time siden vi gikk fra T-banen, og den ellers ukjente bydelen i Barcelona yrer av folkeliv. Jeg kjenner ikke til noen spesielle restauranter her, og må lete. Jeg vil ikke ha hva som helst. Dersom jeg ikke setter lista høyt, havner vi kanskje på en middelmådig restaurant. Jeg orker ikke å utsette verken med selv eller andre for det. Da kunne jeg jo like gjerne ha spist nede på La Rambla, hvor jeg kan se bilde av maten i menyen før jeg bestiller, og drikke øl med en halv meter langt sugerør fra et liters glass.

Til andre folks frustrasjon, kan jeg lete i timevis. Gå gate opp og ned. Se inn vinduet, lese på menyen eller rett og slett prate med dem som kommer ut derfra. Det er fredag kveld og fullt kaos, og vi er sultne. Det er egentlig ganske individuelt hva folk anser som en vellykket ferie. Personlig setter jeg hva jeg spiser til frokost, lunsj og middag i ferien veldig høyt. Så høyt, at dersom jeg anser flere av måltidene som lite vellykkede, vil jeg også si at ferien var dårlig.

Det lover ikke bra! Restaurantene som ser interessante ut, er stappfulle. Vi kommer til et veikryss og må ta et valg. Rett fram ligger det noen steder og det er en del folk. Til venstre er en mørk gate, og jeg kan skimte et lite rødt skilt med to hvite bokstaver omtrent 100 meter ned i gata. Plutselig skjer det et eller annet. En uforklarlig kraft, som sier at den ene restauranten, helt alene der nede, er stedet vi skal dra. Jeg er spent og overbevist om at jeg har funnet gull.

Ferske råvarer, flott dandert og flotte farger

Vi får utlevert menyer og jeg er ikke særlig stø i katalansk. Jeg har tidligere dårlig erfaring fra Frankrike med å bestille mat jeg ikke har en anelse om hva er, fordi jeg ikke kjenner språket. Restauranten er enkel, men fin. Selv om vi sitter på plaststoler, endrer ikke det tanken om at jeg har funnet Gràcias beste spisested. På nabobordet får de utlevert mat. Det er kunst. Det er alt jeg tenker. Ferske råvarer, flott dandert og flotte farger.

Nå er det vår tur. Jeg smaker, og det eksploderer i munnen min. Jeg ser meg til siden og litt bak. Hvor sitter Michelin-mannen fra Michelin-guiden og spiser? Dette er helt fantastisk. For en opplevelse! Etter at første rett er fortært, har jeg mest lyst til slikke tallerkenen, men jeg sparer meg. Min bedre halvdel hadde bare blitt flau, og vi er jo her for å ha det hyggelig. Jeg kan nesten ikke vente på neste rett…

Min definisjon på sosiale medier: En lekeplass hvor mennesker anstrengende presenterer seg selv fra sin beste side. Undertegnede har skrevet mye rart på nettet.

Folk flest, har ikke noe på Twitter å gjøre. Er du ikke en kjendis, medieguru, blogger, politiker eller spesielt interessert, kan Twitter virke uforståelig kjedelig. Du oppdager raskt, at ingen bryr seg, om hva du skriver. Over halvparten av alle som bor i Norge, har en profil på Facebook. Facebook, er anrettet i et brukergrensesnitt vanlig folk kan dra nytte av.

Tullete statusoppdateringer

«Er trøtt», «Er sulten». De fleste meldingene jeg leser på Facebook til daglig er rimelig innholdsløse. Heldigvis kan en del personer skjules fra statusoppdateringsfeltet. Og på Twitter, kan jeg opprette lister og dermed eliminere bort folk som er uinteressante. Man trenger faktisk ikke å dele alt man foretar seg. Livet til de fleste er ganske kjedelig. Og for all del, slutt å dele hver eneste video du ser på YouTube og hver eneste nyhetssak du leser på nettet. Det holder med de få, du regner med at majoriteten av dine venner, kan like. Det er forskjell på å være interessant eller plagsom.

Jeg har ikke noe problem med å sende statusoppdateringer i fylla. Det gjør jeg ofte. Her vil enhver «ekspert» være helt uenig. Fallgruvene er mange og store, når du fylletwitrer. Det har mange erfart. Lokalpolitikere med rasistiske uttalelser eller journalister som deler hemmelig sensitiv informasjon, er kun noen få eksempler. I mange tilfeller er folk som driter seg ut på nettet, en god nyhetssak for flere norske aviser. Pinlig, men gjort er gjort.

Bli sett og hørt

De sosiale mediene er steder, hvor hvem som helst, kan bli sett og hørt. En fordel for noen, helt tragikomisk for andre. Det finnes flere som har mistet jobben, politiske verv eller ødelagt ekteskapet, kun på grunn av én eneste dum uttalelse på kun få tastetrykk. Det føles sikkert ikke så bra akkurat der og da og dersom du hadde vært i stand til å forutse konsekvensene, ville du nok ha droppet den meldingen. Men drøye statusoppdateringer er morsomt. Det gjør deg også interessant. Heldigvis er jeg verken rasist, homofob eller mannsjåvinistisk anlagt. Da har jeg allerede eliminert de verste fallgruvene en vanlig person kan gå i, når jeg oppdaterer min status.

Jeg tenkte det var like greit å vente. Når Apple lanserer et splitter nytt produkt, er det som regel «litt beta«. Derfor drøyde jeg til iPad 2. Jeg er ganske fornøyd. Enheten er stilig og med de rette applikasjonene, har den også de funksjonene jeg trenger. Det er selvfølgelig helt individuelt ettersom hvilke apps som er best, men etter å ha lastet ned utallige, testet og slettet unna, de jeg følte hadde null verdi eller funksjon, begynner jeg å få en grei oversikt over ganske mange forskjellige typer apps for iPad.

De fleste apps er egentlig helt ubrukelig. Det gjelder å finne de som gjør en nytte.

Det er jo ofte slik, at det kan ta litt tid, å forstå hvor bra en app egentlig er. Spesielt én app, som jeg hadde liggende noen dager, før jeg virkelig forsto hvor kul den var, er Flipboard. Med Flipboard, kan du lese Facebook, Twitter og mye mer. Jeg har også full integrasjon av Google Reader i Flipboard. Det er helt nydelig. Du kan også hente ut hvilken som helst RSS-feed og Flipboard vil presentere artiklene på en stilig måte. Dette er kanskje den appen jeg anbefaler mest og i tillegg er den gratis.

Når vi først er inne på Google Reader. Appen Reeder, er et flott program for å lese Google Reader, både for iPad, iPhone, Mac og flere. Et must, for folk som liker å følge med på blogger, nyheter og andre nettsteder som tilbyr oppdatering ved RSS-teknologien.

De sosiale

Twitter har en egenutviklet app, som tilsynelatende er ganske lik appen de har videreutviklet fra Tweetie 2. Facebook har ingen offiseiell app for iPad i skrivende stund, men appen MyPad+ har de funksjonene du trenger.

Det å være tilgjengelig på plattformer som MSN Live messenger, Skype, Yahoo!, Google Talk, ICQ osv., er for mange blitt en nødvendighet. IM+ pro er en dyr app, men en av de mest avanserte. Jeg synes faktisk den er verdt sine 55 kroner.

Muligheter og utvidelser

Evernote er en app, hvor du kan samle notater eller skrive store tekstdokumenter. Således kan den videre synkroniseres til hvor du hen måtte finne på, å ha installert Evernote. Jeg har byttet ut alt jeg tidligere brukte Word til og mye mer, med Evernote.

AVPlayerHD, er muligens den mest avanserte mediaspilleren (som jeg har funnet hvertfall) for iPad. Via iTunes kan du laste opp filmer og tv-serier i nesten hvilket som helst filformat og kvalitet. Støtter avi, mkv, mpeg, wmv og mange flere. Sorter i mapper og last også opp undertekster til filmen. Uunnværlig på lange tog og flyturer.

Dropbox, har egen app for iPad. Denne lar deg hente ut det du måtte ha liggende under ditt område. Genial måte å hente opp dokumenter eller annet som du vanligvis kun ville hatt liggende på en pc eller mac.

Skulle du likt og hatt en bedre nettleser?

Selv er jeg ganske fornøyd med Safari for iPad, da den synkroniserer bokmerker med mer. Men i Atomic Web, har du muligheter for faner (tabs) og mange flere instillinger.

Hvordan blir været?

Er det en ting vi mennesker aldri slutter å være opptatt av, så er det været. VG Pent.no har en app som henter inn opplysninger både fra Yr og Storm.

Nyheter

Å lese på en iPad, er egentlig ganske behagelig. Å lese nyheter, er mye bedre enn i en stor avis. De fleste avisene tilbyr abonnement på sin vanlige avis i PDF-format. Dessverre er prisene for disse veldig høye. VG har laget en app som heter VG+. Muligens den beste nyhetsappen jeg har brukt, så langt, på iPad. VG har også laget en TV Guide, som er fin.

Du finner også TV 2 Sumo og TV 2 Sporten. To ganske fine apper. Flott å se fotballkamp direkte på iPad, for eksempel. Som VG+, er disse abonnementstjenester.

Film, bilder og musikk

Apples egen iMovie, er enkel å bruke. Sett sammen en film, klipp, flytt og last opp og publiser filmen, der du måtte ønske. Til bilder, er Adobe sin Photoshop Express helt grei. Den lar deg gjøre enkle redigeringer av bilder.

At Wimp har laget egen app for iPad, synes jeg er utrolig bra og at den støtter AirPlay, gjør at jeg kan koble iPaden til stereoanlegget og spille av millioner av sanger, rett fra iPaden. Uten tvil én av appene jeg bruker aller mest og det er det verdt 99 kroner måneden for et slikt abonnement.

Det finnes tusenvis av apper. Jeg har kun testet en brøkdel. Har mange flere liggende. Har du noen apper du vil anbefale? En app som har overrasket deg?

Hvorfor skal det være slik at det er etter at valglokalene er stengt, vi skal få sjansen til å møte de vi eventuelt har stemt på? Jeg mener, hadde det ikke vært mest naturlig om man kunne tatt en pub til pub runde for eksempel lørdagen før valget, for å møte de folkevalgte? Hva om jeg drar på valgvake på kvelden 12. september, for så å finne ut at personene jeg har stemt på, ikke var slik jeg forventet. Da er det jo for sent!

Ta for eksempel min hjemkommune Drammen. Der skal samtlige partier ha valgvake på puber/utesteder forholdsvis nære hverandre. Tenk om alle partier hadde vært representert på de samme stedene helgen før. Tenk så morsomt å kunne først tatt en øl med et parti og deres representanter, for så gå videre til neste utested og møtt et annet parti. For et fantastisk arrangement det kunne blitt!

Hvem taler din sak, der du bor?

En valgliste inneholder mange navn på personer du kanskje ikke vet hvem er. På NRK og TV2, har man kunnet se valgsendinger hvor partienes høyest profilerte representanter har diskutert seg i mellom. Problemet er, at det som regel ikke skaper noe bilde over hvem som taler din sak, akkurat der du bor.

Lykke til med ditt valg!

«Er det ledig her?», spør en dame, i det toget forlater Asker stasjon. Hadde egentlig mest lyst til å si nei, men hun hadde visst allerede satt seg, før jeg fikk svart noe som helst. Hun ser oppgitt ut og sier, «Herregud altså. Forsinka i dag også! Hva skal vi gjøre med dette toget?». Jeg kjenner at jeg begynner å få problemer. Hatt en stabil ferd igjennom Lier-tunellen så langt, men nå, en blanding av panikk og angst. Denne damen har planer om å prate til meg helt til Oslo! Gode råd blir dyre. Skal jeg kanskje bare hoppe av i Lysaker og vente på neste? Late som jeg går av og hoppe på vognen bak isteden? Hadde jeg bare rukket én kopp kaffe, før jeg måtte spurte ut av døra hjemme, hadde alt vært greit. Da kunne hun ha pratet om hva som helst og jeg skulle svart i beste evne. Jeg er ekspert på å prate om ingenting, men da må jeg ha en kopp kaffe først! Dersom jeg ikke rekker en kopp kaffe, før jeg reiser hjemmefra, vet jeg at jeg må unngå all form for samtale, helt frem til jobben. Der kan jeg bøtte innpå og alt vil bli greit.

Kaffe er narkotika og jeg er avhengig. Som en lykkepille som får hele verden til å skinne. Gi meg kaffe og du skal møte den blideste gutten du noen gang har truffet! Akkurat nå, virker det som om hele verden jobber i mot meg. Det er forferdelig! Den første koppen med kaffe om morgenen er veldig spesiell. Etter kun få sekunder kjenner man først at halsen våkner. Man kan svelge og prate normalt. Det stive, sure ansiktet forvandler seg til bløtt, smidig og ikke minst smilet kommer frem. Kun minutter senere, begynner resten av kroppen å kjenne at jeg lever.

Skravlet går, samtidig som damen drar opp siste utgave av Se og Hør. Hun har så langt pratet om NSB, Jernbaneverket, været og Syden, mens jeg har ikke sagt et eneste ord. Hun forklarer at ukeblad får tiden til å gå. Eier hun ikke skam i livet? Tenker jeg. Jeg tror ikke tiden går noe fortere, ved å lese intetsigende ukeblad. Men for all del, vi skal alle dø og vi kan kanskje like gjerne bare vente i kjedsommelighet, mens vi leser Se og Hør?

Hadde hun tolket mitt kroppsspråk, er jeg rimelig sikker på at hun hadde forstått at hun heller burde pratet med noen andre, akkurat nå. Folk renner inn på Lysaker. Annenhver person med hvert sitt kaffebeger. Jeg har mest lyst til å hoppe opp og dra begeret ut av hendene deres og styrte nedpå. Alt jeg vil ha, er en kopp kaffe, slik at jeg kan være i stand til å tenke, oppfatte og oppføre meg normalt!

Det er visst det samme med film, som med musikk: Styr unna topplistene, så finner du de ordentlige godbitene! Og 70-tallet, holder en ekstremt høy kvalitet.

Før syntes jeg det å se film, var et tidsfordriv. Jeg tror jeg kom til et punkt, hvor jeg hadde opplevd for mange hjernedøde historier på lerretet. Altså typen filmer hvor en god story, er lik ikke-eksisterende.

Historien om én amerikaner som redder hele verden og får den fineste dama, med de aller største puppene, var greit nok noen ganger. Men ikke i hver eneste film. I hylla over actionfilmer, finner jeg filmene hvor selve handlingen, ikke har vært noe særlig å reflektere over. Effektene derimot, har vært veldig bra. Og til tider, virker det som om dette er alt som skal til, for å holde folk fornøyd. Som regel ikke for meg og derfor ble aldri film noen lidenskap heller.

Filmsamling på en harddisk

Salget av film over disk gikk ned med ti prosent i fjor og bransjen selger mindre Blu-Ray enn forventet. Det å få tilgang til film via Internett, har ihvertfall økt min interesse. Hjemme har jeg en Apple-TV, hvor jeg har installert aTV flash og XBMC (Les mer om dette i tidligere innlegg). Da har jeg min filmsamling lagret på en harddisk og den tar ikke opp meter av hylleplass, slik CDene mine alltid har gjort.

Med hjelp fra IMDB, kan jeg finne filmer som jeg liker. Her har mange laget egne filmlister og man kan kjapt se om han eller hun kanskje innehar noenlunde samme smak som meg. Filmer som for eksempel baseres på en sann historie eller en roman skrevet av dyktige forfattere, hvor historien er gjennomtenkt, kan ofte være filmer jeg liker å se.

Har du forslag til filmer du tror jeg vil like, setter jeg enorm pris på en tilbakemelding i kommentarfeltet under.

Jeg kan handle i timesvis. Jeg trives i matbutikken. Jeg sjekker prisen på nesten alt jeg kjøper, sjekker dato og om emballasjen er fysisk i stand. På ICA Maxi er det alltid noe som er på tilbud! Men balansegangen mellom et godt kjøp og ren svindel, er det jo greit å få en oversikt over, før jeg fyller kurven full.

Store gule lapper med ordene «Tilbud». Jeg må bort å sjekke nærmere. Jeg er veldig fornøyd, hvis jeg kan kjøpe noe til halv pris!

Enten så er det en liten gul lapp plassert over den opprinnelige prislappen i hylla, eller så er det en stor gul lapp som henger over. Dersom det er sistnevnte, ville man jo tro at nå, kan jeg gjøre en skikkelig god handel.

Ridderost på tilbud, ja, tenker jeg. Ikke mitt førstevalg, men er det på tilbud, kan jeg jo kanskje kjøpe:

Av ren interesse løfter jeg forsiktig på lappen, så jeg kan se hvor mye jeg sparer på å kjøpe denne:

Kroner 34,90 på tilbud og.. Og 34.90 til fullpris? Hva i? Hva skjer her egentlig? Hylla er nesten tom. Folk har virkelig hamstret Ridderost i dag, fordi de har trodd det har vært på tilbud.

Jeg må sjekke andre priser: Tilbudspris 29,50. Jeg drar den gule lappen til side. Den hvite lappen med de sorte bokstavene kommer til syne. Førpris 29,90, står det. Her kan man altså spare hele 40 øre! Jeg må flire. Her er det ikke mye å spare, i det hele tatt.

Flere problemer i kassen

Jeg har funnet noen varer, som faktisk var nedsatt en del, pluss alle varene jeg skulle ha. Jeg beveger meg mot kassen.

Bip, bip, bip. Betaler med kort og får kvittering. Etter at jeg har pakket ned varene, sjekker jeg kvitteringen. Se det, ja. Jeg finner straks ut, at flere ting jeg har kjøpt på tilbud, er slått inn til fullpris. Jeg gir beskjed til damen bak kassen.

Jeg får ros av damen som står og pakker ved siden av meg: «Så flink du er a, som sjekker at du får riktig». Hun ønsker også å sjekke kvitteringen sin. Joda, her var det også mye feil. Det tilkalles hjelp og etterhvert, kommer det en stressa type. Han sjekker kvitteringene våre og vi forklarer. Svaret hans er enkelt: «Ja, sto det det, så sto det jo det». Vi får penger igjen.

Klokken er nå 17:30 og det er lørdag. Tenk på alle de, som har vært innom i løpet av dagen og verken sjekket pris eller kvittering. Er det svindel, eller er det bare menneskelig svikt?

Oppklaring og svar fra ICA Maxi

Ica Maxi har faktisk svart på blogginnlegget her. De forklarer at osten er på tilbud og at den hvite lappen under, er feil. Ica skriver: «Når det gjelder Ridderosten så er den vanlige (hvite) prislappen feil. Ridderosten er nedsatt med 10,40 kr«.