For noen måneder siden, fikk jeg klager på at jeg ikke hadde noen hobby. «Enten så jobber du, eller så drekker du», var altså beskjeden. Det var på tide å skaffe seg en hobby.

Det mest nærliggende da, var da å ta opp en gammel hobby jeg hadde tidligere for mange år siden. Biljard! Jeg gikk straks (bokstavelig talt, dagen derpå) til innkjøp av en biljardkø (se bildet av min McDermott-kø til høyre) og meldte meg inn i en biljardklubb. Det var ikke snakk om at jeg skulle prøve litt først, for å se om jeg fortsatt hadde gnisten med køen i hånda på den grønne duken.

På lik linje med en mann i 40 og 50-årene i overgangsalderen, gikk jeg bokstavelig talt «All in». En ting skal være klinkende klart. Biljard, er ikke bare en hobby. Biljard er toppidrett! Sport altså. Og som nesten all annen type idrett, kreves det bra utstyr, for å kunne oppnå mål og progresjon under trening.

Som en venn av meg sa:
- Måtte jo være biljard som skulle bli din nye hobby. En av de få idrettene som du faktisk kan trene og drikke øl, samtidig.. Han har jo forsåvidt rett i det.

Men du skal ikke få i deg mange øl, før du begynner å spille skikkelig dårlig. Jeg tror uansett hvor god du er i biljard, handler det om å ha korrekt fokus og god konsentrasjon. Mister du denne, kan gjerne den beste, bomme grovt ute på bordet.

Biljardregler

Mitt favorittspill er 9-ball (nine-ball).
Folk flest kjenner til spillet 8-ball (eight-ball eller blackball om man vil).

Det rare med 8-ball, er at det finnes en del personer der ute som har plukket opp de rareste reglene for dette spillet. Bastant og hardnakket kan de krangle i timesvis over idiotiske regler, som rett og slett er feil. Tror ikke det finnes så veldig mange andre idretter, hvor du finner så brede tolkninger av noen særdeles enkle regler. Derfor har jeg tenkt å kjøre en liten gjennomgang her på bloggen etterhvert. Jeg tenker det er greit å gå igjennom de grunnleggende biljardreglene i første omgang. Altså de reglene som stort sett gjelder for alle former for biljardspill. Da er det enklere å forklare reglene i 8-ball, 9-ball og 10-ball i etterkant.

The Hustler

For de som glad i film, har sikkert en eller annen gang sett «The Hustler» fra 1961 med Paul Newman. Her spilles et spill som heter Straight Pool. Eller 14.1 continuous, som det også kalles. Dette spillet er muligens for viderekommende, men det hadde sikkert vært kult og tatt en gjennomgang av dette også.

Dersom du har noen innspill, er det kult om du legger igjen en kommentar i feltet under.

Snooker

Jeg har tidligere skrevet om Snooker. Av mange grunner, er dette en mye vanskeligere sport, men uten tvil den beste sporten å følge med på tv. Les mer »

Dette innlegget har 7 kommentarer | Skriv en kommentar

Følg @eimoe

Du sitter på et relativt stort vorspiel i Oslo. Spørsmålet kommer alltid opp i løpet av samtalen:

– Hvor bor du?
Svaret er selvfølgelig:
– Drammen!

– Ja, Drammen, ja. Ja, der har jeg hørt at det har blitt så fint?, er svaret tilbake, pakket inn i en form av englesang og dans. Hva skal man egentlig svare til slikt?

I løpet av få sekunder er hele stua gjort om til tv-studioet til Skavlan. Og jeg er hovedpersonen. Alle vil høre min historie!

Det er nesten like interessant som om jeg var en av de innesperrede gruvearbeiderne i Chile.
– Hvordan var tiden da dere var innesperret i den mørke hulen?
– Fortell om den dramatiske redningsaksjonen!
Før jeg vet ordet av det, sitter jeg med en hel champagneflaske og godsetdrakta trædd ned over hodet i et badekar, akkurat som om jeg var hovedoppslaget i Se og Hør.

Det er sikkert en tilvenningssak, som krever litt innkjøring. Men for oss som har måtte tåle så mye dritt fra folk i Oslo, i så mange år, hadde kanskje profesjonell hjelp vært en god idé?

For i gamle dager kunne jeg også i samme situasjon se ansiktene lyse opp i begeistring. Men ikke begeistringen over at Drammen var en interessant by, men fordi vi, folket her, var det fødte mobbeofferet til oslomannen. Denne skjebnen har jeg egentlig aldri hatt noe problem med å akseptere.

Slengbemerkningene flagret. Oslomannen drar fingrene gjennom fettsleiken. Han kan holde en hel powerpointpresentasjon med grafer og det hele. Synsing og føleri på bakgrunn av hva han hadde hørt og sett på TV om Drammen og ikke minst om folka som bodde der. Etter hvert ble oslomannen tåkete og ordene fjerne.

Jeg har tidligere bodd i Oslo. Jeg likte det godt! Minner meg en hel del om barndommen. Eksos, søppel, gravemaskiner og grå bygninger. Rett og slett Drammen på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.

På tide å trå ut av badekaret. Jeg er egentlig ganske lei av å måtte trå inn i en høyere sinnstilstand for å forklare dem hvordan Drammen har utviklet seg de siste årene. Svaret er egentlig ganske enkelt: Finn ut av det sjæl.

Jeg går mot kjøleskapet. På tide å jekke en ny øl. Selvfølgelig! Aldri ta med deg Aass-øl på vorspiel i Oslo. Jeg snur meg og ser at halve stua sitter og nyter Aass og later som om de bare tok en helt tilfeldig flaske fra kjøleskapet.
Skamme seg, skulle de.

Les mer på DT Drammen

Denne artikkelen er hentet fra avisen DT Drammen, som utgis av Drammens Tidende. Den er også å lese på DT Drammen bloggen. Illustratør er: Ida Skustad Thoresen.

Du kan lese tidligere spalter jeg har skrevet for DT Drammen her:

Kulinarisk midt på treet
I bare trusa på jobb
Six-pack til jul
For en avslutning!
God festivalsommer!
Borte bra, hjemme best

Dette innlegget har 4 kommentarer | Skriv en kommentar

Følg @eimoe

”Ja, nå er det bare å sette i gang!” Nok en kompis har blitt nybakt pappa, og ser forventningsfullt på meg, mens han venter på at eggstokkene mine skrangler, og at jeg rødmende innrømmer at jeg helst skulle vært gravid i går. Men sånn er det ikke.

Linn-Kristin Eriksen irriterer seg stadig over mas fra sine gravide venner og/eller nybakte foreldre. Som gjesteblogger, har hun i sinne latt sin frustrasjon renne utover tastaturet.

Barn er herlige. Det å låne en liten rosin en stakket stund for å dulle litt, er bare stas. Tantebarna mine har, som tantebarn bør, surret meg godt rundt lillefingrene sine. Å glede seg på vegne av alle mine reproduserende venninner er en selvfølge. En har faktisk klart å presse ut hele tre stykker! Dette er for meg, en like stor prestasjon som en annen ”gal” jente jeg kjenner. Hun har gått uhorvelig langt på ski over et Canadisk isøde.

Det å nærme seg tredve har så langt, egentlig bare en ulempe. Det stadige presset, for meg i et trygt forhold, å bli gravid og joine gjengen av mammaer på byens cafeer. Flere i familien er overklare for å bli besteforeldre, men så langt er ikke disse de verste pådytterne. Der i mot er det disse sjokkskadete, lykkelige, nattevåkende vennene med sneipen, tulla, pjokken eller snella, som presser på. Kanskje for og stadig få bekreftet sine egne valg gjennom at andre gjør det samme. Gruppepresset er formidabelt. Og man møter det nesten hver eneste dag.

Men hva om man ikke ønsker å bli gravid? Hva om man vil vente? Hva om man ikke vil ha barn i det hele tatt? Eller verre, hva om man ønsker over alt i verden å bli gravid, men ikke får det til? Dette stadige ungefokuset må nesten ta knekken på disse. For det er dessverre ikke slik at det er en selvfølge å bli gravide når man ønsker det. Men det burde vært en selvfølge, at en del av befolkningen velger å vente, eller kanskje ikke vil ha barn. Og det å respektere andres valg burde i alle fall vært en selvfølge!

Her kommer en liten oppfordring mot slutten av mitt lille innlegg. Slutt med denne godmodige masingen på venninner som ikke er gravide, det er ikke alle som er klare eller ønsker å ta samme valg som dere. Bare la det være, og gled dere sammen med barna deres.

Følg Linn-Kristin Eriksen på Twitter.

Dette innlegget har 6 kommentarer | Skriv en kommentar

Følg @eimoe