Strabasiøse medier

Det er mye snakk om hvordan du skal te deg ved bruk av sosiale medier. Eksperter på TV, gir råd og kommer med såkalte nettvettregler.

Min definisjon på sosiale medier: En lekeplass hvor mennesker anstrengende presenterer seg selv fra sin beste side. Undertegnede har skrevet mye rart på nettet.

Folk flest, har ikke noe på Twitter å gjøre. Er du ikke en kjendis, medieguru, blogger, politiker eller spesielt interessert, kan Twitter virke uforståelig kjedelig. Du oppdager raskt, at ingen bryr seg, om hva du skriver. Over halvparten av alle som bor i Norge, har en profil på Facebook. Facebook, er anrettet i et brukergrensesnitt vanlig folk kan dra nytte av.

Tullete statusoppdateringer

«Er trøtt», «Er sulten». De fleste meldingene jeg leser på Facebook til daglig er rimelig innholdsløse. Heldigvis kan en del personer skjules fra statusoppdateringsfeltet. Og på Twitter, kan jeg opprette lister og dermed eliminere bort folk som er uinteressante. Man trenger faktisk ikke å dele alt man foretar seg. Livet til de fleste er ganske kjedelig. Og for all del, slutt å dele hver eneste video du ser på YouTube og hver eneste nyhetssak du leser på nettet. Det holder med de få, du regner med at majoriteten av dine venner, kan like. Det er forskjell på å være interessant eller plagsom.

Jeg har ikke noe problem med å sende statusoppdateringer i fylla. Det gjør jeg ofte. Her vil enhver «ekspert» være helt uenig. Fallgruvene er mange og store, når du fylletwitrer. Det har mange erfart. Lokalpolitikere med rasistiske uttalelser eller journalister som deler hemmelig sensitiv informasjon, er kun noen få eksempler. I mange tilfeller er folk som driter seg ut på nettet, en god nyhetssak for flere norske aviser. Pinlig, men gjort er gjort.

Sosiale Medier

Bli sett og hørt

De sosiale mediene er steder, hvor hvem som helst, kan bli sett og hørt. En fordel for noen, helt tragikomisk for andre. Det finnes flere som har mistet jobben, politiske verv eller ødelagt ekteskapet, kun på grunn av én eneste dum uttalelse på kun få tastetrykk. Det føles sikkert ikke så bra akkurat der og da og dersom du hadde vært i stand til å forutse konsekvensene, ville du nok ha droppet den meldingen. Men drøye statusoppdateringer er morsomt. Det gjør deg også interessant. Heldigvis er jeg verken rasist, homofob eller mannsjåvinistisk anlagt. Da har jeg allerede eliminert de verste fallgruvene en vanlig person kan gå i, når jeg oppdaterer min status.

Skriv en kommentar




3 kommentarer til “Strabasiøse medier”
  1. Gro Ekedal sier:

    Jaaa, jeg er så sinnssykt enig og dritt lei alle de som skal dele absolutt alt på YouTube på Facebook. Hva er poenget egentlig? Greit å dele en video nå og da, men hvorfor 10-20 stykker etter hverandre? Jeg forstår ikke. Det er veldig slitsomt.
    Ellers holder jeg meg langt unna facebook, etter en øl eller to.

  2. Ronny the Champ sier:

    bra innlegg mister. og helt enig! er en ivrig bruker av facebook, og ja det irriterer meg masse med de som har kommentarer som slike: " var på kid å kjøpte gardiner i dag" " er på besøk" etc. og jeg lar meg tidvis irritere over folk som legger ut oppdateringer der det forventes å spørre om hva de faktisk mener..

    har begynt igjen å bruke twitter, mest for å se hva kjendiser og fotball stjerner og diverse annet fortar seg.. jeg ser twitter som et live oppdatert se og hør :)

    glad for å se deg i blogge driv igjen.. det gleder meg :)

    Big Ron

  3. Eigil Moe sier:

    @Gro: Det er nok det beste, jeg er enig i det :-)
    @Ronny the Champ: Takk skal du ha! Ser du har kommet deg på twitter, ja. Har en del drammensfolk samlet her: http://twitter.com/#!/eimoe/drammen. Liker best å følge den "vanlige mann i gata" (kvinne for den sakens skyld). Så jeg følger ikke så nøye med på norske og utenlandske kjendiser. Er det noe uhyre spesielt de skriver, blir det jo retweetet :-)
    Jeg håper å kunne komme med en del her fremover.