Slik er det \u00e5 g\u00e5 i fjellet i Norge<\/h3>\n
Kvelden f\u00f8r, tok vi det s\u00e5nn passe med ro. En lang natt s\u00f8vn og tidlig opp, for \u00e5 rekke b\u00e5ten som skulle ta oss fra Gjendesheim til Memurubu. F\u00f8rste delen her er lang og stort sett rett opp. Etter dette flater det seg litt ut, men hele tiden en liten stigning. S\u00e5 blir det bratt igjen. Jeg kjenner at kondisjonen aldri helt strekker til<\/em>, ei heller visse muskelgrupper i bena som aldri er blitt brukt p\u00e5 en slik m\u00e5te<\/em> f\u00f8r. Man g\u00e5r og g\u00e5r. Opp, opp og opp. Til tider f\u00f8les alt bare helt forferdelig. Men hva skjer? Plutselig m\u00e5 vi g\u00e5 langt ned. Nesten like langt ned som vi har g\u00e5tt opp. Jeg syntes jo at dette m\u00e5tte jo v\u00e6re totalt un\u00f8dvendig. Torgeir<\/a> som var i reisef\u00f8lge, kunne sl\u00e5 fast ved at slik var det \u00e5 g\u00e5 i fjellet i Norge.<\/p>\n N\u00e5 skulle vi alts\u00e5 starte \u00e5 bestige selveste Besseggen. V\u00e6ret var ganske forferdelig med masse vind. Opp her, kan betegnes som fjellklatring, dog uten sikring. Visse steder her, f\u00f8les helt absurd. Sklir man p\u00e5 en stein, faller man 700 meter rett ned. V\u00e5rt Britiske innslag i troppen, William, lider av ekstrem h\u00f8ydeskrekk. Han er skr\u00e5sikker p\u00e5 at hans siste time har kommet. Kritthvit i ansiktet, forst\u00e5r han, at man ikke kan snu her. Og med museskritt beveger han seg oppover fjellet. Selv brukte jeg god tid i dette bratte henget. Var ekstremt effektiv noen f\u00e5 meter, for s\u00e5 \u00e5 ta en pause. Utsikten her er fantastisk. Du ser det gr\u00f8nne Gjendevannet og det dypbl\u00e5 Bessvatnet. Dette har jeg sett bilder fra mange ganger f\u00f8r.<\/p>\n Helt oppriktig, trodde jeg at n\u00e5r vi var ferdig med denne delen, var vi p\u00e5 toppen. Men neida. Fortsatt er det tre, fire topper til. Man blir like skuffet, hver gang man kommer til toppen, for s\u00e5 se en ny en. Endelig er man der og kan legge en stein i haugen sammen med tusenvis av andre fjellfolk som har tatt turen opp hit tidligere. Mens vi sitter her og spiser lunch, f\u00e5r vi h\u00f8re at det har skjedd en ulykke et stykke bak oss. En kvinne har falt og brukket beinet<\/a>. Vi s\u00e5 luftambulansens helikopter komme inn, men p\u00e5 grunn av den sterke vinden, m\u00e5 hjelpemannskap fra R\u00f8de Kors komme til unnsetting.<\/p>\n Man skulle gjerne tro at nedstigningen var en enkel sak. Men nedoverturen er lang og man er allerede ekstremt sliten i beina. N\u00e5r man endelig var nede, etter syv timer med selvpining f\u00f8les alt bare s\u00e5 helt fantastisk! Jeg angret mange ganger i l\u00f8pet av turen p\u00e5 at jeg i det hele tatt gj\u00f8r slike ting<\/em> som dette, men n\u00e5r man er kommet ned, f\u00f8les det bare bra. Jeg anbefaler alle som er i form til dette, \u00e5 ta turen.<\/p>\n Senere p\u00e5 kvelden, var vi i Lom, i Arne Brimi Land. Her fikk vi ekstremt gode retter med vinpakke servert. Ingenting er mer fortjent, etter en slik tur! Vi f\u00e5r se, om vi ikke kommer til \u00e5 bestige Galdh\u00f8piggen neste sommer.<\/p>\nDen store skuffelsen og nedstigningen<\/h4>\n
P\u00e5 fylla i Arne Brimi Land<\/h5>\n
![\"Besseggen\"](\"https:\/\/eigil.me\/blog\/arkiv\/2009\/09\/besseggen01-650x433.jpg\" "\\"Besseggen\\"")
<\/a><\/p>\n![\"Besseggen\"](\"https:\/\/eigil.me\/blog\/arkiv\/2009\/09\/besseggen02-650x433.jpg\" "\\"Besseggen\\"")
<\/a><\/p>\n