{"id":2449,"date":"2010-03-07T19:40:03","date_gmt":"2010-03-07T18:40:03","guid":{"rendered":"http:\/\/www.eimoe.com\/?p=2449"},"modified":"2010-03-07T19:40:03","modified_gmt":"2010-03-07T18:40:03","slug":"beste-norske-album","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/eigil.me\/blog\/musikk\/beste-norske-album","title":{"rendered":"Topp 10 – Beste Norske Album"},"content":{"rendered":"

Sannheten, er egentlig den, at jeg sjeldent blir fascinert over Norsk musikk. Men det finnes norske skiver der ute, som er bra!<\/h2>\n

Dumdum, DeLillos eller Jokke. Aldri v\u00e6rt noe stor fan! En fellesnevner for de 2500 CDene jeg har gjemt bort i sv\u00e6re hyller i stua og x-antall tusen skivene jeg har i iTunes biblioteket mitt, er at musikken er enten fra Storbritannia eller USA. S\u00e5nn har det alltid v\u00e6rt, siden jeg fikk min f\u00f8rste CD i 1992. Min aller f\u00f8rste CD, var for\u00f8vrig Queen, A kind of Magic. Musikken jeg kj\u00f8pte dette \u00e5ret, kan jeg med h\u00e5nda p\u00e5 hjertet si at jeg fortsatt liker den dag i dag. Jeg plukket opp endel forskjellig som debutplata til Manic Street Preachers og skiva jeg mener er en av de beste som noensinne er laget, The Ramones, Mondo Bizarro! (The Ramones mente selv at dette var den d\u00e5rligste skiva de noen gang hadde laget). Det er jo ikke s\u00e5nn at denne skiva holder alle kvaliteter, slik vi kjenner skiver som ansees som de beste i verden. Men JEG har h\u00f8rt s\u00e5 mange ganger p\u00e5 denne at JEG synes den er super.<\/p>\n

«H\u00f8rt om The Ramones, sier du? Jada, v\u00e6rt favorittbandet mitt i snart 20 \u00e5r». Ikke alle som kan fyre av en s\u00e5nn setning uten \u00e5 ljuge og enn\u00e5 ikke fylt 30!!<\/p>\n

I tillegg ble det bekjentskap til to band som skulle bli favorittbanda mine gjennom hele 90-tallet, nemlig Faith No More og Suicidal Tendencies. Skal heller ikke drive med historieforfalskning – jeg var ogs\u00e5 blodfan av Guns \u00b4n\u00b4Roses. Begynte ogs\u00e5 da \u00e5 samle opp katalogene til AC\/DC, Kiss og Sex Pistols (jada, Malcolm McLaren har utgitt ti-talls med live, rare og det ene og det andre). Som du ser, var jeg aldri p\u00e5 Grunge kj\u00f8ret. Veldig stolt av det! Brodern likte Britpoppen, s\u00e5 jeg slapp \u00e5 kj\u00f8pe det, men hadde vel ikke noe glede av de banda f\u00f8r endel \u00e5r senere.<\/p>\n

N\u00e5 har jeg bare toucha overflaten p\u00e5 popul\u00e6rmusikken jeg har kj\u00f8pt. Jeg har kj\u00f8pt mye rar musikk opp igjennom \u00e5ra. Jeg er kompetent til \u00e5 ha seri\u00f8se historiske musikksamtaler med folk som har peiling!<\/p>\n

Men dette skulle handle om Norsk musikk. Min aller f\u00f8rste norske cd <\/strong>kj\u00f8pte jeg i kjelleren p\u00e5 Akers Mic i Oslo. Go-Go Gorilla. Den ble kj\u00f8pt av og signert av Alex Ros\u00e9n som faktisk var p\u00e5 jobb bak kassa! Husker jeg syntes situasjonen var pinlig, selv om jeg syntes Alex var en av de kuleste folka jeg visste om den gangen (!)<\/p>\n

Musikkanmelderen<\/h3>\n

N\u00e5r jeg leser en anmeldelse av en skive eller konsert, blir jeg som regel litt sm\u00e5kvalm. Mange musikkanmeldere, er dessverre noen tullinger og er ofte mer opptatt av n\u00e5v\u00e6rende trender og ei heller ser hva musikken er myntet p\u00e5 eller for. Slikt irriterer meg. Det er veldig typisk av en musikkanmelder \u00e5 slakte skiver som er myntet p\u00e5 19 \u00e5r gamle jenter og full pott til skranglerock som interesserer tre damer p\u00e5 27, som sitter i bakg\u00e5rden p\u00e5 Mono. F\u00f8rstnevnte skive vil selge millioner, mens sistnevnte noen tusen. Og du kan slenge p\u00e5 200 ekstra eksemplarer hvis de blir booka til \u00d8ya. Musikkanmelderens virke er spr\u00f8yt! Alle folk har forskjellig smak. Enten liker du drittmusikk eller bra musikk. Ikke noe poeng \u00e5 nyansere noe mer enn det, er det vel?<\/p>\n

Jeg synes de beste norske skivene er..<\/h4>\n

\"\"\"\"\"\"\"\"\"\"\"\"\"\"\"\"\"\"\"\"<\/p>\n

Ja, dette er en kjapp liten liste fra 1-10 hvor jeg ogs\u00e5 har skrevet en liten historie om hva slags forhold jeg har til bandet. Kom gjerne med tilbakemeldinger i kommentarfeltet..<\/p>\n

Raga Rockers – Til helvete med Raga Rockers<\/strong>.<\/p>\n

Hvis jeg ikke husker feil, mener jeg at denne skiva fikk fullstendig slakt av norske musikkanmeldere. 1997 er \u00e5ret den beste norske skiva kom (mener jeg). Og ja, med norsk vokal ogs\u00e5! Dette \u00e5ret, brydde ingen seg om rock. Uten tvil ogs\u00e5 den sterkeste Raga skiva gjennom tidende. Best lyd og bra l\u00e5ter som fenger! Hugo m\u00e5tte for\u00f8vrig l\u00e5ne Raga katalogen min en gang, s\u00e5 han og Michael fikk brent skivene til eget bruk for endel \u00e5r siden. Ganske spesielt i grunn! Raga, er vel kanskje det bandet jeg har sett flest ganger live oppgjennom \u00e5rene ogs\u00e5. Senest p\u00e5 fredag. Vanligvis n\u00e5r jeg er p\u00e5 konsert, st\u00e5r jeg gjerne ved mixern og sm\u00e5nikker litt frem og tilbake p\u00e5 hode. P\u00e5 Raga, liker jeg \u00e5 st\u00e5 et stykke foran med en \u00f8l i hver h\u00e5nd.<\/p>\n

Turbonegro – Apocalypse Dudes.<\/strong><\/p>\n

Love it, or hate it. Mange er nok enige her at dette er en av Norges beste skiver (Stein \u00d8stb\u00f8 i VG, er nok ikke enig). Denne skiva enten digger du, eller hater du. S\u00e5nn er det! Men at dette er skiva som har betydd mest for eksport av Norsk rock, tror jeg neppe noen kan motsi. Uten tvil en skikkelig fet skive! Turboneger s\u00e5 jeg f\u00f8rste gang live, natt til 1. mai i 1995 i Drammen. Det eneste norske bandet jeg liker som jeg aldri personlig har m\u00f8tt, prata og\/eller festa med.<\/p>\n

Gluecifer – Basement Apes<\/strong>.<\/p>\n

Round and round er en l\u00e5t p\u00e5 denne skiva som ikke h\u00f8res veldig norsk ut<\/em>. En av de kuleste l\u00e5tene jeg veit om! Men hadde selvf\u00f8lgelig aldri passa seg som en singel, tror jeg for det. Vokalist Frithjof hadde muligens en altfor smart humor. Mens Turbonegro har hatt promp og tiss p\u00e5 agendaen, har Gluecifer alltid b\u00e5ret et preg av at gutta har g\u00e5tt noen \u00e5r lenger p\u00e5 skolen. Men det er jo ikke alltid s\u00e5nn at det er de smarte, folk vil ha. Gluecifer la dessverre opp for noen \u00e5r siden.<\/p>\n

Madrugada – Grit<\/strong><\/p>\n

Jeg skal ikke skryte p\u00e5 meg at jeg generelt er noen stor fan av Madrugada. Det blir til tider for kjedelig. Men n\u00e5r det kommer til Grit fra 2002, er jo dette virkelig en kul skive. Bra spennvidde i l\u00e5tene. Gitarist Robert m\u00f8tte jeg noen ganger. Det som slo meg, husker jeg, var hvor ekstremt hyggelig fyr han var. Det var med andre ord trist n\u00e5r han d\u00f8de i 2007.<\/p>\n

WE – Smugglers<\/strong><\/p>\n

Et merkelig band, egentlig. Men jeg tror det er derfor det blir s\u00e5 bra! Psykedelisk til tider ogs\u00e5. Live er WE energiske og vokalist Thomas er fargerik p\u00e5 scenen. Smart rock! Anbefales p\u00e5 det sterkeste til de som ikke har v\u00e6rt borti dette bandet f\u00f8r.<\/p>\n

The yum yums – Sweet as candy<\/strong><\/p>\n

Ja, dette er litt high school rock! En litt pinlig historie, da jeg satt i bilen med en kompis Daniel som tidligere var lysmann for Gluecifer og bassisten, Stig fra Gluecifer og tidligere The Yum yums. Daniel klarte aldri helt \u00e5 stoppe og snakke om hvor stor fan jeg var av The Yum Yums. Stig som for\u00f8vrig var tidligere medlem svarte noe s\u00e5nt som «j\u00f8ss, finnes det?». Denne skiva her, er egentlig ganske nydelig!<\/p>\n

Backstreet girls – Hellway To High<\/strong><\/p>\n

For kun noen uker siden satt jeg plutselig p\u00e5 Lauritz i Drammen og drakk \u00f8l med Bj\u00f8rn fra BSG. Nevnte for han at denne skiva var en sterk skive. Han var enig, enten om han var hyggelig eller mente det, er uvisst. BSG og mitt gamle band Dead Sheriff var tidligere utgitt p\u00e5 samme selskap i Norge. BSG er Norges svar p\u00e5 AC\/DC.<\/p>\n

Donkeyboy – Caught In A Life<\/strong><\/p>\n

Kommer ikke foruten lenger. Donkeyboy er fra Drammen og derfor har jeg i f\u00f8rste omgang tatt meg tid til \u00e5 sette meg inn i dette. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re verdt det. Dette er en bra skive. Husker Espen Berg kom bort til meg p\u00e5 byen i Oslo for noen \u00e5r siden og sa han hadde begynt \u00e5 jobbe med et Drammensband. Resultatet og suksessen ble jo helt sinnsykt. Lykke til videre, gutta!<\/p>\n

ARK – Burn The Sun<\/strong><\/p>\n

Ja, denne skiva l\u00e5ter litt Jazz-metall noen ganger. Men J\u00f8rn Lande har s\u00e5 t\u00f8ff vokal, at denne fortjener sin plass her p\u00e5 lista. Ikke at skiva har de sterkeste l\u00e5tene og det blir veldig klissete 80-tallet noen ganger, men det er jo virkelig en gjeng med flinke musikere her. L\u00e5ter jo helt konge denne!<\/p>\n

Span – Mass Distraction<\/strong><\/p>\n

Span skulle p\u00e5 en m\u00e5te bli sv\u00e6re de. Platekontrakt med Island Records i England og greier. Synes p\u00e5 mange m\u00e5ter at dette albumet er litt undervurdert. Her er det mange sterke l\u00e5ter. Skiva her l\u00e5ter polert rock og har fengende refreng. Har hatt og v\u00e6rt p\u00e5 ganske mange nachspiel p\u00e5 Union Scene oppgjennom \u00e5rene. Nachspiel med Span i 2005, kommer h\u00f8yt opp p\u00e5 lista over bra nach!<\/p>\n

Som du skj\u00f8nner, har jeg ikke fulgt med p\u00e5 hva som r\u00f8rer seg i norsk musikk de siste par \u00e5rene. S\u00e5 kom med forslag her p\u00e5 hva jeg b\u00f8r sjekke ut, er du snill!<\/strong><\/p>\n

Det var alts\u00e5 topp 10 norsk musikk. Tror ikke jeg kommer til \u00e5 lage noen topp 10 liste over alle skivene i verden som jeg liker. Jeg tror ikke at jeg er i psykisk stand til det. Bottom line, er den at ingen av disse skivene ville kommet p\u00e5 denne listen. Kanskje ikke til og med p\u00e5 en topp 100 liste en gang (?)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sannheten, er egentlig den, at jeg sjeldent blir fascinert over Norsk musikk. Men det finnes norske skiver der ute, som er bra! Dumdum, DeLillos eller Jokke. Aldri v\u00e6rt noe stor fan! En fellesnevner for de 2500 CDene jeg har gjemt bort i sv\u00e6re hyller i stua og x-antall tusen skivene jeg har i iTunes biblioteket mitt, er at musikken er enten fra Storbritannia eller USA. S\u00e5nn har det alltid v\u00e6rt, siden jeg fikk min f\u00f8rste CD i 1992. Min aller f\u00f8rste CD, var for\u00f8vrig Queen, A kind of Magic. Musikken jeg kj\u00f8pte dette \u00e5ret, kan jeg med h\u00e5nda p\u00e5 hjertet si at jeg fortsatt liker den dag i dag. Jeg plukket opp endel forskjellig som debutplata til Manic Street Preachers og skiva jeg mener er en av de beste som noensinne er laget, The Ramones, Mondo Bizarro! (The Ramones mente selv at dette var den d\u00e5rligste skiva de noen gang…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[45,175,141],"class_list":["post-2449","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-musikk","tag-eigil-moe","tag-musikk","tag-topp-10"],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2449","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2449"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2449\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2449"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2449"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2449"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}