{"id":2696,"date":"2010-04-02T12:00:46","date_gmt":"2010-04-02T10:00:46","guid":{"rendered":"http:\/\/www.eimoe.com\/?p=2696"},"modified":"2010-04-02T12:00:46","modified_gmt":"2010-04-02T10:00:46","slug":"gibson-martini","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/eigil.me\/blog\/fredag\/gibson-martini","title":{"rendered":"Fredagsb\u00f8rst: Gibson martini"},"content":{"rendered":"<h2>Det er p\u00e5ske og folk har fri. Fredagsb\u00f8rst tar aldri fri. Denne gangen, skal jeg lage en drink som er skikkelig smooth.<\/h2>\n<p>Gibson martini er en skikkelig <em>mannfolkdrikk med feminin touch<\/em>. Hvis du er av typen, som oftest liker \u00e5 drikke en Cognac eller en Whisky, b\u00f8r du pr\u00f8ve denne til en forandring.<\/p>\n<p>Det er ikke veldig store forskjeller p\u00e5 en Dry martini og en Gibson (blandingsforhold og garnityr). Det som er litt historisk morsomt med Martini, er drinkens popularitet blant h\u00f8yt profilerte og fiktive menn. Churchill, Hemingway, Roosevelt, Nixon og James Bond, for \u00e5 nevne noen navn. Stort t\u00f8ffere, kan det vel nesten ikke bli da?<\/p>\n<p>Hvis du er tilhenger av serien Mad Men, skal det nevnes at Roger Sterling konsumerer sikkert 10 Gibson i samtlige episoder. Fantastisk serie, for\u00f8vrig.<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" title=\"Gibson martini\" src=\"https:\/\/eigil.me\/blog\/arkiv\/2010\/04\/gibson-martini.jpg\" alt=\"\" width=\"650\" height=\"327\" \/><\/p>\n<h3>Shaken, not stirred eller?<\/h3>\n<p>James Bond \u00f8nsker sin Martini shaket. Det er jo bare tull. En Martini skal r\u00f8res og ikke shakes. N\u00e5r en Martini r\u00f8res, blir den krystallklar, mens dersom du shaker den, blir den uklar og full av luftbobler.<\/p>\n<h4>Slik gj\u00f8r du det:<\/h4>\n<p>Avkj\u00f8l et cocktailglass i fryseren eller ved \u00e5 ha litt is i glasset (fjernes n\u00e5r du heller i ingrediensene).<br \/>\nBruk en shaker eller eventuelt et stort glass og fyll med litt is.<\/p>\n<p>Ha i 5 cl. gin og 1 cl. t\u00f8rr Vermouth.<br \/>\nR\u00f8r forsiktig rundt.<\/p>\n<p>Sil over i cocktailglasset.<\/p>\n<p>Gibson skal garneres med \u00e9n eller flere s\u00f8lvl\u00f8k.<\/p>\n<p><strong><em>H\u00e5per det vil smake!<\/em><\/strong><\/p>\n<p>Dette var Fredagsb\u00f8rst nummer 14.<br \/>\n<strong>Du kan lese samtlige <a title=\"Fredagsb\u00f8rst\" href=\"\/category\/fredag\/\">Fredagsb\u00f8rst artikler i arikvet<\/a><\/strong>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det er p\u00e5ske og folk har fri. Fredagsb\u00f8rst tar aldri fri. Denne gangen, skal jeg lage en drink som er skikkelig smooth. Gibson martini er en skikkelig mannfolkdrikk med feminin touch. Hvis du er av typen, som oftest liker \u00e5 drikke en Cognac eller en Whisky, b\u00f8r du pr\u00f8ve denne til en forandring. Det er ikke veldig store forskjeller p\u00e5 en Dry martini og en Gibson (blandingsforhold og garnityr). Det som er litt historisk morsomt med Martini, er drinkens popularitet blant h\u00f8yt profilerte og fiktive menn. Churchill, Hemingway, Roosevelt, Nixon og James Bond, for \u00e5 nevne noen navn. Stort t\u00f8ffere, kan det vel nesten ikke bli da? Hvis du er tilhenger av serien Mad Men, skal det nevnes at Roger Sterling konsumerer sikkert 10 Gibson i samtlige episoder. Fantastisk serie, for\u00f8vrig. Shaken, not stirred eller? James Bond \u00f8nsker sin Martini shaket. Det er jo bare tull. En Martini skal r\u00f8res&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[26,34,41],"class_list":["post-2696","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-fredag","tag-bartender","tag-brst","tag-drinkoppskrift"],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2696","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2696"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2696\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2696"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2696"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2696"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}