{"id":3383,"date":"2011-03-07T13:21:19","date_gmt":"2011-03-07T12:21:19","guid":{"rendered":"http:\/\/www.eimoe.com\/?p=3383"},"modified":"2011-03-07T13:21:19","modified_gmt":"2011-03-07T12:21:19","slug":"kaffe","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/eigil.me\/blog\/personlig\/kaffe","title":{"rendered":"Uten kaffedrikke, duger helten ikke.."},"content":{"rendered":"

Hver eneste morgen, m\u00e5 jeg ha kaffe. Noen timer senere, m\u00e5 jeg ha mer kaffe. Noen timer senere igjen og igjen.<\/h2>\n

«Er det ledig her?», sp\u00f8r en dame, i det toget forlater Asker stasjon. Hadde egentlig mest lyst til \u00e5 si nei, men hun hadde visst allerede satt seg, f\u00f8r jeg fikk svart noe som helst. Hun ser oppgitt ut og sier, «Herregud alts\u00e5. Forsinka i dag ogs\u00e5! Hva skal vi gj\u00f8re med dette toget?». Jeg kjenner at jeg begynner \u00e5 f\u00e5 problemer. Hatt en stabil ferd igjennom Lier-tunellen s\u00e5 langt, men n\u00e5, en blanding av panikk og angst. Denne damen har planer om \u00e5 prate til meg helt til Oslo! Gode r\u00e5d blir dyre. Skal jeg kanskje bare hoppe av i Lysaker og vente p\u00e5 neste? Late som jeg g\u00e5r av og hoppe p\u00e5 vognen bak isteden? Hadde jeg bare rukket \u00e9n kopp kaffe, f\u00f8r jeg m\u00e5tte spurte ut av d\u00f8ra hjemme, hadde alt v\u00e6rt greit. Da kunne hun ha pratet om hva som helst og jeg skulle svart i beste evne. Jeg er ekspert p\u00e5 \u00e5 prate om ingenting, men da m\u00e5 jeg ha en kopp kaffe f\u00f8rst! Dersom jeg ikke rekker en kopp kaffe, f\u00f8r jeg reiser hjemmefra, vet jeg at jeg m\u00e5 unng\u00e5 all form for samtale, helt frem til jobben. Der kan jeg b\u00f8tte innp\u00e5 og alt vil bli greit.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kaffe er narkotika og jeg er avhengig. Som en lykkepille som f\u00e5r hele verden til \u00e5 skinne. Gi meg kaffe og du skal m\u00f8te den blideste gutten du noen gang har truffet! Akkurat n\u00e5, virker det som om hele verden jobber i mot meg. Det er forferdelig! Den f\u00f8rste koppen med kaffe om morgenen er veldig spesiell. Etter kun f\u00e5 sekunder kjenner man f\u00f8rst at halsen v\u00e5kner. Man kan svelge og prate normalt. Det stive, sure ansiktet forvandler seg til bl\u00f8tt, smidig og ikke minst smilet kommer frem. Kun minutter senere, begynner resten av kroppen \u00e5 kjenne at jeg lever.<\/p>\n

Skravlet g\u00e5r, samtidig som damen drar opp siste utgave av Se og H\u00f8r. Hun har s\u00e5 langt pratet om NSB, Jernbaneverket, v\u00e6ret og Syden, mens jeg har ikke sagt et eneste ord. Hun forklarer at ukeblad f\u00e5r tiden til \u00e5 g\u00e5. Eier hun ikke skam i livet? Tenker jeg. Jeg tror ikke tiden g\u00e5r noe fortere, ved \u00e5 lese intetsigende ukeblad. Men for all del, vi skal alle d\u00f8 og vi kan kanskje like gjerne bare vente i kjedsommelighet, mens vi leser Se og H\u00f8r?<\/p>\n

Hadde hun tolket mitt kroppsspr\u00e5k, er jeg rimelig sikker p\u00e5 at hun hadde forst\u00e5tt at hun heller burde pratet med noen andre, akkurat n\u00e5. Folk renner inn p\u00e5 Lysaker. Annenhver person med hvert sitt kaffebeger. Jeg har mest lyst til \u00e5 hoppe opp og dra begeret ut av hendene deres og styrte nedp\u00e5. Alt jeg vil ha, er en kopp kaffe, slik at jeg kan v\u00e6re i stand til \u00e5 tenke, oppfatte og oppf\u00f8re meg normalt!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hver eneste morgen, m\u00e5 jeg ha kaffe. Noen timer senere, m\u00e5 jeg ha mer kaffe. Noen timer senere igjen og igjen. «Er det ledig her?», sp\u00f8r en dame, i det toget forlater Asker stasjon. Hadde egentlig mest lyst til \u00e5 si nei, men hun hadde visst allerede satt seg, f\u00f8r jeg fikk svart noe som helst. Hun ser oppgitt ut og sier, «Herregud alts\u00e5. Forsinka i dag ogs\u00e5! Hva skal vi gj\u00f8re med dette toget?». Jeg kjenner at jeg begynner \u00e5 f\u00e5 problemer. Hatt en stabil ferd igjennom Lier-tunellen s\u00e5 langt, men n\u00e5, en blanding av panikk og angst. Denne damen har planer om \u00e5 prate til meg helt til Oslo! Gode r\u00e5d blir dyre. Skal jeg kanskje bare hoppe av i Lysaker og vente p\u00e5 neste? Late som jeg g\u00e5r av og hoppe p\u00e5 vognen bak isteden? Hadde jeg bare rukket \u00e9n kopp kaffe, f\u00f8r jeg m\u00e5tte spurte ut…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[39,42,45,75,102],"class_list":["post-3383","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-personlig","tag-drammens-tidende","tag-dt-no","tag-eigil-moe","tag-kaffe","tag-nsb"],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3383","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3383"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3383\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3383"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3383"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3383"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}