{"id":3539,"date":"2012-02-01T00:19:14","date_gmt":"2012-01-31T23:19:14","guid":{"rendered":"http:\/\/eigil.me\/?p=3539"},"modified":"2012-02-01T00:19:14","modified_gmt":"2012-01-31T23:19:14","slug":"its-been-a-hard-days-night-and-ive-been-working-like-a-dog","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/eigil.me\/blog\/personlig\/its-been-a-hard-days-night-and-ive-been-working-like-a-dog","title":{"rendered":"It&#8217;s been a hard day&#8217;s night, and I&#8217;ve been working like a dog"},"content":{"rendered":"<h2>Det m\u00e5 da vel v\u00e6re greit med en pust i bakken en gang i blant?<\/h2>\n<p>Joda. &laquo;Jeg har skifta beite&raquo;, som det s\u00e5 fint heter. Det betyr at i starten n\u00e5, har jeg hatt s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re, at det \u00e5 skrive p\u00e5 bloggen har v\u00e6rt fullstendig nedprioritert (eller uaktuelt, om du vil). Men en morsom ting, er jo faktisk den, at jeg har f\u00e5tt kritikk for at jeg ikke har skrevet noe p\u00e5 en stund. Fra ganske mange, faktisk. Det er kult!<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" title=\"Work Hard &amp; be nice to people\" src=\"https:\/\/eigil.me\/blog\/arkiv\/2012\/02\/work-hard.jpg\" alt=\"Work Hard &amp; be nice to people\" width=\"650\" height=\"480\" \/><\/p>\n<p>Den aller f\u00f8rste morgenen i ny jobb, var herlig. Jeg streifer hj\u00f8rnet ved Parkveien ved USAs Ambassade i Oslo. Jeg trekker inn den herlige lufta fylt med eksos og tenker, endelig! Dette er den f\u00f8rste dagen. N\u00e5 starter noe stort. Noe nytt. Helt fantastisk! Krysser overgangen p\u00e5 Solli, passerer de overhippe utestedene og vips opp i tredje etasje i Drammensveien 100. Eller Henrik Ibsens gate, som det n\u00e5 heter.<\/p>\n<h3>Telefoner fra hyggelige svensker<\/h3>\n<p>Den samme dagen som den nye bedriften tikket inn i Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret, begynte telefonene \u00e5 ringe. Jeg kunne jo h\u00e5pe p\u00e5 at det var nye kunder som tok kontakt, men det var faktisk ikke det. Det var den ene svensken etter den andre som \u00f8nsket \u00e5 gratulere daglig leder med det nye firmaet. De to f\u00f8rste var greit. Men da jeg telte svenske nummer 12, hadde jeg f\u00e5tt nok. Ikke det, jeg liker hyggelige folk som ringer, men jeg f\u00f8lte at jeg hadde bedre ting \u00e5 bedrive tiden min med, enn \u00e5 snakke med folk som kun \u00f8nsket \u00e5 selge meg noe! Dessuten forst\u00e5r jeg egentlig ikke selgerens markedsstrategi om at en helt ny bedrift har penger til \u00e5 str\u00f8 rundt seg til alt mulig rart. Man har jo ikke det! Ring meg om et \u00e5r, hvis jeg fortsatt st\u00e5r oppf\u00f8rt i registeret. Takk, farvel.<\/p>\n<h4>Skomakerens barn<\/h4>\n<p>Mitt nye firma heter Eimoe. Derfor har har jeg valgt \u00e5 flytte bloggen over p\u00e5 eigil.me. eimoe.no og eimoe.com har mellomtiden blitt historien til &laquo;skomakerens barn&raquo;. Ja, de som g\u00e5r barbeint, vet du? Jeg skal f\u00e5 noe fint opp her, etterhvert. Eller s\u00e5 fort som jeg f\u00e5r tid til det.<\/p>\n<p><strong>Takk for at du leser..<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det m\u00e5 da vel v\u00e6re greit med en pust i bakken en gang i blant? Joda. &laquo;Jeg har skifta beite&raquo;, som det s\u00e5 fint heter. Det betyr at i starten n\u00e5, har jeg hatt s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re, at det \u00e5 skrive p\u00e5 bloggen har v\u00e6rt fullstendig nedprioritert (eller uaktuelt, om du vil). Men en morsom ting, er jo faktisk den, at jeg har f\u00e5tt kritikk for at jeg ikke har skrevet noe p\u00e5 en stund. Fra ganske mange, faktisk. Det er kult! Den aller f\u00f8rste morgenen i ny jobb, var herlig. Jeg streifer hj\u00f8rnet ved Parkveien ved USAs Ambassade i Oslo. Jeg trekker inn den herlige lufta fylt med eksos og tenker, endelig! Dette er den f\u00f8rste dagen. N\u00e5 starter noe stort. Noe nytt. Helt fantastisk! Krysser overgangen p\u00e5 Solli, passerer de overhippe utestedene og vips opp i tredje etasje i Drammensveien 100. Eller Henrik Ibsens gate, som det&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-3539","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-personlig"],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3539","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3539"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3539\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3544,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3539\/revisions\/3544"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3539"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3539"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3539"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}