{"id":3689,"date":"2012-04-10T00:35:42","date_gmt":"2012-04-09T22:35:42","guid":{"rendered":"http:\/\/eigil.me\/?p=3689"},"modified":"2012-04-10T13:50:23","modified_gmt":"2012-04-10T11:50:23","slug":"en-prat-med-harry","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/eigil.me\/blog\/personlig\/en-prat-med-harry","title":{"rendered":"En prat med Harry"},"content":{"rendered":"

Da jeg rundt \u00e5rtusenskiftet flyttet fra Drammen, var jeg nesten sikker p\u00e5 at jeg neppe kom til \u00e5\u00a0ha noen retur.<\/h2>\n

Heldigvis tok det ikke lange tiden f\u00f8r jeg inns\u00e5 at det \u00abh\u00f8let\u00bb jeg vokste opp i, skulle jevnes med jorden og bygges opp igjen. Det skulle bli en trivelig by. Som Aftenposten skrev for litt siden, en by \u00e5 v\u00e6re stolt av. Vi drammensere er de i landet som er mest stolt av byen v\u00e5r.<\/p>\n

Hvor ble det av Harry?<\/h3>\n

Men hvem, hva og hvor ble det av Harry? Ryktene sies at han gradvis forsvant fra bybildet i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene. Uvisst hvor han gjemte seg, men plutselig en varm formiddag i mars, var Harry tilbake.<\/p>\n

P\u00e5 lik linje med resten av Drammens befolkning, er Harry kjempesolt av Drammen. Han regelrett elsker Drammen. Han elsker Godset og han elsker Aass. Harry snakker h\u00f8yt og tydelig og har sterke meninger og \u00f8nsker. N\u00e5r\u00a0jeg stiller han et sp\u00f8rsm\u00e5l, starter han nesten alltid med \u00e5 rynke p\u00e5 nesen. Han fortsetter s\u00e5 med ordet \u00abfy\u00bb, naturlig etterfulgt av et kjent banneord. F\u00f8rste setning er en kort setning. En liten pause, f\u00f8r han snakker sv\u00e6rt mye.<\/p>\n

\u00abDrammen har alt, unntatt \u00e9n ting\u00bb, sier Harry. \u00abVi mangler en plass hvor menn kan v\u00e6rra menn. Alt har liksom blitt s\u00e5 fisefint her. Vi mangler ei skikkelig strippebule\u00bb. Han er m\u00f8kk lei av
\nat politikerne hele tiden skal bestemme hva han syns er bra og ikke.<\/p>\n

Som nevnt, er Harry veldig glad i byen, selv om det til tider ikke virker slik. Da han f\u00f8rst skal prate om Drammen, trekker han helst frem det han mener er negativt. Da jeg f\u00f8rst sp\u00f8r han om han kan si noe positivt, svarer han kort: \u00abDet er jo fint her\u00bb. Stort mer har han ikke \u00e5 si, f\u00f8r han begynner \u00e5 prate om planlagte bomringer,\u00a0mangel p\u00e5 parkering i sentrum, stenging av bybrua og at han snart ikke kan ta seg en sigarett p\u00e5 torget.<\/p>\n

Harrys siste \u00f8nske<\/h4>\n

At en strippeklubb i byen er Harrys siste \u00f8nske, for \u00e5 kunne beholde litt av det han kaller den gamle sjarmen, burde kanskje ingen nekte han. Hans stemme er like viktig som alle andres. Et trafikkert sentrum med mange biler, slik det en gang var, st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 lista. Men hvordan er det mulig \u00e5 blande den Drammen vi har f\u00e5tt, med den vi hadde? Jeg h\u00e5per virkelig ingen klarer \u00e5 finne den l\u00f8sningen noen gang..<\/p>\n

Les mer om den planlagte strippeklubben i Drammens Tidende<\/a>.<\/p>\n

\"Strippere\"<\/p>\n

Bilde: flickr.com\/photos\/grrrrr123<\/small><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Da jeg rundt \u00e5rtusenskiftet flyttet fra Drammen, var jeg nesten sikker p\u00e5 at jeg neppe kom til \u00e5\u00a0ha noen retur. Heldigvis tok det ikke lange tiden f\u00f8r jeg inns\u00e5 at det \u00abh\u00f8let\u00bb jeg vokste opp i, skulle jevnes med jorden og bygges opp igjen. Det skulle bli en trivelig by. Som Aftenposten skrev for litt siden, en by \u00e5 v\u00e6re stolt av. Vi drammensere er de i landet som er mest stolt av byen v\u00e5r. Hvor ble det av Harry? Men hvem, hva og hvor ble det av Harry? Ryktene sies at han gradvis forsvant fra bybildet i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene. Uvisst hvor han gjemte seg, men plutselig en varm formiddag i mars, var Harry tilbake. P\u00e5 lik linje med resten av Drammens befolkning, er Harry kjempesolt av Drammen. Han regelrett elsker Drammen. Han elsker Godset og han elsker Aass. Harry snakker h\u00f8yt og tydelig og har sterke…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[38,45,64],"class_list":["post-3689","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-personlig","tag-drammen","tag-eigil-moe","tag-humor"],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3689","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3689"}],"version-history":[{"count":19,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3689\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3713,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3689\/revisions\/3713"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3689"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3689"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/eigil.me\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3689"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}