Arkiv for ‘personlig’

Ny leilighet i Drammen?

Publisert mandag 12. mars 2012

Siden den gangen jeg flyttet «hjemmefra» for første gang, har jeg bodd sju steder. Lengst av alt, i Tollbugata!

Spør du meg, er Tollbugata perfekt. Derfor har jeg bodd her i mange år. Jeg bodde her først et par år, før jeg flyttet til Oslo. Da jeg flyttet tilbake til Drammen, flyttet jeg dit hvor jeg bor nå, også i Tollbugata. Nå skal leiligheten selges, og hvor skal jeg flytte? Jo, til en annen leilighet i Tollbugata.

Ta en titt på leiligheten på finn.no

Strømsø er den bydelen i Drammen, som har hatt de største endringene. Når folk utenbys, snakker om at Drammen har blitt så fin, er det jo utbyggingen av Strømsø de snakker om. Ferdig snakka!

Kunne du tenke deg 50 kvm. midt i hjertet av Drammen til en overkommelig pris?
Selv jobber jeg i Oslo og jeg bruker kun fire minutter fra jeg går ut av døra, til jeg står på perrongen på jernbanestasjonen. Toget tar så 34 minutter inn til sentrum av Oslo.

Fra leiligheten, er det kort vei til det meste i Drammen. Til Union Scene, Høyskolen, torget i Drammen, puber, utesteder, butikker, innvandrersjapper og mye mer. Alt kun et steinkast unna.

Noen bilder av leiligheten

Fakta

2-roms leilighet med en liten balkong.

Prisantydning: 1 430 000,-
Fellesgjeld: 45 255,-
Totalpris: 1 475 255,-
Primærrom: 50m²
Boligtype: Leilighet
Eierform: Andel
Rom: 2
Soverom: 1
Fellesformue: 29 132,-
Felleskost. mnd: 3 063,-

Mer informasjon, får du på finn.no

Ellers kan jeg fortelle, at det vil være visning tirsdag 13. mars klokka 18:00.

Har du har noen spørsmål, kan du gjerne legge igjen en kommentar her.

Dette innlegget har 2 kommentarer | Skriv en kommentar

Taxi!

Publisert onsdag 22. februar 2012

Det er forbausende hvor lite du får bestemme når du skal ta en taxi. Kun hvor du skal reise!

Uinteressant tomprat, P4 eller den tyrkiske pop-stjernen Tarkan på full guffe. Drosjesjåfør i krangel på telefon med en kompis eller morra si over høyttaleren. Ja, det er relativt enkelt å skrive noen ord om en taxitur.

Her om dagen, spaserte jeg bort til Strømsø Torg i Drammen, for å ta en taxi langt opp i åsen på den andre sida. På Strømsø, har vi jo endt opp med hele to holdeplasser, nesten ved siden av hverandre. Da jeg ankommer, spør førstemann om jeg skal ha taxi. Jeg nikker, men ser skeptisk på bilen hans. En diger «buss». Jeg forklarer at jeg bare skal et stykke opp i skauen på den andre sida og kan heller ta «en vanlig bil». Jeg blir forklart, at prisen er uansett den samme. Videre forsøker jeg meg på en forklaring om at, jeg vil heller kjøre en liten ny og fresh hybridbil, enn en gammel sliten minibuss. Sjåføren med hybridbilen forklarer meg, at regelen er slik, at den som står først i køen, er den som gjelder. Sånn er det bare!

Jeg er vrang!

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er vrang og svært kranglete, hvis jeg er i riktig humør. Jeg har ikke dårlig tid og sier at jeg da, heller går bort til neste holdeplass. Jeg tusler bort og vurderer de tre bilene som står parkert der borte. Den første fra Drammen Taxi og de to bak fra Norgestaxi. Jeg lukker opp døra på bil nummer to, Norgestaxi. Setter meg inn og forklarer hvor jeg skal. Mannen ser forfjamset på meg og sier: «Jamen, du må ta han foran meg». «Jo, men jeg liker Norgestaxi. Jeg bestiller alltid fra Norgestaxi», svarer jeg. «Jo, men han står først». «Jamen», sier jeg. «Jeg har fått fortalt av dere, at Norgestaxi er billigere. En tier eller noe?». Han svarer med at det er samme prisen. Jeg går ut og undrer over hvorfor flere sjåfører har fortalt meg, at de er billigst.

Jeg setter meg i bilen foran. Forteller hvor jeg skal og spør om han kan skru av P4. Å sitte i en bil med en 50 år gammel fremmed mann å høre «I will always love you» med Whitney Houston, er bare kleint. Han gjør nå det. Han forteller meg om artistens tragiske bortgang. Joda, jeg har fått med meg det. «Det bryr meg svært lite», svarer jeg. Det er relativt stille resten av turen..

Dette innlegget har 10 kommentarer | Skriv en kommentar

Anspent forhold til alkohol

Publisert torsdag 16. februar 2012

«Er herremannen over fem og tyve?», spør damen bak kassen. Jeg nøler en stund. Prøver å gjette hennes alder. Kanskje hun er seksti? Kanskje bare femti? Jeg forstår jo at hun spør.

Jeg liker Vinmonopolet. De gir god informasjon og har ansatte med høy kunnskap innenfor feltet. Kjøper jeg vin eller annet som er av dårlig kvalitet, kan jeg returnere flaska og få pengene tilbake. Ingen spørsmål. Med andre ord, en butikk som ikke har en eneste konkurrent, men fortsatt yter god service. Det er faktisk ikke en selvfølge.

Anstrengt atmosfære

Hver gang jeg kommer inn på Vinmonopolet, kan jeg føle en anstrengt atmosfære. En slags overvåkning, allerede i det jeg passerer dørstokken. Ansatte bak kassen glaner. Jeg tar en kurv og går videre inn. Jeg vet som regel hva jeg skal ha, men jeg må kikke litt også. Det absurde, er jo det at andre kunder glaner jo like mye. De ser på meg og de følger med på hva jeg putter i kurven. Det samme gjør forsåvidt jeg også: «Jaha, du tar den ja?», tenker jeg. «Du er muligens førti, men har vinsmak som en 18-åring. Ja, ja».

Det er mye jeg har lyst til å kjøpe, men siden prisene er såpass høye som de er, kan det på en del flasker, være greit å vente til neste gang jeg er i utlandet. Jeg nærmer meg kassen, med en kurv som er litt fullere enn planlagt. I køen blir jeg konfrontert av en fyr som ser ned i kurven min og sier: «Jasså, du skal bli skikkelig drita i kveld?» Det er mulig han har rett, men jeg har ikke planer om å starte en diskusjon. Det blir med et skjevt smil. Jeg tror neppe jeg hadde fått det spørsmålet, dersom jeg hadde gått ut med en kasse vin fra en vinbutikk lenger sør i Europa. Hvorfor har vi nordmenn slikt anspent forhold til alkohol?

Den norske alkohollovgivningen har gitt oss dårlige vaner

Gjør vi noe galt eller noe som er forbudt, når vi kjøper alkoholholdige varer? En ting jeg tror, er at den norske alkohollovgivningen har gitt oss dårlige vaner, overkonsum og et usunt forhold. Altså helt motsatt av hva intensjonen må være. Det synes jeg er synd.

I dag har jeg så mye snåle ting i kurven som neppe noen under 25 år ville ha kjøpt. Jeg blir ihvertfall ikke spurt om legitimasjon.

Dette innlegget har 3 kommentarer | Skriv en kommentar

It’s been a hard day’s night, and I’ve been working like a dog

Publisert onsdag 1. februar 2012

Det må da vel være greit med en pust i bakken en gang i blant?

Joda. «Jeg har skifta beite», som det så fint heter. Det betyr at i starten nå, har jeg hatt så mye å gjøre, at det å skrive på bloggen har vært fullstendig nedprioritert (eller uaktuelt, om du vil). Men en morsom ting, er jo faktisk den, at jeg har fått kritikk for at jeg ikke har skrevet noe på en stund. Fra ganske mange, faktisk. Det er kult!

Work Hard & be nice to people

Den aller første morgenen i ny jobb, var herlig. Jeg streifer hjørnet ved Parkveien ved USAs Ambassade i Oslo. Jeg trekker inn den herlige lufta fylt med eksos og tenker, endelig! Dette er den første dagen. Nå starter noe stort. Noe nytt. Helt fantastisk! Krysser overgangen på Solli, passerer de overhippe utestedene og vips opp i tredje etasje i Drammensveien 100. Eller Henrik Ibsens gate, som det nå heter.

Telefoner fra hyggelige svensker

Den samme dagen som den nye bedriften tikket inn i Brønnøysundregisteret, begynte telefonene å ringe. Jeg kunne jo håpe på at det var nye kunder som tok kontakt, men det var faktisk ikke det. Det var den ene svensken etter den andre som ønsket å gratulere daglig leder med det nye firmaet. De to første var greit. Men da jeg telte svenske nummer 12, hadde jeg fått nok. Ikke det, jeg liker hyggelige folk som ringer, men jeg følte at jeg hadde bedre ting å bedrive tiden min med, enn å snakke med folk som kun ønsket å selge meg noe! Dessuten forstår jeg egentlig ikke selgerens markedsstrategi om at en helt ny bedrift har penger til å strø rundt seg til alt mulig rart. Man har jo ikke det! Ring meg om et år, hvis jeg fortsatt står oppført i registeret. Takk, farvel.

Skomakerens barn

Mitt nye firma heter Eimoe. Derfor har har jeg valgt å flytte bloggen over på eigil.me. eimoe.no og eimoe.com har mellomtiden blitt historien til «skomakerens barn». Ja, de som går barbeint, vet du? Jeg skal få noe fint opp her, etterhvert. Eller så fort som jeg får tid til det.

Takk for at du leser..

Dette innlegget har 3 kommentarer | Skriv en kommentar