Noen ganger, skulle jeg gjerne ønske jeg var født på 90-tallet. Jeg hadde elsket og hatt tilgang til nesten all musikk i verden, da jeg var liten!
Det fantes én musikkbutikk i Oslo, som hadde nesten all musikk, da jeg var liten. Den het Akers-mic. Ellers gikk det i ymse postordrekataloger fra utlandet. Senere da Hysj! Hysj! kom på banen, ble alt bare verre. I ekte mafiastil plyndret Hysj! Hysj! markedet. Lobbyister klarte å få på plass lover om toll og avgifter på musikk kjøpt fra utlandet, slik at dette ble langt i fra lønnsomt. Problemet var at utvalget Hysj! Hysj! kunne skilte med, var begredelig.
I dag, trenger man ikke å bla i kataloger og CD-hyller i butikkene lenger. Man kjøper eller stjeler mp3 på nettet og man kan også kjøpe abonnement på tjenester som Spotify eller Wimp.
Det er derfor litt synd å tenke på alle cd-platene jeg faktisk eier i dag. Har jeg virkelig kjøpt alt dette forgjeves? Joda, jeg har jo hatt mye glede av musikken jeg eier, men igjen, jeg var en samler og flere av CD-ene jeg brukte pengene mine på, kunne jeg jo vært foruten. Men igjen, tanken av å ha den fysiske platen i hånda med cover og alt, er ganske god, og det er ikke noe barn som vokser opp i dag får noe forhold til.
Men hva er best på nett?
Jeg ble tidlig beta-bruker av Spotify og oppgraderte til Premium, for å slippe reklameavbruddene. Da denne tjenesten først kom, må jeg ærlig innrømme at jeg var i ekstase. Tilgang til alt! Gleden varte forsåvidt ikke så lenge, ikke fordi at tjenesten var dårlig på noen som helst måte, men fordi at «tilgang til alt», trenger ikke nødvendigvis å være lykken i livet. ITunes biblioteket mitt, er rimelig stappet med (hva jeg vil kalle) god musikk. Og det jeg ikke har der, men ønsker meg, legger jeg isåfall til. Hver gang jeg åpnet Spotify ble som regel spørsmålet; «ja, hva skal jeg egentlig høre på?». I iTunes kan jeg bla rundt i den musikken jeg generelt liker.
Etter at Wimp kom på banen, tenkte jeg at jeg ville teste dette istedet! At denne tjenesten er norsk, fremfor Spotify som er svensk, har for meg absolutt ingenting å si. Ryktene hadde seg, at Wimp var ekstremt gode på norsk musikk. Jeg har forsåvidt ikke merket noe forskjell. Men igjen, Norge har heller aldri vært det landet jeg har kjøpt mest musikk fra heller. Artistene jeg liker, stammer stort sett fra Storbritannia eller USA. Jeg fant fort ut, at Spotify forsåvidt hadde best utvalg, generelt.
Det som er fantastisk herlig med Wimp og som for meg utgjør en viktig forskjell, er at Wimp viser lister. Ikke bare topplister, men anbefalinger, nyheter og bestselgere i forskjellige musikksjangere. Listene er hentet fra Platekompaniet og dette er gull! Fin måte å oppdage ny musikk. I Spotify får du en tullete oversikt over 8 album som er såkalt «What´s new?». En helt ubrukelig liste, hvor de samme albumene dukker opp om og om igjen, etterhvert som du trykker «more»! Jeg kan ikke fatte at Spotify ikke har brukt mer energi på utvikle dette til noe bedre.
Wimp sin plattform er bygget på Adobe Air. Således må du da også installere egen plug-in, for å kunne kjøre programmet. Spotify er en frittstående applikasjon. Jeg opplever Wimp som veldig mye tregere. Skipper du sanger fort, vil Wimp henge seg litt. Så Spotify er definitivt raskere.
Jeg har hatt begge to på min iPhone, men kan ikke riktig bestemme meg helt for hvilken jeg syntes var best. Felles for begge, er at jeg synes det tar for lang tid å navigere seg rundt.
Nå har det seg slik, at jeg nylig har sagt opp begge to. Jeg bruker det for lite. Jeg liker å eie, eller å ha musikk. Og ikke leie eller låne musikk. Mulig at den nye tjenesten Beat, kan bli noe jeg vil prøve en gang snart, selv om jeg synes det virker litt tullete og egentlig altfor dyrt. Et abonnement for å kunne få lov til å kjøpe musikk, blir jeg ikke særlig imponert av. Selv om prisen da, blir halvparten av hva jeg ville betalt på eksempelvis i iTunes.
Alt i alt, synes jeg musikk i mp3 formatet selges til alt for høye priser. Så inntil videre, til folket i platebransjen rundt omkring i verden klarer å få fingeren ut av nesa, lar jeg humla få suse litt til. At mange barn og unge i dag heller ønsker å benytte BitTorrent og Rapidshare, har jeg ikke vanskeligheter med å forstå. At platebransjen ikke klarer å utnytte denne situasjonen til noe positivt, har jeg store vanskeligheter med å forstå!
Kommentarer