Stikkord ‘kundeservice’

Taxi!

Publisert onsdag 22. februar 2012

Det er forbausende hvor lite du får bestemme når du skal ta en taxi. Kun hvor du skal reise!

Uinteressant tomprat, P4 eller den tyrkiske pop-stjernen Tarkan på full guffe. Drosjesjåfør i krangel på telefon med en kompis eller morra si over høyttaleren. Ja, det er relativt enkelt å skrive noen ord om en taxitur.

Her om dagen, spaserte jeg bort til Strømsø Torg i Drammen, for å ta en taxi langt opp i åsen på den andre sida. På Strømsø, har vi jo endt opp med hele to holdeplasser, nesten ved siden av hverandre. Da jeg ankommer, spør førstemann om jeg skal ha taxi. Jeg nikker, men ser skeptisk på bilen hans. En diger «buss». Jeg forklarer at jeg bare skal et stykke opp i skauen på den andre sida og kan heller ta «en vanlig bil». Jeg blir forklart, at prisen er uansett den samme. Videre forsøker jeg meg på en forklaring om at, jeg vil heller kjøre en liten ny og fresh hybridbil, enn en gammel sliten minibuss. Sjåføren med hybridbilen forklarer meg, at regelen er slik, at den som står først i køen, er den som gjelder. Sånn er det bare!

Jeg er vrang!

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er vrang og svært kranglete, hvis jeg er i riktig humør. Jeg har ikke dårlig tid og sier at jeg da, heller går bort til neste holdeplass. Jeg tusler bort og vurderer de tre bilene som står parkert der borte. Den første fra Drammen Taxi og de to bak fra Norgestaxi. Jeg lukker opp døra på bil nummer to, Norgestaxi. Setter meg inn og forklarer hvor jeg skal. Mannen ser forfjamset på meg og sier: «Jamen, du må ta han foran meg». «Jo, men jeg liker Norgestaxi. Jeg bestiller alltid fra Norgestaxi», svarer jeg. «Jo, men han står først». «Jamen», sier jeg. «Jeg har fått fortalt av dere, at Norgestaxi er billigere. En tier eller noe?». Han svarer med at det er samme prisen. Jeg går ut og undrer over hvorfor flere sjåfører har fortalt meg, at de er billigst.

Jeg setter meg i bilen foran. Forteller hvor jeg skal og spør om han kan skru av P4. Å sitte i en bil med en 50 år gammel fremmed mann å høre «I will always love you» med Whitney Houston, er bare kleint. Han gjør nå det. Han forteller meg om artistens tragiske bortgang. Joda, jeg har fått med meg det. «Det bryr meg svært lite», svarer jeg. Det er relativt stille resten av turen..

Dette innlegget har 10 kommentarer | Skriv en kommentar

Anspent forhold til alkohol

Publisert torsdag 16. februar 2012

«Er herremannen over fem og tyve?», spør damen bak kassen. Jeg nøler en stund. Prøver å gjette hennes alder. Kanskje hun er seksti? Kanskje bare femti? Jeg forstår jo at hun spør.

Jeg liker Vinmonopolet. De gir god informasjon og har ansatte med høy kunnskap innenfor feltet. Kjøper jeg vin eller annet som er av dårlig kvalitet, kan jeg returnere flaska og få pengene tilbake. Ingen spørsmål. Med andre ord, en butikk som ikke har en eneste konkurrent, men fortsatt yter god service. Det er faktisk ikke en selvfølge.

Anstrengt atmosfære

Hver gang jeg kommer inn på Vinmonopolet, kan jeg føle en anstrengt atmosfære. En slags overvåkning, allerede i det jeg passerer dørstokken. Ansatte bak kassen glaner. Jeg tar en kurv og går videre inn. Jeg vet som regel hva jeg skal ha, men jeg må kikke litt også. Det absurde, er jo det at andre kunder glaner jo like mye. De ser på meg og de følger med på hva jeg putter i kurven. Det samme gjør forsåvidt jeg også: «Jaha, du tar den ja?», tenker jeg. «Du er muligens førti, men har vinsmak som en 18-åring. Ja, ja».

Det er mye jeg har lyst til å kjøpe, men siden prisene er såpass høye som de er, kan det på en del flasker, være greit å vente til neste gang jeg er i utlandet. Jeg nærmer meg kassen, med en kurv som er litt fullere enn planlagt. I køen blir jeg konfrontert av en fyr som ser ned i kurven min og sier: «Jasså, du skal bli skikkelig drita i kveld?» Det er mulig han har rett, men jeg har ikke planer om å starte en diskusjon. Det blir med et skjevt smil. Jeg tror neppe jeg hadde fått det spørsmålet, dersom jeg hadde gått ut med en kasse vin fra en vinbutikk lenger sør i Europa. Hvorfor har vi nordmenn slikt anspent forhold til alkohol?

Den norske alkohollovgivningen har gitt oss dårlige vaner

Gjør vi noe galt eller noe som er forbudt, når vi kjøper alkoholholdige varer? En ting jeg tror, er at den norske alkohollovgivningen har gitt oss dårlige vaner, overkonsum og et usunt forhold. Altså helt motsatt av hva intensjonen må være. Det synes jeg er synd.

I dag har jeg så mye snåle ting i kurven som neppe noen under 25 år ville ha kjøpt. Jeg blir ihvertfall ikke spurt om legitimasjon.

Dette innlegget har 3 kommentarer | Skriv en kommentar

På vegne av nsb..

Publisert mandag 18. januar 2010

Det må nesten være litt som å skrive et langt Word dokument, glemme å lagre og miste alt i det pcen går ned for telling, når kjøreledningen på jernbanen «detter ned». Eller kanskje ingen bryr seg, egentlig?

Jernbaneverket har ansvar for jernbanen og NSB har ansvar for togene. Når de kommer sammen, virker det som om de får like mye unnagjort, som Pompel og Pilt. For oss kunder, virker det ihvertfall sånn. Hvis jeg sier at jeg pendler mellom Drammen og Oslo, begynner folk å le. Ikke fordi jeg bor i Drammen og jobber i Oslo, men fordi jeg må ta toget! Hva slags inntrykk har egentlig folk av den norske jernbanen egentlig? Og hvorfor er det så forbanna dårlig? Hvorfor er alle togene forsinket og alltid stappa fulle av folk? Hva er det de ikke lærer og hva er det de mangler?

Jeg har ikke svaret på noe av dette her. Eneste jeg vet, er at jeg og stort sett alle andre pendlere er ganske misfornøyde med produktet vi betaler masse penger for og noen ganger ikke får!

Ha litt humor da!

Dere sure NSB-ansatte kan holde dere hjemme. Dere gjør bare vondt verre. Her om dagen, kom det en konduktør som var skikkelig misfornøyd. Toget var 14 minutter forsinket fra Drammen til Oslo:

«Billetter, takk!», sa han med en brusk stemme.
«Hvis du smiler litt, så kan du få se månedskortet», svarte jeg.
«Detta er ikke noe sirkus», sa konduktøren.
«Hehe, nei, står det klovn eller kunde i panna mi?», sa jeg.
Konduktøren gadd ikke å se månedskortet mitt og gikk videre.
Jeg snudde meg og sa «Ha det fint da!» (litt som i den NSBs 199 kroners reklamen, bare omvendt).

Uansett, finnes det dager jeg er skikkelig forbanna når jeg sitter på et forsinket tog på vei til jobb jeg også. Men at NSB-ansatte er lei jobben sin, skal vel ikke gå utover meg når jeg er i godt humør, vel?

Så til overskriften til dette innlegget. Man hører NSB-ansatte lire av seg mye rart og mye kan man gjerne vri litt på eller bare publisere det, slik det blir sagt! Isåfall med slike utspill, blir ofte togturen med et forsinket tog ganske greit:

  • På vegne av NSB, vil jeg informere om at idag kjøres alle tog som vanlig. Dvs. med endel forsinkelser (buss kan forekomme).
  • På vegne av NSB vil jeg informere om at ingen tog er forsinket. Folk kommer altfor tidlig bare.
  • På vegne av NSB vil jeg informere om at vi aldri hadde forventet at det skulle bli minusgrader i januar.
  • På vegne av NSB vil jeg informere om at vi nå har fått signal til å kjøre et stykke videre. Så får vi se hva som skjer.
  • På vegne av NSB vil jeg informere om at noen har revet ned kjøreledningen.
  • På vegne av NSB kan jeg meddele at toget er i rute.
  • På vegne av NSB vil jeg oppfordre folk om å slutte å lage avtaler. Det blir for mye ansvar for oss!
  • På vegne av NSB vil jeg informere om at ingenting går på skinner i dag…

Kaaa-tissshhh!

Dette innlegget har 4 kommentarer | Skriv en kommentar

Manglende service

Publisert lørdag 25. april 2009

I noen butikker, er det faktisk helt umulig å få handlet noe på grunn av ekspeditørens mangel på opplæring. Hvordan kan en slik butikk egentlig overleve, eller gjør de kanskje ikke det til slutt?

Misfornøyd
Ofte når jeg kommer inn i en butikk, blir jeg møtt av hyggelige ekspeditører som spør: «Trenger du noe hjelp?». Hvis jeg bare er ute og kikker, er jo svaret nei det mest naturlige å si.

Kom i dialog med kunden

For flere år siden, jobbet jeg i Hi-Fi Klubben. Det første jeg lærte der, var at du skal aldri stille spørsmål kunden kan svare ja eller nei på. Så dersom spørsmålet heller er: «Hva kan jeg hjelpe deg med?», er man tvunget til å lire av seg en setning og da vil du som selger muligens få en indikasjon på hva kunden er ute etter.

Det skal så lite til for å gi god service

På torsdag, var jeg fast bestemt på å kjøpe meg en Moods Of Norway dress. Jeg lar være å nevne navnet på butikken jeg og kjæresten min stakk innom, da dette ikke er tilknyttet noen kjede og jeg ønsker ikke å skade butikkens omdømme, unødvendig.

Utenom ekspeditøren, var butikklokalet tomt. Ekspeditøren gav oss et vennlig “hei” mens vi navigerte oss mot dressene bak i butikken. Ekspeditøren forble ved disken og jeg måtte kalle henne ned for å høre om det var i det hele tatt mulig å prøve denne sorte dressen. Det var det jo selvfølgelig og hun fant frem to aktuelle størrelser.

Her er det faktisk ikke mulig å få kjøpt noe som helst

Da jeg kom ut av prøverommet, etter å ha prøvd litt forskjellig, sto ekspeditøren oppe ved utgangen, hvor hun sto og små-chattet med ei jente som jobber i en butikk ved siden av. Dressen var ok, men vi stusset på at det så ut som den hadde masse hvitt lo på seg. Vi begge begynte å bli litt irriterte over den manglende servicen, men etter hvert kom hun ned og sa: “Dere får bare si ifra hvis dere trenger noe hjelp asså!”. Ja, svarte jeg og påpekte den hvite loen på jakka. Jeg lurte på om det var stoffet det var noe galt med. Hun fortalte at dressen hadde sannsynligvis hengt sammen med noen jakker, som hadde smittet over, før hun gikk opp til kassa og ble stående der. Vi fant ut at denne dressen muligens ikke var særlig aktuell lenger, allikevel. Jeg begynte heller å kikke litt på dresser fra Tiger Of Sweden, men det var litt vanskelig å få noen oversikt, når disse hang så langt opp. Ekspeditøren sto nå i telefonen en stund, så alt jeg sa til kjæresten min var at kanskje vi bare skulle drite i dette her: “Her er det faktisk ikke mulig å få kjøpt noe som helst”.

Nja, det ligger noe der

Etter at jeg hadde tatt av meg dressen og kom ut av prøverommet, hadde det kommet en ny kunde inn i butikken ved oss. Ekspeditøren kom ned og spurte han om han trengte noe hjelp. Han lurte på om de hadde svarte bukser. Svaret var “Nja, det ligger noe der” og pekte på noen bukser på et bord. Kunden gikk ut av butikken og ekspeditøren gikk opp og pratet med en fyr som hadde kommet inn, som sannsynligvis så ut til å være en bekjent som kom innom for å “slå av en prat”. Jeg prøvde et par jakker fra tilbudsstativet. 750 kr for en Tiger of Sweden jakke hørtes ut som et godt kjøp. Jeg fant en jakke hvor det sto at den var satt ned fra 3400 til 7500, så jeg regnet med at det var en null for mye, da flere andre jakker der kostet 750.

Vi stakk opp til kassen og etter en liten stund enset hun at vi sto der. Jeg spurte om prisen og hun sa at det sannsynligvis var 1500 som det skulle stå. Hun skulle ringe for å sjekke hva som var korrekt. Hun kom tilbake og fortalte at det var 1500 den kostet, men jeg kunne få den for 1200. Nå var jeg temmelig irritert og sa at det kunne være det samme med alt.

Denne butikken blir ikke førstevalget neste gang

Som konklusjon, skal jeg ikke legge meg så mye opp i hvordan denne butikken ønsker å drive business. Hadde ekspeditøren gitt god hjelp og service, hadde jeg muligens valgt en Tiger of Sweden dress i stedet, som er dyrere. Hun kunne sikkert glatt ha solgt med skjorte, slips og det som var om hun hadde vært en dytkig selger. Istedet tapte butikken noen tusenlapper. Jeg kommer ikke til å stikke innom denne butikken igjen. Det ser jeg på som bortkastet tid for meg.

Dette innlegget har 17 kommentarer | Skriv en kommentar