Stikkord ‘humor’

En prat med Harry

Publisert tirsdag 10. april 2012

Da jeg rundt årtusenskiftet flyttet fra Drammen, var jeg nesten sikker på at jeg neppe kom til å ha noen retur.

Heldigvis tok det ikke lange tiden før jeg innså at det «hølet» jeg vokste opp i, skulle jevnes med jorden og bygges opp igjen. Det skulle bli en trivelig by. Som Aftenposten skrev for litt siden, en by å være stolt av. Vi drammensere er de i landet som er mest stolt av byen vår.

Hvor ble det av Harry?

Men hvem, hva og hvor ble det av Harry? Ryktene sies at han gradvis forsvant fra bybildet i løpet av de siste årene. Uvisst hvor han gjemte seg, men plutselig en varm formiddag i mars, var Harry tilbake.

På lik linje med resten av Drammens befolkning, er Harry kjempesolt av Drammen. Han regelrett elsker Drammen. Han elsker Godset og han elsker Aass. Harry snakker høyt og tydelig og har sterke meninger og ønsker. Når jeg stiller han et spørsmål, starter han nesten alltid med å rynke på nesen. Han fortsetter så med ordet «fy», naturlig etterfulgt av et kjent banneord. Første setning er en kort setning. En liten pause, før han snakker svært mye.

«Drammen har alt, unntatt én ting», sier Harry. «Vi mangler en plass hvor menn kan værra menn. Alt har liksom blitt så fisefint her. Vi mangler ei skikkelig strippebule». Han er møkk lei av
at politikerne hele tiden skal bestemme hva han syns er bra og ikke.

Som nevnt, er Harry veldig glad i byen, selv om det til tider ikke virker slik. Da han først skal prate om Drammen, trekker han helst frem det han mener er negativt. Da jeg først spør han om han kan si noe positivt, svarer han kort: «Det er jo fint her». Stort mer har han ikke å si, før han begynner å prate om planlagte bomringer, mangel på parkering i sentrum, stenging av bybrua og at han snart ikke kan ta seg en sigarett på torget.

Harrys siste ønske

At en strippeklubb i byen er Harrys siste ønske, for å kunne beholde litt av det han kaller den gamle sjarmen, burde kanskje ingen nekte han. Hans stemme er like viktig som alle andres. Et trafikkert sentrum med mange biler, slik det en gang var, står også på lista. Men hvordan er det mulig å blande den Drammen vi har fått, med den vi hadde? Jeg håper virkelig ingen klarer å finne den løsningen noen gang..

Les mer om den planlagte strippeklubben i Drammens Tidende.

Strippere

Bilde: flickr.com/photos/grrrrr123

Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar

Oslomannen som forandret mening

Publisert onsdag 24. november 2010

Du sitter på et relativt stort vorspiel i Oslo. Spørsmålet kommer alltid opp i løpet av samtalen:

– Hvor bor du?
Svaret er selvfølgelig:
– Drammen!

– Ja, Drammen, ja. Ja, der har jeg hørt at det har blitt så fint?, er svaret tilbake, pakket inn i en form av englesang og dans. Hva skal man egentlig svare til slikt?

I løpet av få sekunder er hele stua gjort om til tv-studioet til Skavlan. Og jeg er hovedpersonen. Alle vil høre min historie!

Det er nesten like interessant som om jeg var en av de innesperrede gruvearbeiderne i Chile.
– Hvordan var tiden da dere var innesperret i den mørke hulen?
– Fortell om den dramatiske redningsaksjonen!
Før jeg vet ordet av det, sitter jeg med en hel champagneflaske og godsetdrakta trædd ned over hodet i et badekar, akkurat som om jeg var hovedoppslaget i Se og Hør.

Det er sikkert en tilvenningssak, som krever litt innkjøring. Men for oss som har måtte tåle så mye dritt fra folk i Oslo, i så mange år, hadde kanskje profesjonell hjelp vært en god idé?

For i gamle dager kunne jeg også i samme situasjon se ansiktene lyse opp i begeistring. Men ikke begeistringen over at Drammen var en interessant by, men fordi vi, folket her, var det fødte mobbeofferet til oslomannen. Denne skjebnen har jeg egentlig aldri hatt noe problem med å akseptere.

Slengbemerkningene flagret. Oslomannen drar fingrene gjennom fettsleiken. Han kan holde en hel powerpointpresentasjon med grafer og det hele. Synsing og føleri på bakgrunn av hva han hadde hørt og sett på TV om Drammen og ikke minst om folka som bodde der. Etter hvert ble oslomannen tåkete og ordene fjerne.

Jeg har tidligere bodd i Oslo. Jeg likte det godt! Minner meg en hel del om barndommen. Eksos, søppel, gravemaskiner og grå bygninger. Rett og slett Drammen på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.

På tide å trå ut av badekaret. Jeg er egentlig ganske lei av å måtte trå inn i en høyere sinnstilstand for å forklare dem hvordan Drammen har utviklet seg de siste årene. Svaret er egentlig ganske enkelt: Finn ut av det sjæl.

Jeg går mot kjøleskapet. På tide å jekke en ny øl. Selvfølgelig! Aldri ta med deg Aass-øl på vorspiel i Oslo. Jeg snur meg og ser at halve stua sitter og nyter Aass og later som om de bare tok en helt tilfeldig flaske fra kjøleskapet.
Skamme seg, skulle de.

Les mer på DT Drammen

Denne artikkelen er hentet fra avisen DT Drammen, som utgis av Drammens Tidende. Den er også å lese på DT Drammen bloggen. Illustratør er: Ida Skustad Thoresen.

Du kan lese tidligere spalter jeg har skrevet for DT Drammen her:

Kulinarisk midt på treet
I bare trusa på jobb
Six-pack til jul
For en avslutning!
God festivalsommer!
Borte bra, hjemme best

Dette innlegget har 4 kommentarer | Skriv en kommentar

På vegne av nsb..

Publisert mandag 18. januar 2010

Det må nesten være litt som å skrive et langt Word dokument, glemme å lagre og miste alt i det pcen går ned for telling, når kjøreledningen på jernbanen «detter ned». Eller kanskje ingen bryr seg, egentlig?

Jernbaneverket har ansvar for jernbanen og NSB har ansvar for togene. Når de kommer sammen, virker det som om de får like mye unnagjort, som Pompel og Pilt. For oss kunder, virker det ihvertfall sånn. Hvis jeg sier at jeg pendler mellom Drammen og Oslo, begynner folk å le. Ikke fordi jeg bor i Drammen og jobber i Oslo, men fordi jeg må ta toget! Hva slags inntrykk har egentlig folk av den norske jernbanen egentlig? Og hvorfor er det så forbanna dårlig? Hvorfor er alle togene forsinket og alltid stappa fulle av folk? Hva er det de ikke lærer og hva er det de mangler?

Jeg har ikke svaret på noe av dette her. Eneste jeg vet, er at jeg og stort sett alle andre pendlere er ganske misfornøyde med produktet vi betaler masse penger for og noen ganger ikke får!

Ha litt humor da!

Dere sure NSB-ansatte kan holde dere hjemme. Dere gjør bare vondt verre. Her om dagen, kom det en konduktør som var skikkelig misfornøyd. Toget var 14 minutter forsinket fra Drammen til Oslo:

«Billetter, takk!», sa han med en brusk stemme.
«Hvis du smiler litt, så kan du få se månedskortet», svarte jeg.
«Detta er ikke noe sirkus», sa konduktøren.
«Hehe, nei, står det klovn eller kunde i panna mi?», sa jeg.
Konduktøren gadd ikke å se månedskortet mitt og gikk videre.
Jeg snudde meg og sa «Ha det fint da!» (litt som i den NSBs 199 kroners reklamen, bare omvendt).

Uansett, finnes det dager jeg er skikkelig forbanna når jeg sitter på et forsinket tog på vei til jobb jeg også. Men at NSB-ansatte er lei jobben sin, skal vel ikke gå utover meg når jeg er i godt humør, vel?

Så til overskriften til dette innlegget. Man hører NSB-ansatte lire av seg mye rart og mye kan man gjerne vri litt på eller bare publisere det, slik det blir sagt! Isåfall med slike utspill, blir ofte togturen med et forsinket tog ganske greit:

  • På vegne av NSB, vil jeg informere om at idag kjøres alle tog som vanlig. Dvs. med endel forsinkelser (buss kan forekomme).
  • På vegne av NSB vil jeg informere om at ingen tog er forsinket. Folk kommer altfor tidlig bare.
  • På vegne av NSB vil jeg informere om at vi aldri hadde forventet at det skulle bli minusgrader i januar.
  • På vegne av NSB vil jeg informere om at vi nå har fått signal til å kjøre et stykke videre. Så får vi se hva som skjer.
  • På vegne av NSB vil jeg informere om at noen har revet ned kjøreledningen.
  • På vegne av NSB kan jeg meddele at toget er i rute.
  • På vegne av NSB vil jeg oppfordre folk om å slutte å lage avtaler. Det blir for mye ansvar for oss!
  • På vegne av NSB vil jeg informere om at ingenting går på skinner i dag…

Kaaa-tissshhh!

Dette innlegget har 4 kommentarer | Skriv en kommentar

Tilbakeblikk

Publisert mandag 29. juni 2009

Vi i Europa skjønte aldri hvorfor George W. Bush ble valgt til president i USA.

Når han i tillegg ble det to ganger, trodde ihvertfall jeg, at alt håp var ute. Heldigvis kom flertallet, som får lov til å stemme ved valg i USA, til fornuft. Derfor passer det nå med et aldri så lite tilbakeblikk:

Dette innlegget har 1 kommentar | Skriv en kommentar