Arkiv for ‘personlig’

Tjuefire timer

Publisert lørdag 28. desember 2013

Et helt døgn. Tjuefire timer. Det er ikke lenge!

For to år siden, startet jeg et firma. Siden den gang, har jeg dedikert all min tid, fokus og energi til denne virksomheten. Ukedagene består stort sett av to økter jobb, dagtid og kveldstid. Kveldstid byttes ofte mot sosiale ting, men tid til veldig mye annet, er det ikke. Ikke ihvertfall nå..

En og annen artig historie, finner du jo på denne bloggen. Kanskje et og annet tips og triks, men flere av de, er kanskje til og med utdaterte (slik som forrige artikkel, Netflix-artikkelen). Men for all del, alle drinkoppskriftene ligger jo fortsatt her.

Jeg føler det er viktig å ha en plan og et mål med hva jeg gjør. Det hadde jeg forøvrig en gang med denne bloggen også, men akkurat nå, har jeg vel egentlig ikke det. Da er det heller ingen vits. Men dersom jeg en gang skulle finne veien tilbake, så blir det jo her..

Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar

Nå er det vår, slik jeg liker

Publisert torsdag 7. juni 2012

Jeg liker ikke kulde og jeg liker ikke varme. Jeg liker våren. Våren, slik den skal være! Slik den er nå.

Jeg liker egentlig ikke sommeren og jeg kan ikke fordra vinteren. Men våren, det er min årstid! Jeg tror at folk flest, setter pris på våren, men av helt andre grunner enn hva jeg gjør. For folk flest, er det et tegn på at sommeren snart er her. Folk snakker stadig om at sommeren er så dårlig. En dårlig sommer, vil si at det er vår, hele sommeren. En perfekt sommer, spør du meg.

Jeg liker ikke badeferie. Jeg kan være på en strand i en halvtime. Maks! Da er jeg lei. Det er jo virkelig ingenting å gjøre der. Å ligge på magen eller på ryggen å se ut i løse luften, er verken avslappende eller tilfredsstillende.

Men varmen, den liker meg. Om sommeren, reiser jeg helst på byferie. Men nesten alltid hvor jeg reiser, er det varmerekord, akkurat den uka jeg er der. For et par år siden, var jeg i New York. Da var det varmerekord, snakket de om. Folk anbefalte å legge seg under et tre i Central Park. Hvor spennende er egentlig det? Vi har skau og parker i Norge også. Det var veldig varmt en gang jeg var i London. Langt over 100 grader, sa taxisjåføren, da jeg satte meg inn i taxien på flyplassen. Han snakket selvsagt om fahrenheit. Men greit, det var unormalt varmt. 45 grader celsius i Roma, er ikke kult, det heller. Like varmt i Bangkok, men i tillegg overskyet og regn. Å reise til Barcelona i august, gidder jeg aldri mer. Det er altfor varmt. Jeg orker ikke å være konstant avhengig av air condition.

Jeg liker ikke å gå i shorts. Det er stygt og den viser hvor dårlig proporsjoner føttene har i forhold til resten av beina. Jeg liker bukse. Som regel, er bukse for varmt om sommeren. En t-skjorte er greit, så lenge den er svart og har et tøft motiv. En hvit t-skjorte derimot, viser kun at jeg har brukt mer tid på puben, fremfor i treningsstudioet i løpet av vinteren. Om våren passer det med en langarma skjorte. Skjorte og bukse, der har du meg.

I mai, kan du som regel gå med de samme klærne inne, som ute. Du trenger ikke å kle på deg verken mer eller mindre, hvis du skal ut. Du blir ikke syk, fordi du fryser kontinuerlig og du blir ikke slapp og trøtt, fordi det er for varmt. Folk du treffer, er stort sett ganske fornøyd med livet og ingen syter eller klager unødvendig. Våren er og skal være behagelig. Slik den er akkurat nå!

Altfor varmt..

Dette innlegget har 1 kommentar | Skriv en kommentar

I flyttemodus

Publisert fredag 4. mai 2012

Jeg har fått meg ny kåk. Gjett om den er feit, a’!

Det å kunne få tak i «drømmeleiligheten» (ihvertfall nå), innenfor det budsjettet banken sier er okay, er ganske flott. Plassert i den eneste bydelen og den eneste gata jeg vil bo i Drammen. Etter å ha fulgt med på hvordan boligprisene i Drammen har økt de siste årene, har jeg virkelig begynt å bekymre meg for hvor jeg skulle ende opp. Hvor skal jeg dø, liksom? Lista over steder jeg ikke vil bo, er lengre enn lista over aktuelle bydeler. Heldigvis trenger jeg ikke å bekymre meg nevneverdig over det, på en stund.

Berlinmuren og rotting

Slik jeg ser det nå, har jeg to problemer. Det ene omhandler en haug med rottingmøbler. Det andre en påtenkt berlinmur, bedre kjent som et 12 etasjers høyhus, som skal skille min utsikt fra verandaen til vakre Aass bryggeri på den andre siden. Beklager at jeg kun tenker på meg selv her, og ikke på alle de håpefulle ungdommene fra Asker og Bærum som ønsker seg ny fin leilighet i Drammen.

AASS Bryggeri fra verandaen min

Jeg er enig i at det er fint å komme opp i høyden. Selv bor jeg i 6. etasje. Det er stille og jeg hører ikke noe bråk fra gata. Det er nesten som å være på en hytte på fjellet. Jeg har en veranda på underkant av 70 kvadratmeter, uten innsyn på to av sidene. Her kan jeg, praktisk talt, gå naken. Men når det skal bygges 12 etasjers høyhus opp etter husveggen min, berøves jeg jo denne friheten. For ikke snakke om at 12 etasjer blir ikke satt opp av seg selv i all stillhet. Her blir det jo masse bråk, døgnet rundt.

Mitt andre problem omhandler en haug rottingmøbler. Du vet du har kommet opp i en viss alder, når du sitter rundt et bord med noen kompiser med hver sin øl og du kan dra en lang samtale om rottingmøbler. Jeg får tips og triks på hva jeg skal gjøre og ikke gjøre. Akkurat nå hjelper det svært lite. Det var en smal sak å få de opp i 6. etasje og inn i leiligheten. Det som er verre, er å få de ut på verandaen. Det viser seg at ingen av mine to verandadører er brede nok. Så langt har ingen kommet med noen gode tips på hvordan det kan ordnes.

Så det store spørsmålet vil selvfølgelig være: Hva kommer først? Rottingmøbler på verandaen, eller høyhuset foran? Kanskje jeg bare bør flytte igjen..

I stua

I sofaen

Dette innlegget har 1 kommentar | Skriv en kommentar

En prat med Harry

Publisert tirsdag 10. april 2012

Da jeg rundt årtusenskiftet flyttet fra Drammen, var jeg nesten sikker på at jeg neppe kom til å ha noen retur.

Heldigvis tok det ikke lange tiden før jeg innså at det «hølet» jeg vokste opp i, skulle jevnes med jorden og bygges opp igjen. Det skulle bli en trivelig by. Som Aftenposten skrev for litt siden, en by å være stolt av. Vi drammensere er de i landet som er mest stolt av byen vår.

Hvor ble det av Harry?

Men hvem, hva og hvor ble det av Harry? Ryktene sies at han gradvis forsvant fra bybildet i løpet av de siste årene. Uvisst hvor han gjemte seg, men plutselig en varm formiddag i mars, var Harry tilbake.

På lik linje med resten av Drammens befolkning, er Harry kjempesolt av Drammen. Han regelrett elsker Drammen. Han elsker Godset og han elsker Aass. Harry snakker høyt og tydelig og har sterke meninger og ønsker. Når jeg stiller han et spørsmål, starter han nesten alltid med å rynke på nesen. Han fortsetter så med ordet «fy», naturlig etterfulgt av et kjent banneord. Første setning er en kort setning. En liten pause, før han snakker svært mye.

«Drammen har alt, unntatt én ting», sier Harry. «Vi mangler en plass hvor menn kan værra menn. Alt har liksom blitt så fisefint her. Vi mangler ei skikkelig strippebule». Han er møkk lei av
at politikerne hele tiden skal bestemme hva han syns er bra og ikke.

Som nevnt, er Harry veldig glad i byen, selv om det til tider ikke virker slik. Da han først skal prate om Drammen, trekker han helst frem det han mener er negativt. Da jeg først spør han om han kan si noe positivt, svarer han kort: «Det er jo fint her». Stort mer har han ikke å si, før han begynner å prate om planlagte bomringer, mangel på parkering i sentrum, stenging av bybrua og at han snart ikke kan ta seg en sigarett på torget.

Harrys siste ønske

At en strippeklubb i byen er Harrys siste ønske, for å kunne beholde litt av det han kaller den gamle sjarmen, burde kanskje ingen nekte han. Hans stemme er like viktig som alle andres. Et trafikkert sentrum med mange biler, slik det en gang var, står også på lista. Men hvordan er det mulig å blande den Drammen vi har fått, med den vi hadde? Jeg håper virkelig ingen klarer å finne den løsningen noen gang..

Les mer om den planlagte strippeklubben i Drammens Tidende.

Strippere

Bilde: flickr.com/photos/grrrrr123

Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar