Det er ingenting som indikerer at dette er en god restaurant, men jeg får en følelse av at dette er stedet!
Jeg bruker ikke tid på å stå i kø for å se de mest populære severdighetene når jeg er på ferie. De mest populære severdighetene for meg, er de beste restaurantene som finnes i den byen jeg besøker. Jeg er sulten på en opplevelse, ikke kun for å bli mett.
Det er snart en time siden vi gikk fra T-banen, og den ellers ukjente bydelen i Barcelona yrer av folkeliv. Jeg kjenner ikke til noen spesielle restauranter her, og må lete. Jeg vil ikke ha hva som helst. Dersom jeg ikke setter lista høyt, havner vi kanskje på en middelmådig restaurant. Jeg orker ikke å utsette verken med selv eller andre for det. Da kunne jeg jo like gjerne ha spist nede på La Rambla, hvor jeg kan se bilde av maten i menyen før jeg bestiller, og drikke øl med en halv meter langt sugerør fra et liters glass.
Til andre folks frustrasjon, kan jeg lete i timevis. Gå gate opp og ned. Se inn vinduet, lese på menyen eller rett og slett prate med dem som kommer ut derfra. Det er fredag kveld og fullt kaos, og vi er sultne. Det er egentlig ganske individuelt hva folk anser som en vellykket ferie. Personlig setter jeg hva jeg spiser til frokost, lunsj og middag i ferien veldig høyt. Så høyt, at dersom jeg anser flere av måltidene som lite vellykkede, vil jeg også si at ferien var dårlig.
Det lover ikke bra! Restaurantene som ser interessante ut, er stappfulle. Vi kommer til et veikryss og må ta et valg. Rett fram ligger det noen steder og det er en del folk. Til venstre er en mørk gate, og jeg kan skimte et lite rødt skilt med to hvite bokstaver omtrent 100 meter ned i gata. Plutselig skjer det et eller annet. En uforklarlig kraft, som sier at den ene restauranten, helt alene der nede, er stedet vi skal dra. Jeg er spent og overbevist om at jeg har funnet gull.
Ferske råvarer, flott dandert og flotte farger
Vi får utlevert menyer og jeg er ikke særlig stø i katalansk. Jeg har tidligere dårlig erfaring fra Frankrike med å bestille mat jeg ikke har en anelse om hva er, fordi jeg ikke kjenner språket. Restauranten er enkel, men fin. Selv om vi sitter på plaststoler, endrer ikke det tanken om at jeg har funnet Gràcias beste spisested. På nabobordet får de utlevert mat. Det er kunst. Det er alt jeg tenker. Ferske råvarer, flott dandert og flotte farger.
Nå er det vår tur. Jeg smaker, og det eksploderer i munnen min. Jeg ser meg til siden og litt bak. Hvor sitter Michelin-mannen fra Michelin-guiden og spiser? Dette er helt fantastisk. For en opplevelse! Etter at første rett er fortært, har jeg mest lyst til slikke tallerkenen, men jeg sparer meg. Min bedre halvdel hadde bare blitt flau, og vi er jo her for å ha det hyggelig. Jeg kan nesten ikke vente på neste rett…
Kommentarer