Stikkord ‘drammen’

I flyttemodus

Publisert fredag 4. mai 2012

Jeg har fått meg ny kåk. Gjett om den er feit, a’!

Det å kunne få tak i «drømmeleiligheten» (ihvertfall nå), innenfor det budsjettet banken sier er okay, er ganske flott. Plassert i den eneste bydelen og den eneste gata jeg vil bo i Drammen. Etter å ha fulgt med på hvordan boligprisene i Drammen har økt de siste årene, har jeg virkelig begynt å bekymre meg for hvor jeg skulle ende opp. Hvor skal jeg dø, liksom? Lista over steder jeg ikke vil bo, er lengre enn lista over aktuelle bydeler. Heldigvis trenger jeg ikke å bekymre meg nevneverdig over det, på en stund.

Berlinmuren og rotting

Slik jeg ser det nå, har jeg to problemer. Det ene omhandler en haug med rottingmøbler. Det andre en påtenkt berlinmur, bedre kjent som et 12 etasjers høyhus, som skal skille min utsikt fra verandaen til vakre Aass bryggeri på den andre siden. Beklager at jeg kun tenker på meg selv her, og ikke på alle de håpefulle ungdommene fra Asker og Bærum som ønsker seg ny fin leilighet i Drammen.

AASS Bryggeri fra verandaen min

Jeg er enig i at det er fint å komme opp i høyden. Selv bor jeg i 6. etasje. Det er stille og jeg hører ikke noe bråk fra gata. Det er nesten som å være på en hytte på fjellet. Jeg har en veranda på underkant av 70 kvadratmeter, uten innsyn på to av sidene. Her kan jeg, praktisk talt, gå naken. Men når det skal bygges 12 etasjers høyhus opp etter husveggen min, berøves jeg jo denne friheten. For ikke snakke om at 12 etasjer blir ikke satt opp av seg selv i all stillhet. Her blir det jo masse bråk, døgnet rundt.

Mitt andre problem omhandler en haug rottingmøbler. Du vet du har kommet opp i en viss alder, når du sitter rundt et bord med noen kompiser med hver sin øl og du kan dra en lang samtale om rottingmøbler. Jeg får tips og triks på hva jeg skal gjøre og ikke gjøre. Akkurat nå hjelper det svært lite. Det var en smal sak å få de opp i 6. etasje og inn i leiligheten. Det som er verre, er å få de ut på verandaen. Det viser seg at ingen av mine to verandadører er brede nok. Så langt har ingen kommet med noen gode tips på hvordan det kan ordnes.

Så det store spørsmålet vil selvfølgelig være: Hva kommer først? Rottingmøbler på verandaen, eller høyhuset foran? Kanskje jeg bare bør flytte igjen..

I stua

I sofaen

Dette innlegget har 1 kommentar | Skriv en kommentar

En prat med Harry

Publisert tirsdag 10. april 2012

Da jeg rundt årtusenskiftet flyttet fra Drammen, var jeg nesten sikker på at jeg neppe kom til å ha noen retur.

Heldigvis tok det ikke lange tiden før jeg innså at det «hølet» jeg vokste opp i, skulle jevnes med jorden og bygges opp igjen. Det skulle bli en trivelig by. Som Aftenposten skrev for litt siden, en by å være stolt av. Vi drammensere er de i landet som er mest stolt av byen vår.

Hvor ble det av Harry?

Men hvem, hva og hvor ble det av Harry? Ryktene sies at han gradvis forsvant fra bybildet i løpet av de siste årene. Uvisst hvor han gjemte seg, men plutselig en varm formiddag i mars, var Harry tilbake.

På lik linje med resten av Drammens befolkning, er Harry kjempesolt av Drammen. Han regelrett elsker Drammen. Han elsker Godset og han elsker Aass. Harry snakker høyt og tydelig og har sterke meninger og ønsker. Når jeg stiller han et spørsmål, starter han nesten alltid med å rynke på nesen. Han fortsetter så med ordet «fy», naturlig etterfulgt av et kjent banneord. Første setning er en kort setning. En liten pause, før han snakker svært mye.

«Drammen har alt, unntatt én ting», sier Harry. «Vi mangler en plass hvor menn kan værra menn. Alt har liksom blitt så fisefint her. Vi mangler ei skikkelig strippebule». Han er møkk lei av
at politikerne hele tiden skal bestemme hva han syns er bra og ikke.

Som nevnt, er Harry veldig glad i byen, selv om det til tider ikke virker slik. Da han først skal prate om Drammen, trekker han helst frem det han mener er negativt. Da jeg først spør han om han kan si noe positivt, svarer han kort: «Det er jo fint her». Stort mer har han ikke å si, før han begynner å prate om planlagte bomringer, mangel på parkering i sentrum, stenging av bybrua og at han snart ikke kan ta seg en sigarett på torget.

Harrys siste ønske

At en strippeklubb i byen er Harrys siste ønske, for å kunne beholde litt av det han kaller den gamle sjarmen, burde kanskje ingen nekte han. Hans stemme er like viktig som alle andres. Et trafikkert sentrum med mange biler, slik det en gang var, står også på lista. Men hvordan er det mulig å blande den Drammen vi har fått, med den vi hadde? Jeg håper virkelig ingen klarer å finne den løsningen noen gang..

Les mer om den planlagte strippeklubben i Drammens Tidende.

Strippere

Bilde: flickr.com/photos/grrrrr123

Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar

Ny leilighet i Drammen?

Publisert mandag 12. mars 2012

Siden den gangen jeg flyttet «hjemmefra» for første gang, har jeg bodd sju steder. Lengst av alt, i Tollbugata!

Spør du meg, er Tollbugata perfekt. Derfor har jeg bodd her i mange år. Jeg bodde her først et par år, før jeg flyttet til Oslo. Da jeg flyttet tilbake til Drammen, flyttet jeg dit hvor jeg bor nå, også i Tollbugata. Nå skal leiligheten selges, og hvor skal jeg flytte? Jo, til en annen leilighet i Tollbugata.

Ta en titt på leiligheten på finn.no

Strømsø er den bydelen i Drammen, som har hatt de største endringene. Når folk utenbys, snakker om at Drammen har blitt så fin, er det jo utbyggingen av Strømsø de snakker om. Ferdig snakka!

Kunne du tenke deg 50 kvm. midt i hjertet av Drammen til en overkommelig pris?
Selv jobber jeg i Oslo og jeg bruker kun fire minutter fra jeg går ut av døra, til jeg står på perrongen på jernbanestasjonen. Toget tar så 34 minutter inn til sentrum av Oslo.

Fra leiligheten, er det kort vei til det meste i Drammen. Til Union Scene, Høyskolen, torget i Drammen, puber, utesteder, butikker, innvandrersjapper og mye mer. Alt kun et steinkast unna.

Noen bilder av leiligheten

Fakta

2-roms leilighet med en liten balkong.

Prisantydning: 1 430 000,-
Fellesgjeld: 45 255,-
Totalpris: 1 475 255,-
Primærrom: 50m²
Boligtype: Leilighet
Eierform: Andel
Rom: 2
Soverom: 1
Fellesformue: 29 132,-
Felleskost. mnd: 3 063,-

Mer informasjon, får du på finn.no

Ellers kan jeg fortelle, at det vil være visning tirsdag 13. mars klokka 18:00.

Har du har noen spørsmål, kan du gjerne legge igjen en kommentar her.

Dette innlegget har 2 kommentarer | Skriv en kommentar

Taxi!

Publisert onsdag 22. februar 2012

Det er forbausende hvor lite du får bestemme når du skal ta en taxi. Kun hvor du skal reise!

Uinteressant tomprat, P4 eller den tyrkiske pop-stjernen Tarkan på full guffe. Drosjesjåfør i krangel på telefon med en kompis eller morra si over høyttaleren. Ja, det er relativt enkelt å skrive noen ord om en taxitur.

Her om dagen, spaserte jeg bort til Strømsø Torg i Drammen, for å ta en taxi langt opp i åsen på den andre sida. På Strømsø, har vi jo endt opp med hele to holdeplasser, nesten ved siden av hverandre. Da jeg ankommer, spør førstemann om jeg skal ha taxi. Jeg nikker, men ser skeptisk på bilen hans. En diger «buss». Jeg forklarer at jeg bare skal et stykke opp i skauen på den andre sida og kan heller ta «en vanlig bil». Jeg blir forklart, at prisen er uansett den samme. Videre forsøker jeg meg på en forklaring om at, jeg vil heller kjøre en liten ny og fresh hybridbil, enn en gammel sliten minibuss. Sjåføren med hybridbilen forklarer meg, at regelen er slik, at den som står først i køen, er den som gjelder. Sånn er det bare!

Jeg er vrang!

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er vrang og svært kranglete, hvis jeg er i riktig humør. Jeg har ikke dårlig tid og sier at jeg da, heller går bort til neste holdeplass. Jeg tusler bort og vurderer de tre bilene som står parkert der borte. Den første fra Drammen Taxi og de to bak fra Norgestaxi. Jeg lukker opp døra på bil nummer to, Norgestaxi. Setter meg inn og forklarer hvor jeg skal. Mannen ser forfjamset på meg og sier: «Jamen, du må ta han foran meg». «Jo, men jeg liker Norgestaxi. Jeg bestiller alltid fra Norgestaxi», svarer jeg. «Jo, men han står først». «Jamen», sier jeg. «Jeg har fått fortalt av dere, at Norgestaxi er billigere. En tier eller noe?». Han svarer med at det er samme prisen. Jeg går ut og undrer over hvorfor flere sjåfører har fortalt meg, at de er billigst.

Jeg setter meg i bilen foran. Forteller hvor jeg skal og spør om han kan skru av P4. Å sitte i en bil med en 50 år gammel fremmed mann å høre «I will always love you» med Whitney Houston, er bare kleint. Han gjør nå det. Han forteller meg om artistens tragiske bortgang. Joda, jeg har fått med meg det. «Det bryr meg svært lite», svarer jeg. Det er relativt stille resten av turen..

Dette innlegget har 10 kommentarer | Skriv en kommentar