Det må da vel være greit med en pust i bakken en gang i blant?

Joda. «Jeg har skifta beite», som det så fint heter. Det betyr at i starten nå, har jeg hatt så mye å gjøre, at det å skrive på bloggen har vært fullstendig nedprioritert (eller uaktuelt, om du vil). Men en morsom ting, er jo faktisk den, at jeg har fått kritikk for at jeg ikke har skrevet noe på en stund. Fra ganske mange, faktisk. Det er kult!

Den aller første morgenen i ny jobb, var herlig. Jeg streifer hjørnet ved Parkveien ved USAs Ambassade i Oslo. Jeg trekker inn den herlige lufta fylt med eksos og tenker, endelig! Dette er den første dagen. Nå starter noe stort. Noe nytt. Helt fantastisk! Krysser overgangen på Solli, passerer de overhippe utestedene og vips opp i tredje etasje i Drammensveien 100. Eller Henrik Ibsens gate, som det nå heter.

Telefoner fra hyggelige svensker

Den samme dagen som den nye bedriften tikket inn i Brønnøysundregisteret, begynte telefonene å ringe. Jeg kunne jo håpe på at det var nye kunder som tok kontakt, men det var faktisk ikke det. Det var den ene svensken etter den andre som ønsket å gratulere daglig leder med det nye firmaet. De to første var greit. Men da jeg telte svenske nummer 12, hadde jeg fått nok. Ikke det, jeg liker hyggelige folk som ringer, men jeg følte at jeg hadde bedre ting å bedrive tiden min med, enn å snakke med folk som kun ønsket å selge meg noe! Dessuten forstår jeg egentlig ikke selgerens markedsstrategi om at en helt ny bedrift har penger til å strø rundt seg til alt mulig rart. Man har jo ikke det! Ring meg om et år, hvis jeg fortsatt står oppført i registeret. Takk, farvel.

Skomakerens barn

Mitt nye firma heter Eimoe. Derfor har har jeg valgt å flytte bloggen over på eigil.me. eimoe.no og eimoe.com har mellomtiden blitt historien til «skomakerens barn». Ja, de som går barbeint, vet du? Jeg skal få noe fint opp her, etterhvert. Eller så fort som jeg får tid til det.

Takk for at du leser..