Publisert søndag 20. september 2009
Snart kommer jeg tilbake med jevnlige oppdateringer. Jeg har også fått spørsmål fra en god venn om mulighetene for å gjesteblogge her, noe jeg synes er ekstremt hyggelig. I tillegg har jeg også spurt en meget dyktig skribent om det samme. Så da ser det ut til at det vil bli mye mer action her fremover.
Publisert mandag 1. juni 2009
I 2001 til 2002 jobbet jeg på Victoria Kulturhus i Drammen. Dette var et ungdomshus med titalls aktiviteter for ungdom og jeg jobbet der i forbindelse med min siviltjeneste. I første etasje hadde vi internett kafé pluss et par andre ting, deriblant et foosball-bord.
Plutselig i løpet av sommeren 2002 begynte det daglig å komme innom en mann med skjegg, liten hvit hatt og alltid kledd i hvitt laken. Slik du gjerne ser folkene går kledd på tv fra Afghanistan. Dette var midt under den tiden hvor etterforskningene av bakmennene og involverte til 9-11 pågikk som verst. Så selvfølgelig fyrte vi av en og annen spøk oss internt rundt hans kobling til dette. Når han hadde sittet timesvis foran pcen og surfet, betalte han for seg. Han dro opp en diger bunke med fem hundre og tusenlapper. Han minnet liksom mer om oljesjeiken Ben Redic Fy Fazan fra Flåklypa, enn en flyktning.
Etter dette, skulle han utfordre en av oss i foosball. Han ble etterhvert rimelig god og ble en hard motstander. Han fortalte om ting og skrønet masse. Han framsto absolutt som en hyggelig fyr.
Etterhvert som jeg ble bedre kjent med fyren, fortalte han at han var den tidligere helseministeren i Afghanistan under Taliban regimet. Han hadde emigrert til Norge hvor han ønsket å ta det helt «piano». Tonen ble litt annerledes fremover nå etter dette. Fyren var, som sagt, absolutt en hyggelig kar og han lo høyt når jeg spurte han om hvordan han syntes det var å henge med Bin Laden og gutta. Han presiserte ofte at han ikke støttet hva de folka drev med og derfor var i Norge.
Jeg vet ikke hvor lenge han var i Drammen, etter at jeg sluttet å jobbe der, men jeg møtte han noen ganger på gaten senere. Så da slo vi av en prat.
Nå har jeg ikke sett mannen på mange år. Helt til i det siste, hvor han har fått endel spalteplass i landets aviser. Nå viser det seg, at han har jobbet som Imam og har mulige tilknytninger til terror. UDI har utvist mannen på grunnlag av en rettskraftig dom i en voldssak mot sin 14 år gamle datter. Hun hadde visst mottatt en epost fra en pakistansk gutt.
Les mer om helseministeren: NRK, Dagbladet 1, Dagbladet 2, DT 1, DT 2, DT 3, VG 1, VG 2, Nettavisen, Hegnar, BA.
Publisert mandag 11. mai 2009
Når vi ser hva som har skjedd på Grønland og Union, så ombygging av Strømsø torg som snart settes i gang, er det og kommer det snart til å være det mest attraktive stedet å være i byen her. Som du sikkert har skjønt, bor jeg på Strømsø. Jeg er veldig glad for at jeg ikke trenger å bevege meg over til Bragernes så mye lenger, hver eneste gang jeg skal foreta meg et eller annet i denne byen. Ting har skjedd og Strømsø har blitt veldig bra!
Marienlyst hvor Godset spiller hjemmekamper, er på Strømsø. Er du ute etter en pub for å drikke usedvanlig bra tappet øl, er Kings uten tvil drammens beste sted og den ligger på Strømsø. Kings har forøvrig også den italienske restauranten Fillini. Denne finnes også på Bragernes, men maten er da mye bedre på Strømsø, er den ikke? Ihvertfall atmosfæren i bakgården på sommeren.
Så når vi snakker om Italia. Strømsø har akkurat fått sikkert Norges beste isbar. Paradis på Strømsø selger hjemmelaget italiensk is (ja, de lager den selv hver eneste dag) og kaffe importert fra Napoli. Jeg vil virkelig takke disse italienerne, for at de flyttet hit. Dette er uten tvil en perle i Drammen og som du ikke finner så mange andre steder (annet enn i Italia). Det kommer til å bli mye is her denne sommeren og jeg kan virkelig anbefale alle som enten bor i Drammen, eller bare kjører igjennom her å stikke innom. Smaken og utvalget er helt fantastisk!
Strømsø har også to fantastiske steder som tilbyr take-away Sushi. Bragernes har ett, og dette holder på langt nær ikke lik kvalitet som på Strømsø (jeg har prøvd). Nå i det siste har det også dukket opp indisk take-away, nemlig Delight ved jernbanestasjonen. Billig og bra. Får håpe de holder på denne kvaliteten, selv om prisene er lave.
Ved siden av høyskolen ligger Moa moa. En ny À la carte restaurant som tilbyr en enkel meny til en grei pris. Trivelig service, god mat og flott uteplass. I tillegg kjører de konseptkvelder med vinsmaking og diverse. Vegg i vegg har du Ypsilon Bar, som selger brødskiver med mye pålegg.
Strømsø mangler muligens en skikkelig gourmetrestaurant. Med et unntak av Skutebrygga på Bragernes, gjør vel for øvrig de også det. For «biff, bærrne og påmmfri» som de andre stedene stort sett selger florerer på Bragernes. Toro er sikkert glad for at disse stedene eksisterer.
Kremen på Strømsø, må vel sies å være Union Scene. De beste konsertene i Drammen, kan du oppleve her. Hovedscenen tar godt over 1000 mennesker. Det er absolutt ikke bare konsertvirksomhet som foregår her, men også allslags andre kulturaktiviteter.
Når du er lei av Drammen, kan du komme deg hvor du vil ved å ta toget ut av byen. Togstasjonen ligger nemlig på Strømsø! Snart kommer også flytoget hit.
Har jeg glemt noe?
I bildet ser du en del av Strømsø og Ypsilon broen tatt fra Bragernes. Bildet har jeg tatt fra drammen.no, men de tilgir sikkert, siden jeg krediterer tilbake med link.
Drammens Tidende ble veldig fascinert over denne bloggartikkelen, så de lagde en egen nyhetssak. Ta en titt på «Blogger mener Strømsø er best i Drammen«. Senere ble jeg også forespurt om å være med i Kanal 1 med programleder Ronny Johnsen. Ta også en titt på bloggen til Ronny.
Publisert lørdag 25. april 2009
Ofte når jeg kommer inn i en butikk, blir jeg møtt av hyggelige ekspeditører som spør: «Trenger du noe hjelp?». Hvis jeg bare er ute og kikker, er jo svaret nei det mest naturlige å si.
For flere år siden, jobbet jeg i Hi-Fi Klubben. Det første jeg lærte der, var at du skal aldri stille spørsmål kunden kan svare ja eller nei på. Så dersom spørsmålet heller er: «Hva kan jeg hjelpe deg med?», er man tvunget til å lire av seg en setning og da vil du som selger muligens få en indikasjon på hva kunden er ute etter.
På torsdag, var jeg fast bestemt på å kjøpe meg en Moods Of Norway dress. Jeg lar være å nevne navnet på butikken jeg og kjæresten min stakk innom, da dette ikke er tilknyttet noen kjede og jeg ønsker ikke å skade butikkens omdømme, unødvendig.
Utenom ekspeditøren, var butikklokalet tomt. Ekspeditøren gav oss et vennlig “hei” mens vi navigerte oss mot dressene bak i butikken. Ekspeditøren forble ved disken og jeg måtte kalle henne ned for å høre om det var i det hele tatt mulig å prøve denne sorte dressen. Det var det jo selvfølgelig og hun fant frem to aktuelle størrelser.
Da jeg kom ut av prøverommet, etter å ha prøvd litt forskjellig, sto ekspeditøren oppe ved utgangen, hvor hun sto og små-chattet med ei jente som jobber i en butikk ved siden av. Dressen var ok, men vi stusset på at det så ut som den hadde masse hvitt lo på seg. Vi begge begynte å bli litt irriterte over den manglende servicen, men etter hvert kom hun ned og sa: “Dere får bare si ifra hvis dere trenger noe hjelp asså!”. Ja, svarte jeg og påpekte den hvite loen på jakka. Jeg lurte på om det var stoffet det var noe galt med. Hun fortalte at dressen hadde sannsynligvis hengt sammen med noen jakker, som hadde smittet over, før hun gikk opp til kassa og ble stående der. Vi fant ut at denne dressen muligens ikke var særlig aktuell lenger, allikevel. Jeg begynte heller å kikke litt på dresser fra Tiger Of Sweden, men det var litt vanskelig å få noen oversikt, når disse hang så langt opp. Ekspeditøren sto nå i telefonen en stund, så alt jeg sa til kjæresten min var at kanskje vi bare skulle drite i dette her: “Her er det faktisk ikke mulig å få kjøpt noe som helst”.
Etter at jeg hadde tatt av meg dressen og kom ut av prøverommet, hadde det kommet en ny kunde inn i butikken ved oss. Ekspeditøren kom ned og spurte han om han trengte noe hjelp. Han lurte på om de hadde svarte bukser. Svaret var “Nja, det ligger noe der” og pekte på noen bukser på et bord. Kunden gikk ut av butikken og ekspeditøren gikk opp og pratet med en fyr som hadde kommet inn, som sannsynligvis så ut til å være en bekjent som kom innom for å “slå av en prat”. Jeg prøvde et par jakker fra tilbudsstativet. 750 kr for en Tiger of Sweden jakke hørtes ut som et godt kjøp. Jeg fant en jakke hvor det sto at den var satt ned fra 3400 til 7500, så jeg regnet med at det var en null for mye, da flere andre jakker der kostet 750.
Vi stakk opp til kassen og etter en liten stund enset hun at vi sto der. Jeg spurte om prisen og hun sa at det sannsynligvis var 1500 som det skulle stå. Hun skulle ringe for å sjekke hva som var korrekt. Hun kom tilbake og fortalte at det var 1500 den kostet, men jeg kunne få den for 1200. Nå var jeg temmelig irritert og sa at det kunne være det samme med alt.
Som konklusjon, skal jeg ikke legge meg så mye opp i hvordan denne butikken ønsker å drive business. Hadde ekspeditøren gitt god hjelp og service, hadde jeg muligens valgt en Tiger of Sweden dress i stedet, som er dyrere. Hun kunne sikkert glatt ha solgt med skjorte, slips og det som var om hun hadde vært en dytkig selger. Istedet tapte butikken noen tusenlapper. Jeg kommer ikke til å stikke innom denne butikken igjen. Det ser jeg på som bortkastet tid for meg.
Kommentarer