Punk anno 2009
I 1976 gav plateselskapet EMI ut låta Anarchy in the UK av Sex Pistols. Noen få uker senere, var de nødt til gi de sparken.
Punken var mer enn bare en musikkstil. Det var like mye et levesett eller tanker og meninger du hadde om visse ting. Man kan gjerne forestille seg, eller tenke, at dette var personer som gav faen, men politisk sett, var nok punkere mer oppegående enn folk flest. Forskjellen var at deres mening var stikk motsatt av alle andres (det vil si, de som vanligvis ytret sine politiske meninger). Man var på ingen måter interessert i å høre hva den andre parten måtte mene. For en punker, tar motparten alltid feil og han eller hun ønsker ikke å bli infiltrert. Det enkleste var å gi folk fingeren å be de reise et visst sted.
I 1976 satt Sex Pistols Steve Jones og bannet på tv. Det hadde ingen opplevd før. EMI var et stort veletablert plateselskap og politisk press, var vel hovedgrunnen til at de ikke lenger kunne ha disse 4 Chelsea-punkerne i stallen.
Punken, slik vi kjente den er død
Det er vel fint lite betydningsfullt som har skjedd i fra den kanten siden 70-tallet. Verden har gått videre.
Det som er så greit med punk, er at du trenger ikke å forklare meningene dine til noen. Du har dine meninger og hvis noen ønsker å diskutere eller forklare at det du sier er feil, er det greit å vite at «dra til helvete», er stort sett svaret på alle spørsmål som blir stilt.
Hvorfor forklare noe du ikke ønsker å forstå?
Gutta i The Pirate Bay er de jeg vil påstå er dette tiårets Sex Pistols. Mye av rettsaken underholdningsbransjen hadde mot de, handlet nettopp om dette. På de fleste forespørselene om å fjerne noe, eller rett og slett slutte å drive med det de gjør, ba The Pirate Bay gutta bransjen om å dra til helvete.
Foto: WikiPedia og EPA
Du har et fiffi poeng her. Disse gutta gir påfallende like mye faen som det sex pistols gutta gjorde på 70 tallet..
Var gutta fra sossestrøket Chealsea da? Jeg vet ikke jeg, bare spørr ;-)
@Geir Arne: Regner ikke med at gutta er født i Chelsea, men det var jo der de hang. Butikken (SEX) til deres manager Malcolm McLaren og hans fru Vivienne Westwood (som idag er en megakjent klesdesigner), lå jo i King's Road. Selvom det er vestkant London, tror jeg neppe dette var noe sossestrøk på 70-tallet.
Idag, er det jo ganske fasjonabelt nedover denne gaten med hippe kaféer som får Løkka kaffeene til å se ganske stusselige ut.
Neste helg, skal jeg en tur hit. Gleder meg ;-)