Skal du, eller noen du kjenner bo på hotell i Drammen? Les dette først. Her kommer en liten gjennomgang av de tre hotellene på Strømsø i Drammen.

På Strømsø i Drammen finnes det tre hoteller. First Hotel Ambassadeur, Clarion Collection Hotel Tollboden og Best Western Globus Hotel. Selv har jeg bodd på disse hotellene i over tre måneder tilsammen i 2009. Så her kommer jeg med en personlig mening om hva jeg likte spesielt på de forskjellige og hva jeg mener de burde bli bedre på.

Hva skal et hotell ha?

Ingen av disse tre nevnte er 5-stjernes hotell, men det man uansett skal forvente seg av et hotell er: en hyggelig resepsjon, Internett, restaurant med god frokost, parkering og generelle fasiliteter på rommet som Tv, god seng og ikke minst rengjøring hver dag. Det skal sies at ingen av disse tre hotellene er dårlige og jeg er sikker på at du får en hyggelig overnatting på alle, men noen er bedre enn andre på visse punkter.

First Hotel Ambassadeur

First Hotel Ambassadeur er Drammens største og mest rutinerte hotell med 230 rom og muligheter for store konferanser og events. Når du ankommer i resepsjonen, kan det sammenlignes med å komme til hvilket som helst stort hotell i Europa.

Jeg opplevde resepsjonen her som rotete og generelt lite hyggelig betjening. Spesielt én person var ofte sur og til tider kranglete. Dette var min opplevelse. Jeg regner med at det er folk som bor på First som opplever det stikk motsatt. Det skal legges til at dette ikke var gjennomgående for hotellet. Flere ansatte i restauranten og  konferanseavdelingen var særdeles hyggelige og hjelpsomme til tider.

Restauranten og baren på First er fin. Det serveres meget bra frokost og dersom du også spiser middag i restauranten, er dette utrolig bra! Så det kan jeg anbefale folk å gjøre.

Det skal være trådløst nett på hele hotellet. Dette er altfor dårlig utbygd og fungerer egentlig kun, dersom du sitter nede i restauranten og rundt konferansesalene. Så dersom du er avhengig av internett på rommet, hadde jeg valgt et helt annet hotell. Det er rett og slett villedende reklame å påstå at de tilbyr dette.

Rommene på First, er generelt greie, mens andre rom er gamle og slitte. Rengjøringen er sånn passe, men ikke imponerende. Sengene er meget gode og TVen på rommet har ca. 10 kanaler og Pay-TV.

Dersom du må parkere bil, må du belage deg på å punge ut 120 kroner døgnet for dette. Hotellet har eget strykerom og egne treningsfasiliteter.

Bilder satt sammen fra firsthotels.com

Clarion Collection Hotel Tollboden

Clarion Collection Hotel Tollboden er et typisk Bed & Breakfast hotell med 84 rom. Når du ankommer resepsjonen, møter du en trivelig atmosfære. Her føles det fint å sitte i timesvis å lese dagens aviser (9 forskjellige, pluss diverse tidsskrifter) og nyte en espresso og vafler (uten ekstra kostnader).

Rommene på Tollboden er fine og rengjøringen kan man ikke klage på. På lik linje med First, sliter Tollboden med dårlig Internettlinje. På rommene går det for tregt og nede i lobbyen går det passe greit. Dette bør forbedres!

Et døgn her, inkluderer frokost og kveldsmat.  I den perioden jeg bodde her, ble kjøkkenet bygget om og de benyttet et midlertidig kjøkken på hotellet. Dette opplevde jeg som ganske møkkete, uten å insinuere at matttilsynet kanskje burde tatt en tur innom. Får håpe at dette har blitt bedre.

Ellers tilbyr hotellet gratis parkering og hvert rom har eget strykebrett, en liten kanalpakke på TVen og PayTV.

Bilder satt sammen fra choicehotels.no

Best Western Globus Hotel

Best Western Globus Hotel er Drammens nyeste hotell. Med 47 flotte og nyoppussede rom. Fra før av, hadde jeg et helt spesielt forhold til dette huset. I gamle dager, lå nemlig Victoria Kulturhus her, hvor jeg både spilte konserter og øvde med band. Flott å se at denne bygningen nå har blitt det fine hotellet det er.

I resepsjonen arbeider det eksepsjonelt hyggelige folk. Frokosten er liten, men veldig god og detaljert. Helt perfekt for et lite hotell som dette. Generelt serveres tradisjonell mat, da det på dagtid er lunsj og middagsplassen til en rekke pensjonister i byen. Så dersom du ikke er allergisk mot gamle folk, vil du synes at dette er litt hjemmekoselig.

Rengjøringen av rommene her er veldig bra og trådløs Internett i lobbyen fungerer bra. Ellers på hotellet, er det ikke trådløst, men på Globus kan du på hvert rom bruke egen kabel. Med en 5-meters kabel, er man ikke så langt unna trådløs, allikevel. Denne muligheten, burde også de andre hotellene ha hatt!

Ellers koster parkering 120 kr døgnet og har eget strykerom. Som de andre, har TVen en liten kanalpakke og PayTV.

Bilder satt sammen fra bestwestern.no

Den endelige vurderingen og utdeling av medaljer

Etter denne erfaringen, er det ingen tvil om hvilket hotell jeg anbefaler i Drammen. Gullmedaljen blir utdelt til Best Western Globus Hotel. På andre plass med sølv kommer Clarion Collection Hotel Tollboden og på siste plass med bronsje kommer First Hotel Ambassadeur.

Dersom du ønsker å lese mer om bydelen Strømsø i Drammen, bør du lese: Fantastiske Strømsø.

Dette innlegget har 15 kommentarer | Skriv en kommentar

Følg @eimoe

Foreningen for de utrimmede – FFU (les: undertegnede), har i helgen tatt turen over selveste Besseggen. Jeg er meget stolt over innsatsen og viljestyrken.

Øst for Jotunheimen ligger Besseggen. En forholdvis populær fjelltur her i Norge som rager 1743 moh. Rekordtida på 1.16.48 ble satt 1963 og undertegnede og hans følge på 6, gjorde turen på 7.00.13. Man sier vanligvis at turen tar rundt seks til åtte timer. I våres, sa jeg ja til å bli med på dette her. Jeg hadde da en høy promille, men holder det jeg lover, selv om jeg ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Siden så jeg på dette som en dag som lå altfor langt fram i tid og sannsynligvis aldri ville komme. Plutselig var vi i slutten av september, gitt.

Slik er det å gå i fjellet i Norge

Kvelden før, tok vi det sånn passe med ro. En lang natt søvn og tidlig opp, for å rekke båten som skulle ta oss fra Gjendesheim til Memurubu. Første delen her er lang og stort sett rett opp. Etter dette flater det seg litt ut, men hele tiden en liten stigning. Så blir det bratt igjen. Jeg kjenner at kondisjonen aldri helt strekker til, ei heller visse muskelgrupper i bena som aldri er blitt brukt på en slik måte før. Man går og går. Opp, opp og opp. Til tider føles alt bare helt forferdelig. Men hva skjer? Plutselig må vi gå langt ned. Nesten like langt ned som vi har gått opp. Jeg syntes jo at dette måtte jo være totalt unødvendig. Torgeir som var i reisefølge, kunne slå fast ved at slik var det å gå i fjellet i Norge.

Nå skulle vi altså starte å bestige selveste Besseggen. Været var ganske forferdelig med masse vind. Opp her, kan betegnes som fjellklatring, dog uten sikring. Visse steder her, føles helt absurd. Sklir man på en stein, faller man 700 meter rett ned. Vårt Britiske innslag i troppen, William, lider av ekstrem høydeskrekk. Han er skråsikker på at hans siste time har kommet. Kritthvit i ansiktet, forstår han, at man ikke kan snu her. Og med museskritt beveger han seg oppover fjellet. Selv brukte jeg god tid i dette bratte henget. Var ekstremt effektiv noen få meter, for så å ta en pause. Utsikten her er fantastisk. Du ser det grønne Gjendevannet og det dypblå Bessvatnet. Dette har jeg sett bilder fra mange ganger før.

Den store skuffelsen og nedstigningen

Helt oppriktig, trodde jeg at når vi var ferdig med denne delen, var vi på toppen. Men neida. Fortsatt er det tre, fire topper til. Man blir like skuffet, hver gang man kommer til toppen, for så se en ny en. Endelig er man der og kan legge en stein i haugen sammen med tusenvis av andre fjellfolk som har tatt turen opp hit tidligere. Mens vi sitter her og spiser lunch, får vi høre at det har skjedd en ulykke et stykke bak oss. En kvinne har falt og brukket beinet. Vi så luftambulansens helikopter komme inn, men på grunn av den sterke vinden, må hjelpemannskap fra Røde Kors komme til unnsetting.

Man skulle gjerne tro at nedstigningen var en enkel sak. Men nedoverturen er lang og man er allerede ekstremt sliten i beina. Når man endelig var nede, etter syv timer med selvpining føles alt bare så helt fantastisk! Jeg angret mange ganger i løpet av turen på at jeg i det hele tatt gjør slike ting som dette, men når man er kommet ned, føles det bare bra. Jeg anbefaler alle som er i form til dette, å ta turen.

På fylla i Arne Brimi Land

Senere på kvelden, var vi i Lom, i Arne Brimi Land. Her fikk vi ekstremt gode retter med vinpakke servert. Ingenting er mer fortjent, etter en slik tur! Vi får se, om vi ikke kommer til å bestige Galdhøpiggen neste sommer.

Det vil snart komme mange flere bilder her fra denne turen.

Reisefølge: Torgeir, Line, Anne Cathrine, William og Linn-Kristin.

Dette innlegget har 13 kommentarer | Skriv en kommentar

Følg @eimoe

Jeg har ikke peiling på sykkelsport i det hele tatt.

Men jeg føler at jeg kjapt kan bli interessert, når jeg ser slike morsomme situasjoner:

Unngå å ta seieren på forskudd

Du er ikke seierherre før du er over målstreken:

Dette innlegget har 3 kommentarer | Skriv en kommentar

Følg @eimoe

Riksvei 23, heter veien som går mellom E18 i Lier, gjennom Oslofjordtunnelen og ut på E6.

På fredag, var jeg på vei til Ås, hvor jeg skulle i et kundemøte. I Hurum, ble jeg kjørende med to trailere foran meg og en bak. Trafikken er stor. Jeg holder en fart på rundt 50 km. Jeg ser trailerne foran meg stadig kjører fra meg. De ligger vel i nærmere 70 km i det vi kommer inn i boligstrøket her. Kontrastene i dette ellers flotte landskapet, blir store. På den ene siden av veien, går små barn på vei til skolen og rett ved siden av peser trailerne forbi, i mye høyere fart enn hva de burde. At dette var et typisk scenario for meg som vokste opp på 80-tallet i Drammen, fra den gang dette var helt normalt her, gjorde at jeg ble utrolig provosert over at vi ikke har kommet lenger. Det virker for meg, som at Rv 23, er en vei som ble bygget kun ved tanke på at dette var en snarvei utenom Oslo, uten å ta hensyn til sikkerheten for de som bor her.

Motorvei, er farlig for deg og meg.

Like før Spikkestad, tar man av mot Oslofjordtunnelen. Denne veien ble åpnet en gang på slutten av 90-tallet. En tynn vei med høy fart og lav sikkerhet. Et lite feilgrep her og du kan være kjapt over i motgående kjørefelt. At en slik elendig vei, er bygget for litt over 10 år siden, er for meg absurd. Hva tenkte de på, de som drev dette prosjektet? Kanskje man skulle stilt disse personene ansvarlig for liv som allerede har og kommer til å gå tapt på denne veien på grunn av den dårlige sikkerheten?

Bilde: Wikipedia.org

Dette innlegget har 8 kommentarer | Skriv en kommentar

Følg @eimoe