I Microsofts nye reklamekampanje møter vi Lauren, som skal kjøpe ny laptop til under $1000. Hvis hun finner en, vil Microsoft spandere.
Først tar hun turen innom Apple Store. Der finner hun selvfølgelig ikke noe til denne prisen og konkluderer med at hun sannsynligvis «ikke er kul nok, til å eie en mac».
Vel, vel. Turen går videre inn i supermarkedet, hvor hun forelsker seg i en «tjukkas» fra HP (til under $1000):
[https://www.youtube.com/watch?v=EIS6G-HvnkU]
Homeless Frank
Hjemløse Frank, er parodien på Microsofts reklamefilm:
[https://www.youtube.com/watch?v=vbJSuduTrPs]
Hva skal man med en Vista-laptop til under $1000?
Personlig hadde jeg kollapset etter noen få dager. PCen hadde jeg sikkert hivi i veggen av irritasjon.
Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar
Rimi har i en lenger periode servert dyr og usunn søppel til folket. Dette har resultert i en dalende markedsandel.
ICA-sjefen Antonio Soares ber kundene om unnskyldning og om en sjanse til. For seks år siden var ICAs markedsandeler 23,9 prosent. Nå ligger de på 16,4 prosent, skriver E24.
Søppel, søppel, søppel
Jeg er ingen helsefreak, men jeg setter pris på gode råvarer som kan resultere i å kunne lage et godt måltid. Når jeg går inn i en Rimi forretning, blir jeg svært sjeldent inspirert til å lage noe som blir bra. Ei heller er tilgjengeligheten på varer noe å skryte av. Greit, Rimi skal være billigkjede med lite utvalg. Men Rimi er jo ikke billige og utvalget er nesten på lik linje med en avansert bensinstasjonskiosk. På rekke og rad står frysediskene proppa med frosne varer fra Stabburet i poser og kartong. Varer som er kjappe å steke eller koke på bare noen få minutter. Dette kan jo umulig være særlig godt kosthold for noen?
Som i Amerika
For endel år tilbake, lo vi av amerikanere som rett og slett var altfor feite. Dårlig usunn mat er og var billig der borte. I Norge, har det på mange måter blitt litt av det samme. En pizza Grandiosa koster bare noen få kroner. Skal du ha et måltid med grønnsaker, må du som regel bla opp flere hundre. Hvorfor må det være slik?
Rimi med rare kampanjer
Mens Kiwi har kjørt ut kampanjer med mening (fornøydgaranti på frukt og grønt og få varen gratis pga. dato), har Rimi hatt, etter min mening, meningsløse kampanjer, som betyr svært lite for oss forbrukere. Å fremstille ved at man fjerner varer som innholder sukker fra kassene og så erstatter varer fulle av søtningestoffet aspartam istedet, som en bra ting, synes jeg virker helt rart. Hele butikken ellers er jo full av sukker og aspartam er sannsynligvis verre å spise enn sukker. Kampanjen «Alltid brød», vitner mer om at Rimi har gått tom for ideer og i skrivende stund er ukens kampanje: Lompe, grillpølser og ketchup. I rest my case.
Dette innlegget har 5 kommentarer | Skriv en kommentar
Hva gjør du akkurat nå på hundre og førti bokstaver!
Twitter er noe man kan kalle for mikroblogging. Man sender av gårde en melding til alle som følger din profil på Twitter og du velger ut de du ønsker å følge. På maks 140 bokstaver, kan du «fyre avgårde» det du måtte ønske. Fin måte å reklamere, skryte om noe, fortelle noen hva du har spist til middag, samle folk til fest eller rett og slett linke til saker på nettet.
Hva Google vil ha?
Twitter har lenge vært «det nye kule» og i motsetning til andre sosiale nettverk på internett som bare er folkelige (les: Facebook), får dette Google til å åpne øynene.
Følg meg på Twitter her (twitter.com/eimoe)
Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar
Det var en fuktig vinterkveld og ølkranene på Union Scene i Drammen var allerede stengt.
Vi fortsetter videre og vi holder oss på den ”riktige” siden av elva, nemlig Strømsø. Ikke mange puber i sikte på denne kanten av byen, men på vår lokale pub, Kings, hadde vi et håp om at kvelden ennå ikke var over.
Danskebåten i Drammen
Til vår store skuffelse var de allerede i gang med å hive ut folk og ”siste runde” var allerede avsluttet. Vi måtte ”bite i det sure eplet” å tenke på å traske over brua til Bragernes. På denne vei, finnes det et lyspunkt. Kanskje å overdrive å kalle det for et lyspunkt, men i hvert fall et punkt på utelivskartet. Vi ramler inn på Sir Winston, som muligens er Drammens bruneste utested. Brunt med Danskebåtprofil og ikke minst, eget danseband.
Paraplydrinker
Her var det bare én ting å gjøre. Gå til baren å få skikkelig paraplydrinker. Piña colada, var dessverre ikke noe som sto på drinkkartet, men Blue Hawaii og San Francisco, var ikke ukjent for bartenderen.
Tomannsband med hockey
Det var riktig så trivelig og vi holdt på å le oss i hjel av ”tomannsbandet” som spilte opp til dans. Faen, er det mulig? Mens gamle folk sleper seg rundt på gulvet, blir jeg fascinert over vokalistens lange og krøllete hockeysveis. Hvordan har han fått det til og hvorfor? Dette måtte jeg ha et bilde av og mens jeg sto der og knipset tenkte jeg: Tenk om jeg en eller annen gang ender opp slik som han?
Trykk for større bilder
Dette innlegget har 5 kommentarer | Skriv en kommentar
Kommentarer