Noen ganger, skulle jeg gjerne ønske jeg var født på 90-tallet. Jeg hadde elsket og hatt tilgang til nesten all musikk i verden, da jeg var liten!

Det fantes én musikkbutikk i Oslo, som hadde nesten all musikk, da jeg var liten. Den het Akers-mic. Ellers gikk det i ymse postordrekataloger fra utlandet. Senere da Hysj! Hysj! kom på banen, ble alt bare verre. I ekte mafiastil plyndret Hysj! Hysj! markedet. Lobbyister klarte å få på plass lover om toll og avgifter på musikk kjøpt fra utlandet, slik at dette ble langt i fra lønnsomt. Problemet var at utvalget Hysj! Hysj! kunne skilte med, var begredelig.

I dag, trenger man ikke å bla i kataloger og CD-hyller i butikkene lenger. Man kjøper eller stjeler mp3 på nettet og man kan også kjøpe abonnement på tjenester som Spotify eller Wimp.

Det er derfor litt synd å tenke på alle cd-platene jeg faktisk eier i dag. Har jeg virkelig kjøpt alt dette forgjeves? Joda, jeg har jo hatt mye glede av musikken jeg eier, men igjen, jeg var en samler og flere av CD-ene jeg brukte pengene mine på, kunne jeg jo vært foruten. Men igjen, tanken av å ha den fysiske platen i hånda med cover og alt, er ganske god, og det er ikke noe barn som vokser opp i dag får noe forhold til.

Men hva er best på nett?

Jeg ble tidlig beta-bruker av Spotify og oppgraderte til Premium, for å slippe reklameavbruddene. Da denne tjenesten først kom, må jeg ærlig innrømme at jeg var i ekstase. Tilgang til alt! Gleden varte forsåvidt ikke så lenge, ikke fordi at tjenesten var dårlig på noen som helst måte, men fordi at «tilgang til alt», trenger ikke nødvendigvis å være lykken i livet. ITunes biblioteket mitt, er rimelig stappet med (hva jeg vil kalle) god musikk. Og det jeg ikke har der, men ønsker meg, legger jeg isåfall til. Hver gang jeg åpnet Spotify ble som regel spørsmålet; «ja, hva skal jeg egentlig høre på?». I iTunes kan jeg bla rundt i den musikken jeg generelt liker.

Etter at Wimp kom på banen, tenkte jeg at jeg ville teste dette istedet! At denne tjenesten er norsk, fremfor Spotify som er svensk, har for meg absolutt ingenting å si. Ryktene hadde seg, at Wimp var ekstremt gode på norsk musikk. Jeg har forsåvidt ikke merket noe forskjell. Men igjen, Norge har heller aldri vært det landet jeg har kjøpt mest musikk fra heller. Artistene jeg liker, stammer stort sett fra Storbritannia eller USA. Jeg fant fort ut, at Spotify forsåvidt hadde best utvalg, generelt.

Det som er fantastisk herlig med Wimp og som for meg utgjør en viktig forskjell, er at Wimp viser lister. Ikke bare topplister, men anbefalinger, nyheter og bestselgere i forskjellige musikksjangere. Listene er hentet fra Platekompaniet og dette er gull! Fin måte å oppdage ny musikk. I Spotify får du en tullete oversikt over 8 album som er såkalt «What´s new?». En helt ubrukelig liste, hvor de samme albumene dukker opp om og om igjen, etterhvert som du trykker «more»! Jeg kan ikke fatte at Spotify ikke har brukt mer energi på utvikle dette til noe bedre.

Wimp sin plattform er bygget på Adobe Air. Således må du da også installere egen plug-in, for å kunne kjøre programmet. Spotify er en frittstående applikasjon. Jeg opplever Wimp som veldig mye tregere. Skipper du sanger fort, vil Wimp henge seg litt. Så Spotify er definitivt raskere.

Jeg har hatt begge to på min iPhone, men kan ikke riktig bestemme meg helt for hvilken jeg syntes var best. Felles for begge, er at jeg synes det tar for lang tid å navigere seg rundt.

Nå har det seg slik, at jeg nylig har sagt opp begge to. Jeg bruker det for lite. Jeg liker å eie, eller å ha musikk. Og ikke leie eller låne musikk. Mulig at den nye tjenesten Beat, kan bli noe jeg vil prøve en gang snart, selv om jeg synes det virker litt tullete og egentlig altfor dyrt. Et abonnement for å kunne få lov til å kjøpe musikk, blir jeg ikke særlig imponert av. Selv om prisen da, blir halvparten av hva jeg ville betalt på eksempelvis i iTunes.

Alt i alt, synes jeg musikk i mp3 formatet selges til alt for høye priser. Så inntil videre, til folket i platebransjen rundt omkring i verden klarer å få fingeren ut av nesa, lar jeg humla få suse litt til. At mange barn og unge i dag heller ønsker å benytte BitTorrent og Rapidshare, har jeg ikke vanskeligheter med å forstå. At platebransjen ikke klarer å utnytte denne situasjonen til noe positivt, har jeg store vanskeligheter med å forstå!

Dette innlegget har 15 kommentarer | Skriv en kommentar

Følg @eimoe

Denne fredagen skrives den aller siste Fredagsbørst-artikkel. Det har vært en fin ferd.

Jeg hadde egentlig planer om at Fredagsbørst skulle være et prosjekt, som varte ett års tid. Så det har ingenting med at det ikke finnes nok drinker å ta av, for å kunne fylle bloggen med 52 drinkoppskrifter. I realiteten er det som har skjedd, at skriving i bloggen her, i det siste, kun har omhandlet Fredagsbørst. Dette er jo tross alt en artikkel, som skal være hver fredag. Jeg satte jo da en deadline for meg selv, som ikke passer så godt, da jeg synes blogg skal handle om at man skal skrive noe, når man har lyst til å skrive noe. Ikke fordi jeg må! Andre typer blogginnlegg, er derfor fått en lavere prioritet og dersom jeg har skrevet noe annet nytt, har det havnet i kladd og ikke publisert.

Fradagsbørst har blitt lest av flere tusen, men responsen, spesielt i det siste har vært lik null. Ikke det at jeg forventer ti-talls kommentarer i feltet her, for jeg er fullt klar over, at dersom man ikke har noe å tilføye eller er uenig i, blir det som regel liten respons. Det har forøvrig vært mange spørsmål og tilbakemeldinger på Twitter, og det er jo morsomt.

En kavalkade

I samme stil, som når et populært program på tv, har siste sending, lages det ofte en kavalkade over de beste øyeblikkene. I løpet av «sesongen», har jeg hatt med samtlige klassiske cocktails. Det er absolutt ikke dumt å få disse på plass og liste de opp som et lite oppslagsverk. Jobber du i en bar, bør dette være et minstekrav, at du kan disse i hodet. Det er dessverre ikke alltid det er tilfelle. Gode bartendere er stolte av yrket sitt.

Fordi mange folk generelt ikke kjenner til så mange forskjellige typer drinker, bestiller vi nordmenn ofte enkle ting. Gin and Tonic, rom eller vodka og cola, er ofte standard. Nå skal det sies, at når det kommer til Gin and Tonic, er dette absolutt en av mine favoritter. Og jeg har sikkert bestilt og laget den selv minst tusen ganger. Fredagsbørst var en artikkelserie til inspirasjon. Inspirasjon til å bestille eller selv lage andre type drinker. Og det vet jeg, at det har vært for mange.

Topp 1o – Tidenes største klassikere:

1. Dry Martini
På 1. plass finner vi Dry Martini. Jeg ønsket å presentere varianten Gibson Martini.

2. Tom Collins
En av mine favoritter og et godt avbrekk, hvis du er av typen som bare bestiller Gin and Tonic.

3. Bloody Mary
Dette er min favoritt. Absolutt! Altfor få bartendere som klarer å lage denne skikkelig, dessverre.

4. Manhattan
En flott Whiskey/Whisky drink.

5. Old-Fashioned
Jeg kan egentlig ikke fatte, at jeg ikke har presentert denne tidligere. Denne drinken, er ganske kul. Les lenger ned for oppskrift.

6. Irish Coffee
Aldri vært noen stor tilhenger, men jeg vet det er mange som har denne som sin favoritt.

7. Gin Fizz
Ikke veldig ulik en Tom Collins.

8. Singapore Sling
Smatt og smatt. Digg og digg!

9. Bellini
Jeg valgte å presentere en pære-variant av denne. Litt mer spennende.

10. Daiquiri
Strawberry Daiquiri, er ikke direkte ukjent for folk. Original Daiquiri, er litt annerledes. Les lenger ned for oppskrift.

Enda fler..

Jeg har jo selvfølgelig presentert mange fler drinker enn dette. Flere av de, burde hatt sin plass på denne listen, men denne er generell. Jeg kan anbefale deg å ta en titt på disse:

White Russian
Enkel å sette samme og smaker virkelig godt.

Long Island iced tea
En absurd drink med alt! Jeg lager forøvrig en sinnssykt god én.

Sidecar
Enkel å lage: Bland, shake og sil.

Moscow Mule
Skikkelig godt og egentlig en klassiker.

Whiskey sour
Lager heller denne, fremfor en Manhattan.

Mojito
Blitt en skikkelig popis-drink.

Så til de som manglet

Nemlig Old-Fashioned og Daiquiri. To ganske enkle drinker å blande:

For å lage en Old-Fashioned, bruker du et old-fashioned glass. Plasser en sukkerbit i glasset og ha i en dash med Angostura. Tilsett 0.5 cl. Club Soda og knus sukkerbiten.
Så har du i 4 cl. Bourbon Whisky og isbiter. Rør forsiktig og garner drinken med en appelsinskive og et rødt cocktailbær.

En Daquiri er enda enklere og dette er originaloppskriften fra 1898:
Finn frem shakeren å ha i litt is. Tilsett 4 cl. lys rom. Saften fra en halv lime og en toppet barskje med sukker.
Shake drinken og sil over i et avkjølt cocktailglass.
Garner drinken med en limeskive.

Håper det vil smake!

Dette var Fredagsbørst nummer 28.
Takk for at du ville lese Fredagsbørst og samtlige Fredagsbørst artikler finner du i arikvet.

Dette innlegget har 9 kommentarer | Skriv en kommentar

Følg @eimoe

På listen over tidenes største klassikere, finner vi også Bellini.

Muligens ikke akkurat den drinken det bestilles mest av i barene rundt om i Norge, men en flott drink å lage hjemme. En fantastisk velkomstdrink, er det ingen tvil om.

Å lage en Bellini i seg selv, er ikke akkurat noen stor affære. Derfor tenkte jeg at jeg skulle dele en Bellini oppskrift jeg lærte i New York. Nemlig Pærebellini.

Tidligere har jeg skrevet om Kir Royale. Prosessen rundt en vanlig Bellini, er ikke så ulik. Du blander frisk ferskensaft med avkjølt tørr champagne. Veldig enkelt. Jeg tenkte heller, at vi skulle ta for oss en litt mer avansert type og mye mer smakfull. En Pærebellini, som virker mye freshere, enn den vanlige.

Slik gjør du det:

Ta en boks med hermetiserte pærer. Ta i utgangspunkt at en halv pære i denne boksen, holder til ca. 4 drinker.

Mos pæren i en blender (den skal være skikkelig most). Bland ca. 2 cl. pr. drink, av saften i boksen og rør litt.

Hell over i et avkjølt champagne glass. Man bør regne ca. 1/4 av glasset.

Fyll opp med avkjølt tørr champagne. Du kan også selvfølgelig bruke Cava, eller annen musserende.

Rør forsiktig. Garner drinken med f.eks. en jordbær.

Håper det vil smake!

Dette var Fredagsbørst nummer 27.
Du kan lese samtlige Fredagsbørst artikler i arikvet.

Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar

Følg @eimoe

Det finnes tusenvis av drinkoppskrifter der ute. Nok å ta av, med andre ord. En del drinker er tilsynelatende ganske så like.

Når du blander en Gin Fizz, er det ikke å komme utenom at denne drinken er utrolig lik en Tom Collins. Det er ikke veldig mye som skiller, verken på smak eller innhold. Tom Collins har jeg hatt tidligere, så derfor lurer dere kanskje på hvorfor jeg ønsker å ha en Gin Fizz da? Jo, for det første er faktisk Tom Collins en av mine favorittdrinker. De fleste bartendere vet å lage den og en Gin Fizz, er en stor klassiker, som absolutt bør ha sin plass i spalten her. Den er ganske grei å lage og derfor, skal det lite til for at en bartender ute på byen, tuller det til (selv om jeg har fått noen merkelige Tom Collins, spesielt ute på byen i Drammen).

Men tilbake til sammenligningen Gin Fizz og Tom Collins. Historisk sett, sies det, at det tidligere ble brukt en søtere type Gin i Gin Fizz.

Slik gjør du det:

Finn frem shakeren. Ha i 4 cl. Gin, 3 cl sitronsaft og 1,5 cl. sukkerlake.
Shake og sil over i et highball- eller fizz glass med isbiter.

Topp drinken med Club Soda og garner med en sitronskive og et rødt cocktailbær.

Håper det vil smake!

Dette var Fredagsbørst nummer 26.
Du kan lese samtlige Fredagsbørst artikler i arikvet.

Bilde: The Nibble

Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar

Følg @eimoe