Sannheten, er egentlig den, at jeg sjeldent blir fascinert over Norsk musikk. Men det finnes norske skiver der ute, som er bra!
Dumdum, DeLillos eller Jokke. Aldri vært noe stor fan! En fellesnevner for de 2500 CDene jeg har gjemt bort i svære hyller i stua og x-antall tusen skivene jeg har i iTunes biblioteket mitt, er at musikken er enten fra Storbritannia eller USA. Sånn har det alltid vært, siden jeg fikk min første CD i 1992. Min aller første CD, var forøvrig Queen, A kind of Magic. Musikken jeg kjøpte dette året, kan jeg med hånda på hjertet si at jeg fortsatt liker den dag i dag. Jeg plukket opp endel forskjellig som debutplata til Manic Street Preachers og skiva jeg mener er en av de beste som noensinne er laget, The Ramones, Mondo Bizarro! (The Ramones mente selv at dette var den dårligste skiva de noen gang hadde laget). Det er jo ikke sånn at denne skiva holder alle kvaliteter, slik vi kjenner skiver som ansees som de beste i verden. Men JEG har hørt så mange ganger på denne at JEG synes den er super.
«Hørt om The Ramones, sier du? Jada, vært favorittbandet mitt i snart 20 år». Ikke alle som kan fyre av en sånn setning uten å ljuge og ennå ikke fylt 30!!
I tillegg ble det bekjentskap til to band som skulle bli favorittbanda mine gjennom hele 90-tallet, nemlig Faith No More og Suicidal Tendencies. Skal heller ikke drive med historieforfalskning – jeg var også blodfan av Guns ´n´Roses. Begynte også da å samle opp katalogene til AC/DC, Kiss og Sex Pistols (jada, Malcolm McLaren har utgitt ti-talls med live, rare og det ene og det andre). Som du ser, var jeg aldri på Grunge kjøret. Veldig stolt av det! Brodern likte Britpoppen, så jeg slapp å kjøpe det, men hadde vel ikke noe glede av de banda før endel år senere.
Nå har jeg bare toucha overflaten på populærmusikken jeg har kjøpt. Jeg har kjøpt mye rar musikk opp igjennom åra. Jeg er kompetent til å ha seriøse historiske musikksamtaler med folk som har peiling!
Men dette skulle handle om Norsk musikk. Min aller første norske cd kjøpte jeg i kjelleren på Akers Mic i Oslo. Go-Go Gorilla. Den ble kjøpt av og signert av Alex Rosén som faktisk var på jobb bak kassa! Husker jeg syntes situasjonen var pinlig, selv om jeg syntes Alex var en av de kuleste folka jeg visste om den gangen (!)
Musikkanmelderen
Når jeg leser en anmeldelse av en skive eller konsert, blir jeg som regel litt småkvalm. Mange musikkanmeldere, er dessverre noen tullinger og er ofte mer opptatt av nåværende trender og ei heller ser hva musikken er myntet på eller for. Slikt irriterer meg. Det er veldig typisk av en musikkanmelder å slakte skiver som er myntet på 19 år gamle jenter og full pott til skranglerock som interesserer tre damer på 27, som sitter i bakgården på Mono. Førstnevnte skive vil selge millioner, mens sistnevnte noen tusen. Og du kan slenge på 200 ekstra eksemplarer hvis de blir booka til Øya. Musikkanmelderens virke er sprøyt! Alle folk har forskjellig smak. Enten liker du drittmusikk eller bra musikk. Ikke noe poeng å nyansere noe mer enn det, er det vel?
Jeg synes de beste norske skivene er..
Ja, dette er en kjapp liten liste fra 1-10 hvor jeg også har skrevet en liten historie om hva slags forhold jeg har til bandet. Kom gjerne med tilbakemeldinger i kommentarfeltet..
Raga Rockers – Til helvete med Raga Rockers.
Hvis jeg ikke husker feil, mener jeg at denne skiva fikk fullstendig slakt av norske musikkanmeldere. 1997 er året den beste norske skiva kom (mener jeg). Og ja, med norsk vokal også! Dette året, brydde ingen seg om rock. Uten tvil også den sterkeste Raga skiva gjennom tidende. Best lyd og bra låter som fenger! Hugo måtte forøvrig låne Raga katalogen min en gang, så han og Michael fikk brent skivene til eget bruk for endel år siden. Ganske spesielt i grunn! Raga, er vel kanskje det bandet jeg har sett flest ganger live oppgjennom årene også. Senest på fredag. Vanligvis når jeg er på konsert, står jeg gjerne ved mixern og smånikker litt frem og tilbake på hode. På Raga, liker jeg å stå et stykke foran med en øl i hver hånd.
Turbonegro – Apocalypse Dudes.
Love it, or hate it. Mange er nok enige her at dette er en av Norges beste skiver (Stein Østbø i VG, er nok ikke enig). Denne skiva enten digger du, eller hater du. Sånn er det! Men at dette er skiva som har betydd mest for eksport av Norsk rock, tror jeg neppe noen kan motsi. Uten tvil en skikkelig fet skive! Turboneger så jeg første gang live, natt til 1. mai i 1995 i Drammen. Det eneste norske bandet jeg liker som jeg aldri personlig har møtt, prata og/eller festa med.
Gluecifer – Basement Apes.
Round and round er en låt på denne skiva som ikke høres veldig norsk ut. En av de kuleste låtene jeg veit om! Men hadde selvfølgelig aldri passa seg som en singel, tror jeg for det. Vokalist Frithjof hadde muligens en altfor smart humor. Mens Turbonegro har hatt promp og tiss på agendaen, har Gluecifer alltid båret et preg av at gutta har gått noen år lenger på skolen. Men det er jo ikke alltid sånn at det er de smarte, folk vil ha. Gluecifer la dessverre opp for noen år siden.
Madrugada – Grit
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg generelt er noen stor fan av Madrugada. Det blir til tider for kjedelig. Men når det kommer til Grit fra 2002, er jo dette virkelig en kul skive. Bra spennvidde i låtene. Gitarist Robert møtte jeg noen ganger. Det som slo meg, husker jeg, var hvor ekstremt hyggelig fyr han var. Det var med andre ord trist når han døde i 2007.
WE – Smugglers
Et merkelig band, egentlig. Men jeg tror det er derfor det blir så bra! Psykedelisk til tider også. Live er WE energiske og vokalist Thomas er fargerik på scenen. Smart rock! Anbefales på det sterkeste til de som ikke har vært borti dette bandet før.
The yum yums – Sweet as candy
Ja, dette er litt high school rock! En litt pinlig historie, da jeg satt i bilen med en kompis Daniel som tidligere var lysmann for Gluecifer og bassisten, Stig fra Gluecifer og tidligere The Yum yums. Daniel klarte aldri helt å stoppe og snakke om hvor stor fan jeg var av The Yum Yums. Stig som forøvrig var tidligere medlem svarte noe sånt som «jøss, finnes det?». Denne skiva her, er egentlig ganske nydelig!
Backstreet girls – Hellway To High
For kun noen uker siden satt jeg plutselig på Lauritz i Drammen og drakk øl med Bjørn fra BSG. Nevnte for han at denne skiva var en sterk skive. Han var enig, enten om han var hyggelig eller mente det, er uvisst. BSG og mitt gamle band Dead Sheriff var tidligere utgitt på samme selskap i Norge. BSG er Norges svar på AC/DC.
Donkeyboy – Caught In A Life
Kommer ikke foruten lenger. Donkeyboy er fra Drammen og derfor har jeg i første omgang tatt meg tid til å sette meg inn i dette. Det viste seg å være verdt det. Dette er en bra skive. Husker Espen Berg kom bort til meg på byen i Oslo for noen år siden og sa han hadde begynt å jobbe med et Drammensband. Resultatet og suksessen ble jo helt sinnsykt. Lykke til videre, gutta!
ARK – Burn The Sun
Ja, denne skiva låter litt Jazz-metall noen ganger. Men Jørn Lande har så tøff vokal, at denne fortjener sin plass her på lista. Ikke at skiva har de sterkeste låtene og det blir veldig klissete 80-tallet noen ganger, men det er jo virkelig en gjeng med flinke musikere her. Låter jo helt konge denne!
Span – Mass Distraction
Span skulle på en måte bli svære de. Platekontrakt med Island Records i England og greier. Synes på mange måter at dette albumet er litt undervurdert. Her er det mange sterke låter. Skiva her låter polert rock og har fengende refreng. Har hatt og vært på ganske mange nachspiel på Union Scene oppgjennom årene. Nachspiel med Span i 2005, kommer høyt opp på lista over bra nach!
Som du skjønner, har jeg ikke fulgt med på hva som rører seg i norsk musikk de siste par årene. Så kom med forslag her på hva jeg bør sjekke ut, er du snill!
Det var altså topp 10 norsk musikk. Tror ikke jeg kommer til å lage noen topp 10 liste over alle skivene i verden som jeg liker. Jeg tror ikke at jeg er i psykisk stand til det. Bottom line, er den at ingen av disse skivene ville kommet på denne listen. Kanskje ikke til og med på en topp 100 liste en gang (?)
Kommentarer