Espresso

Du er kanskje som meg, som må ha kaffe hver eneste dag? Og ikke bare én gang, men flere ganger i løpet av dagen.

Kaffe er vanedannende. Får jeg ikke kaffe, blir jeg først litt unødvendig rastløs, småsur og så litt vondt i hode. Før gikk det vanligvis i såkalt traktekaffe eller svart kaffe, men den tradisjonelle sure svarte kaffen har jeg nå byttet ut med espresso. I samtlige ledd har jeg tilgang til Espresso. Hjemme eller på jobb og i byen bogner det jo av kaffebarer med deilig espresso!

Espresso er opprinnelig fransk, men ble senere også utbredt i Italia. Smaken er mer intens og mer kompakt enn filterkaffe. Den finnes i flere variasjoner og er også basis i mange forskjellige kaffedrikker.

Forskjellige typer

Jeg liker å utforske og har vel egentlig ingen favoritt, men blander typen espresso jeg ønsker ettersom hva jeg har lyst på. En vanlig espresso er ca. 3 cl. Serveres i en liten kopp og har et lite rød-brunt skumlag på toppen. Passer utmerket med litt sukker, om du vil.

Dersom du synes espresso er sterkt, kan du blande den ut med litt varmt vann. Denne drikken kalles Caffè Américano og er på mange måter en tilnærming til filterkaffe for turister i Italia.

Ristretto er en type som er finere malt og mindre (ca. 1,5 – 2 cl.).
Lungo er en stor espresso (lang), men istedet for å sette til varmt vann, slik vi gjør i en Americano, lar man vesentlig mer vann renne gjennom kaffen. Dette gir espressoen en bitrere smak og selvfølgelig en større mengde (ca. 6 – 8 cl.).
Doppio er en dobbel espresso. Dvs. man blander to espressoer i én kopp.
Espresso macchiato (Caffé macchiato) blir tilsatt litt varm melk (ca. 1,5 cl. melk).
Latte Macchiato er akkurat det motsatte, hvor 1,5 cl espresso (en halv shot), tilsettes i 3 cl. steamet melk.
Cortado er en spansk drikk hvor du har 1 til 1 med espresso og varm melk. Spanjoler har som regel mer vann i espressoen, slik at en Cortado kan gjerne være opptil 10 cl.
Con panna er espresso tilsatt litt krem på toppen.
Corretto er en espresso tilsatt litt sprit.

Cappuccino er en kaffedrikk nesten alle italienere drikker til frokost. Opprinnelig er den fra Wien. Cappuccino tilberedes altså av espresso og steamet melk. Forholdet er definert til 1/3 espresso til 1/3 melk og 1/3 melkeskum.
Caffè latte serveres i store kopper. Mengden steamet melk, kan man nesten bestemme selv. Alt fra én del espresso til tre deler melk og opp til 1:8 del. En av de mildeste kaffedrikkene og passer derfor bra til frokost.
Café au lait er fransk og lages på samme måte som en latte, men med varm melk (i USA er au lait med filterkaffe og melk).
Mocca er en Caffè latte tilsatt sjokoladepulver eller sjokoladesaus.

Føler at dette er en god oppvarming til helgens Fredagsbørst, som denne uken vil være Irish coffee.

Fredagsbørst: Sex on the beach

Neida, prøver ikke å lure inn ekstra trafikk med ordet «SEX» i tittelfeltet. I dagens Fredagsbørst tenkte jeg vi skulle lage noe skikkelig klissegreier.

Fredagsbørst er et fast blogginnlegg som blir publisert hver eneste fredag her klokken 12:00. Hver uke presenteres en ny drink. Se i arkivet så langt.

Det finnes en liste over drinker som er såkalte internasjonale godkjente drinkoppskrifter. Listen er laget til den årlige WCC, altså World Cocktail Competition for bartendere. Denne listen holder ca. 70 drinker og noen av de drinkene vi allerede har laget, finnes på denne listen. I dag skal vi lage en annen drink som er å finne på listen og den heter Sex on the beach. Det finnes flere forskjellige offisielle måter å lage Sex on the beach på.

Sex on the beach er en ekte partydrink for festkåte jenter. Skikkelig søt og god.

Slik gjør du det:

Det som er vanlig når drinken inneholder juice, er at den skal shakes. Så finn frem shakeren å ha oppi litt is.
Ha i 4 cl. vodka og 2 cl. Peachtree eller en type fersken schnapps.
6 cl. cranberry Juice og 6 cl. appelsin eller ananas juice.

Shake ingrediensene og sil over et highballglass med isbiter.
Garneres med en appelsinskive og et rødt cocktailbær.

Håper det vil smake!

Les også:
Nr. 10: Tall Cosmopolitan.
Nr. 09: Mojito.
Nr. 08: Singapore Sling.
Nr. 07: Sidecar.
Nr. 06: Caipirinha.
Nr. 05: Rum soldier.
Nr. 04: Tom Collins.
Nr. 03: Whiskey sour.
Nr. 02: Moscow Mule.
Nr. 01: Bloody Mary.

Rockere med sminke!

En fellesnevner for mange av de største rockebanda i verden, er at flere av dem har mer sminke på seg, enn jenter flest. Slik har det jo vært siden slutten av 60-tallet, egentlig.

Når jeg spilte i band selv, ble ofte Dead Sheriff omtalt som et LA rockeband (typiske lydbildet som rockeband fra Los Angeles har). Vi ble sammenlignet med blant andre Mötley Crüe. Sannsynligvis pga. at musikken var breibeint og vokalen min, kunne til tider minnes om Vince Neil sin. I forbindelse med denne sammenligningen, var det ofte en ting som kom opp. Det var hvor positivt det var, at vi hadde «glemt» dametøyet og sminken hjemme. Først må jeg si det, at dersom jeg skulle hatt på meg sminke, måtte jeg nok først mentalt tatt en lang reise ned i kjelleren. For så kommet opp og da sannsynligvis vært klar for å lære hvordan man legger på denne pynten som fremhever øyne og de pene linjene i ansiktet (eller i verste fall fjerner prikker og ulumskheter) hos jentene.

Ikke bare emo-banda

Jeg har hørt folk omtale emo-band som: Gutter med sminke. Kom igjen a! Det er mange fler enn det. I rockens verden går alle med sminke. Nå sminker kanskje ikke Kiss seg som jenter flest, men de kan nok mye mer om sminke enn jenter flest:

Litt av en gjeng..

Alt i alt handler det jo om show! Og er det show gjelder det jo å pynte seg litt ekstra. I første rekke, er det kanskje oss i publikum som forventer oss at artistene kler seg ut og tegner seg i ansiktet før de tar turen ut på scenen.

Marilyn Manson har skremt stort sett hele verdens kristne befolkning med sitt utseende. Boy George og Dee Snider, er vel de som er mest kjent for å sminke seg verst. Morsomt at sistnevntes utseende stadig blir sammenlignet med Christina Aguilera. Alice Cooper, Ozzy Osbourne, Marc Bolan og Michael Monroe – They´ve all got it! Michael Stipe ser vel bare dust ut, egentlig.

Ryan Ross, Gerard Way, Nikki Sixx, Brian Molko og Billie Joe Armstrong. Jada, samtlige har null skrupler når det kommer til å putte på litt eyeliner og annet. Det ser kanskje tøft ut? Må ihvertfall si at Green Days frontmann kler ihvertfall dette greit.

Sminketips på YouTube

Men sånn er det nå da. Mange av de tøffeste gutta i de tøffeste rockebanda der ute, har jo mer sminke på seg, enn mange jenter. Flere av dem ser jo egentlig ganske bra ut med det og har virkelig fått det til. Så på YouTube, kan du jo finne hundrevis av opplæringsfilmer, hvor jenter forklarer hvordan en mannlig kjendisrocker legger på sminken sin. Det er jo litt absurd, forsåvidt (!)

Her har du et flott eksempel!

Gutt eller jente?

Ok, så til dere litt yngre jenter som leser dette. Jeg har jo selvfølgelig ikke glemt Bill! «Han er jo så sjekk!»

En ting skal denne gutten ha og det er jo at han faktisk kan sminke seg! (mulig litt overdrevet på bilde). Sikkert mange menn som har skrudd på tv og sett en musikkvideo med Tokio Hotel og tenkt at det var jo en søt jente? Uansett, er visst Bills store idol og inspirasjon til alt dette her, selveste David Bowie (som også er glad i å sminke seg). Jeg ser ingen likhet, men det er jo forskjell på det som kalles inspirasjon og det som kalles plagiat.

David Bowie henter all sminken sin i en liten butikk i Roma. Det er visst veldig hemmelig eksakt hvilken det er. Men en ting herr Bowie skal ha, er jo at når han malte seg slik, var dette nærmest kunst i tryne (i likhet med blant annet Kiss). Ganske kult, egentlig.

Hvis du vil lære hvordan du kan pynte deg som David Bowie, kan du ta en titt på denne YouTube filmen.

Jeg vet ikke om det er nødvendig, men hva Keith Richards gjør med sminke, er jeg litt usikker på. Gjør det egentlig ting bedre eller verre?

Dave Navarro var jo tross alt gift med Carmen Electra. Så det er jo ikke akkurat nødvendig å slenge dritt om han. Når vi kommer til Pete Wentz fra Fall Out Boy, er vel han gift med hun lille skrikesøstra til Jessica Simpson. Så hvis sminke gjør at du får den fineste dama, er nok Dave et godt eksempel å bruke, men bruker du Pete som et eksempel, er jeg litt usikker på om det vil fremstå som en fordel dette her.

Sminkefri

Inntil videre, skal jeg holde meg sminkefri. Og egentlig ser det ut til at jeg aldri kommer til å bli noen rockestjerne heller.

Jeg har forøvrig utelatt Black Metal banda fra denne posten. Men siden jeg er i fashion-bloggdrivet, burde jeg muligens ha en egen artikkel om de? Kom gjerne med flere eksempler i kommentarfeltet.

Topp 10 – Beste Norske Album

Sannheten, er egentlig den, at jeg sjeldent blir fascinert over Norsk musikk. Men det finnes norske skiver der ute, som er bra!

Dumdum, DeLillos eller Jokke. Aldri vært noe stor fan! En fellesnevner for de 2500 CDene jeg har gjemt bort i svære hyller i stua og x-antall tusen skivene jeg har i iTunes biblioteket mitt, er at musikken er enten fra Storbritannia eller USA. Sånn har det alltid vært, siden jeg fikk min første CD i 1992. Min aller første CD, var forøvrig Queen, A kind of Magic. Musikken jeg kjøpte dette året, kan jeg med hånda på hjertet si at jeg fortsatt liker den dag i dag. Jeg plukket opp endel forskjellig som debutplata til Manic Street Preachers og skiva jeg mener er en av de beste som noensinne er laget, The Ramones, Mondo Bizarro! (The Ramones mente selv at dette var den dårligste skiva de noen gang hadde laget). Det er jo ikke sånn at denne skiva holder alle kvaliteter, slik vi kjenner skiver som ansees som de beste i verden. Men JEG har hørt så mange ganger på denne at JEG synes den er super.

«Hørt om The Ramones, sier du? Jada, vært favorittbandet mitt i snart 20 år». Ikke alle som kan fyre av en sånn setning uten å ljuge og ennå ikke fylt 30!!

I tillegg ble det bekjentskap til to band som skulle bli favorittbanda mine gjennom hele 90-tallet, nemlig Faith No More og Suicidal Tendencies. Skal heller ikke drive med historieforfalskning – jeg var også blodfan av Guns ´n´Roses. Begynte også da å samle opp katalogene til AC/DC, Kiss og Sex Pistols (jada, Malcolm McLaren har utgitt ti-talls med live, rare og det ene og det andre). Som du ser, var jeg aldri på Grunge kjøret. Veldig stolt av det! Brodern likte Britpoppen, så jeg slapp å kjøpe det, men hadde vel ikke noe glede av de banda før endel år senere.

Nå har jeg bare toucha overflaten på populærmusikken jeg har kjøpt. Jeg har kjøpt mye rar musikk opp igjennom åra. Jeg er kompetent til å ha seriøse historiske musikksamtaler med folk som har peiling!

Men dette skulle handle om Norsk musikk. Min aller første norske cd kjøpte jeg i kjelleren på Akers Mic i Oslo. Go-Go Gorilla. Den ble kjøpt av og signert av Alex Rosén som faktisk var på jobb bak kassa! Husker jeg syntes situasjonen var pinlig, selv om jeg syntes Alex var en av de kuleste folka jeg visste om den gangen (!)

Musikkanmelderen

Når jeg leser en anmeldelse av en skive eller konsert, blir jeg som regel litt småkvalm. Mange musikkanmeldere, er dessverre noen tullinger og er ofte mer opptatt av nåværende trender og ei heller ser hva musikken er myntet på eller for. Slikt irriterer meg. Det er veldig typisk av en musikkanmelder å slakte skiver som er myntet på 19 år gamle jenter og full pott til skranglerock som interesserer tre damer på 27, som sitter i bakgården på Mono. Førstnevnte skive vil selge millioner, mens sistnevnte noen tusen. Og du kan slenge på 200 ekstra eksemplarer hvis de blir booka til Øya. Musikkanmelderens virke er sprøyt! Alle folk har forskjellig smak. Enten liker du drittmusikk eller bra musikk. Ikke noe poeng å nyansere noe mer enn det, er det vel?

Jeg synes de beste norske skivene er..

Ja, dette er en kjapp liten liste fra 1-10 hvor jeg også har skrevet en liten historie om hva slags forhold jeg har til bandet. Kom gjerne med tilbakemeldinger i kommentarfeltet..

Raga Rockers – Til helvete med Raga Rockers.

Hvis jeg ikke husker feil, mener jeg at denne skiva fikk fullstendig slakt av norske musikkanmeldere. 1997 er året den beste norske skiva kom (mener jeg). Og ja, med norsk vokal også! Dette året, brydde ingen seg om rock. Uten tvil også den sterkeste Raga skiva gjennom tidende. Best lyd og bra låter som fenger! Hugo måtte forøvrig låne Raga katalogen min en gang, så han og Michael fikk brent skivene til eget bruk for endel år siden. Ganske spesielt i grunn! Raga, er vel kanskje det bandet jeg har sett flest ganger live oppgjennom årene også. Senest på fredag. Vanligvis når jeg er på konsert, står jeg gjerne ved mixern og smånikker litt frem og tilbake på hode. På Raga, liker jeg å stå et stykke foran med en øl i hver hånd.

Turbonegro – Apocalypse Dudes.

Love it, or hate it. Mange er nok enige her at dette er en av Norges beste skiver (Stein Østbø i VG, er nok ikke enig). Denne skiva enten digger du, eller hater du. Sånn er det! Men at dette er skiva som har betydd mest for eksport av Norsk rock, tror jeg neppe noen kan motsi. Uten tvil en skikkelig fet skive! Turboneger så jeg første gang live, natt til 1. mai i 1995 i Drammen. Det eneste norske bandet jeg liker som jeg aldri personlig har møtt, prata og/eller festa med.

Gluecifer – Basement Apes.

Round and round er en låt på denne skiva som ikke høres veldig norsk ut. En av de kuleste låtene jeg veit om! Men hadde selvfølgelig aldri passa seg som en singel, tror jeg for det. Vokalist Frithjof hadde muligens en altfor smart humor. Mens Turbonegro har hatt promp og tiss på agendaen, har Gluecifer alltid båret et preg av at gutta har gått noen år lenger på skolen. Men det er jo ikke alltid sånn at det er de smarte, folk vil ha. Gluecifer la dessverre opp for noen år siden.

Madrugada – Grit

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg generelt er noen stor fan av Madrugada. Det blir til tider for kjedelig. Men når det kommer til Grit fra 2002, er jo dette virkelig en kul skive. Bra spennvidde i låtene. Gitarist Robert møtte jeg noen ganger. Det som slo meg, husker jeg, var hvor ekstremt hyggelig fyr han var. Det var med andre ord trist når han døde i 2007.

WE – Smugglers

Et merkelig band, egentlig. Men jeg tror det er derfor det blir så bra! Psykedelisk til tider også. Live er WE energiske og vokalist Thomas er fargerik på scenen. Smart rock! Anbefales på det sterkeste til de som ikke har vært borti dette bandet før.

The yum yums – Sweet as candy

Ja, dette er litt high school rock! En litt pinlig historie, da jeg satt i bilen med en kompis Daniel som tidligere var lysmann for Gluecifer og bassisten, Stig fra Gluecifer og tidligere The Yum yums. Daniel klarte aldri helt å stoppe og snakke om hvor stor fan jeg var av The Yum Yums. Stig som forøvrig var tidligere medlem svarte noe sånt som «jøss, finnes det?». Denne skiva her, er egentlig ganske nydelig!

Backstreet girls – Hellway To High

For kun noen uker siden satt jeg plutselig på Lauritz i Drammen og drakk øl med Bjørn fra BSG. Nevnte for han at denne skiva var en sterk skive. Han var enig, enten om han var hyggelig eller mente det, er uvisst. BSG og mitt gamle band Dead Sheriff var tidligere utgitt på samme selskap i Norge. BSG er Norges svar på AC/DC.

Donkeyboy – Caught In A Life

Kommer ikke foruten lenger. Donkeyboy er fra Drammen og derfor har jeg i første omgang tatt meg tid til å sette meg inn i dette. Det viste seg å være verdt det. Dette er en bra skive. Husker Espen Berg kom bort til meg på byen i Oslo for noen år siden og sa han hadde begynt å jobbe med et Drammensband. Resultatet og suksessen ble jo helt sinnsykt. Lykke til videre, gutta!

ARK – Burn The Sun

Ja, denne skiva låter litt Jazz-metall noen ganger. Men Jørn Lande har så tøff vokal, at denne fortjener sin plass her på lista. Ikke at skiva har de sterkeste låtene og det blir veldig klissete 80-tallet noen ganger, men det er jo virkelig en gjeng med flinke musikere her. Låter jo helt konge denne!

Span – Mass Distraction

Span skulle på en måte bli svære de. Platekontrakt med Island Records i England og greier. Synes på mange måter at dette albumet er litt undervurdert. Her er det mange sterke låter. Skiva her låter polert rock og har fengende refreng. Har hatt og vært på ganske mange nachspiel på Union Scene oppgjennom årene. Nachspiel med Span i 2005, kommer høyt opp på lista over bra nach!

Som du skjønner, har jeg ikke fulgt med på hva som rører seg i norsk musikk de siste par årene. Så kom med forslag her på hva jeg bør sjekke ut, er du snill!

Det var altså topp 10 norsk musikk. Tror ikke jeg kommer til å lage noen topp 10 liste over alle skivene i verden som jeg liker. Jeg tror ikke at jeg er i psykisk stand til det. Bottom line, er den at ingen av disse skivene ville kommet på denne listen. Kanskje ikke til og med på en topp 100 liste en gang (?)